Hvis hele familien din døde, hvordan hadde du taklet det? Hadde du stukket av og bodd et annet sted?

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

Denne mannen mistet familien sin. Og han valgte å bo alene i villmarken med hundene sine. 
 

Kunne du gjort det samme hvis alt gikk til helvete?

Anonymkode: bec07...0f7

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

Hadde tatt selvmord 

Anonymkode: 7b071...aa2

[Gidavmeg 1 159 4 380]

Er innflytter, hadde nok flyttet hjem om alt gikk til helvete

[Maskinfører 11 096 8 588]

Har bare min far igjen så jeg får vel bo til jeg bæres ut i hvit enebolig med en blomsterkvast på taket 🙂 

[Anonymburker 7 264 13 847]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde tatt selvmord 

Anonymkode: 7b071...aa2

Ja, jeg lever egentlig bare for dem.

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

1 minutt siden, Anonymburker said:

Ja, jeg lever egentlig bare for dem.

Jeg og

Anonymkode: 7b071...aa2

[Hareena 613 1 520]

Man må bare ta det som kommer, stå i det, hente fram styrker man ikke trodde man hadde. Søke framover etter lyset i enden av tunnelen og framfor alt, tro at det finnes.

Jeg ville klart meg, skadeskutt, men ikke uten håp.

[Warrior 7 259 14 072]

Det er en fæl tanke og jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det. Umulig å si. Hadde jo fortsatt hatt vennene mine og selvfølgelig trengt de rundt meg. Hadde sikkert grått og grått og aldri blitt helt meg selv igjen.

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

Har ingen, trenger ingen.

Anonymkode: df621...d62

[Hippogriff 2 406 10 560]

Nei, kan ikke helt se hva i verden som skulle gjøre det verd å fortsette etter å ha mistet alle mine nærmeste. Men med en stor familie skal det godt gjøres at det blir noe mer enn en rent hypotetisk problemstilling. 

Endret 18. mars av Hippogriff

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

Hadde jobbet meg i hjel.. 

Anonymkode: 8ac21...0a0

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

Foreldrene mine kommer jo til å dø, de er 80 nå og uansett kommer alles foreldre til å dø. Mannen min kan gå fra meg når som helst, det er sånn livet er. Man må kunne klare seg alene, kjære vene. 

Hva slags bakgrunn har man hvis man ikke kan klare seg alene? Man har ansvar for eget liv. 

Anonymkode: 3cb60...e12

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

Det har allerede skjedd, ser ikke behovet for å flytte til Sibir av den grunn. Livet er mer enn familie, og man kan også ha det bra alene. Husk at mange eldre har mistet både hele sin familie, og de fleste de noen gang kjente. 

Anonymkode: 0670c...426

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

Å være alene etter en tragedie da blir du iallfall deppa. Bedre å være omringet av folk og lage så travelt program at du ikke har tid å verken føle eller tenke.

Anonymkode: 8ac21...0a0

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Å være alene etter en tragedie da blir du iallfall deppa. Bedre å være omringet av folk og lage så travelt program at du ikke har tid å verken føle eller tenke.

Anonymkode: 8ac21...0a0

Uenig, jeg ønsket ikke å være omgitt av folk. Tror heller ikke det er lurt å ikke la seg selv tenke og føle. Men folk er jo forskjellige. 

Anonymkode: 0670c...426

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

Jeg kan ikke skjønne at jeg på noe tidspunkt skulle hatt det bedre inne i skogen i Sibir enn i den koselige leiligheten min.  

Anonymkode: 3cb60...e12

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

Nei, jeg hadde blitt mer avhengig av vennene mine. 

 

Anonymkode: d4773...326

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

Tror jeg hadde blitt veldig opptatt av alt det praktiske. Arv, bolig, lån, begravelse - rare detaljer som hvilket pålegg på snittene 

Så hadde nok sorgen tatt meg 15 år senere

Traumer er en rar ting

Anonymkode: 4dc7a...429

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg kan ikke skjønne at jeg på noe tidspunkt skulle hatt det bedre inne i skogen i Sibir enn i den koselige leiligheten min.  

Anonymkode: 3cb60...e12

Nei men kanskje Nordmarka?

Anonymkode: bec07...0f7

[AnonymBruker 10 690 183 22 725 299]

Jeg har mistet alle så nær som en sønn i slutten av tenårene.
Fortsetter livet mitt ganske likt, med en travel jobb, en fin eiendom og det å følge opp dette litt ensomme "barnet".
Er ganske introvert, så har ikke mange venner, men en håndfull solide og pålitelige. Har mye kontakt med min eks svigerfamilie. Tenker at det er verdifullt for sønnen, å ha kontakt med tanter, onkler og søskenbarn.

En periode følte jeg meg skremt av å ha blitt så alene. Nå er jeg komfortabel.

Anonymkode: 51c7d...d20