Gå til innhold

Hvis hele familien din døde, hvordan hadde du taklet det? Hadde du stukket av og bodd et annet sted?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Denne mannen mistet familien sin. Og han valgte å bo alene i villmarken med hundene sine. 
 

Kunne du gjort det samme hvis alt gikk til helvete?

Anonymkode: bec07...0f7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har bare min far igjen så jeg får vel bo til jeg bæres ut i hvit enebolig med en blomsterkvast på taket 🙂 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde tatt selvmord 

Anonymkode: 7b071...aa2

Ja, jeg lever egentlig bare for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonymburker said:

Ja, jeg lever egentlig bare for dem.

Jeg og

Anonymkode: 7b071...aa2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Man må bare ta det som kommer, stå i det, hente fram styrker man ikke trodde man hadde. Søke framover etter lyset i enden av tunnelen og framfor alt, tro at det finnes.

Jeg ville klart meg, skadeskutt, men ikke uten håp.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Warrior

Det er en fæl tanke og jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det. Umulig å si. Hadde jo fortsatt hatt vennene mine og selvfølgelig trengt de rundt meg. Hadde sikkert grått og grått og aldri blitt helt meg selv igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen, trenger ingen.

Anonymkode: df621...d62

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kan ikke helt se hva i verden som skulle gjøre det verd å fortsette etter å ha mistet alle mine nærmeste. Men med en stor familie skal det godt gjøres at det blir noe mer enn en rent hypotetisk problemstilling. 

Endret av Hippogriff
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine kommer jo til å dø, de er 80 nå og uansett kommer alles foreldre til å dø. Mannen min kan gå fra meg når som helst, det er sånn livet er. Man må kunne klare seg alene, kjære vene. 

Hva slags bakgrunn har man hvis man ikke kan klare seg alene? Man har ansvar for eget liv. 

Anonymkode: 3cb60...e12

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har allerede skjedd, ser ikke behovet for å flytte til Sibir av den grunn. Livet er mer enn familie, og man kan også ha det bra alene. Husk at mange eldre har mistet både hele sin familie, og de fleste de noen gang kjente. 

Anonymkode: 0670c...426

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å være alene etter en tragedie da blir du iallfall deppa. Bedre å være omringet av folk og lage så travelt program at du ikke har tid å verken føle eller tenke.

Anonymkode: 8ac21...0a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Å være alene etter en tragedie da blir du iallfall deppa. Bedre å være omringet av folk og lage så travelt program at du ikke har tid å verken føle eller tenke.

Anonymkode: 8ac21...0a0

Uenig, jeg ønsket ikke å være omgitt av folk. Tror heller ikke det er lurt å ikke la seg selv tenke og føle. Men folk er jo forskjellige. 

Anonymkode: 0670c...426

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke skjønne at jeg på noe tidspunkt skulle hatt det bedre inne i skogen i Sibir enn i den koselige leiligheten min. :ler: 

Anonymkode: 3cb60...e12

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nei, jeg hadde blitt mer avhengig av vennene mine. 

 

Anonymkode: d4773...326

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde blitt veldig opptatt av alt det praktiske. Arv, bolig, lån, begravelse - rare detaljer som hvilket pålegg på snittene 

Så hadde nok sorgen tatt meg 15 år senere

Traumer er en rar ting

Anonymkode: 4dc7a...429

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg kan ikke skjønne at jeg på noe tidspunkt skulle hatt det bedre inne i skogen i Sibir enn i den koselige leiligheten min. :ler: 

Anonymkode: 3cb60...e12

Nei men kanskje Nordmarka?

Anonymkode: bec07...0f7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mistet alle så nær som en sønn i slutten av tenårene.
Fortsetter livet mitt ganske likt, med en travel jobb, en fin eiendom og det å følge opp dette litt ensomme "barnet".
Er ganske introvert, så har ikke mange venner, men en håndfull solide og pålitelige. Har mye kontakt med min eks svigerfamilie. Tenker at det er verdifullt for sønnen, å ha kontakt med tanter, onkler og søskenbarn.

En periode følte jeg meg skremt av å ha blitt så alene. Nå er jeg komfortabel.

Anonymkode: 51c7d...d20

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...