I går gjorde jeg det slutt med samboer.

[AnonymBruker]

Han ville vært dum om han giftet seg med deg fordi du presset ham til det. Du har jo vist, og viser igjen nå, at det er ikke ham du vil ha, men giftemålet. Grunnen til at han ikke giftet seg med deg er sannsynligvis fordi han fikk avsmak på hele greia over hvordan du har forholdt deg til det.

Anonymkode: 9150f...115

[Ulla Ullsokk]

Det er jo neppe kun giftemålet, dette høres ikke ut som en fyr som viser sin kjærlighet. Hvis han hadde vært flink til det, men bare ikke ville gifte seg av prinsipp, så tviler jeg på at TS hadde gått! Men hun får tydeligvis ingen av delene, og sitter med følelsen av å ikke være elsket og bra nok, og det er ikke noe man bør velge å leve i! Det gjør ikke barna en tjeneste at foreldrene er distanserte og mor føler seg ensom og trist!

Men jeg tenker også at det godt kan være at han elsker henne over alt, bare at han ikke klarer å vise det. Oppveksten hans kan forklare mye. Derfor lurer jeg på om dere har vært i terapi? Kanskje en tur til familievernkontoret faktisk kan redde dere? For det høres jo ut som om du egentlig vil være sammen, bare du hadde visst at han elsket deg? 
Noen mennesker er dessverre helt låst, og kanskje ser han familien han elsker smuldre opp uten at han klarer å gjøre noe. Da er det synd på han, men det er jo umulig å komme igjennom til sånne folk hvis de ikke kjemper LITT med seg selv, da gir man opp og alle taper.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han ville vært dum om han giftet seg med deg fordi du presset ham til det. Du har jo vist, og viser igjen nå, at det er ikke ham du vil ha, men giftemålet. Grunnen til at han ikke giftet seg med deg er sannsynligvis fordi han fikk avsmak på hele greia over hvordan du har forholdt deg til det.

Anonymkode: 9150f...115

Du høres ikke ut som en som kommuniserer så godt med evnt partnere, er du er sånn som går i forsvar og ofte havner i konflikter?

Anonymkode: 4827c...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er mange som ikke ønsker å gifte seg og det trenger ikke å ha noe som helst med kjærlighet å gjøre. Er nok mange som ikke ønsker å gifte seg som kanskje elsker partner høyere enn noen av de som velger å gifte seg… et giftemål er for meg ikke viktigere enn å få være sammen med mannen jeg elsker og som elsker meg ❤️

Anonymkode: dcad4...fa0

Hvis det betydde så mye for min partner hadde jeg aldri nektet giftemål. Han var jo ikke prinsipielt imot det en gang siden det var et tema i begynnelsen. 

Anonymkode: 6821c...fc5

[Drizzt]

En mulighet er at dere finner noe å leie - en liten leilighet eller hybel. Så bytter dere på hvem som bor der og hvem som bor hjemme med barna slik at dere slipper å bo sammen, men barna slipper å bytte hjem.

Et vennepar av meg gjorde det av hensyn til barna som er små og ikke skal flytte fra hus og bytte skole. Ikke minst fordi de ikke har råd å kjøpe stor nok bolig hver for seg med plass til barna også.

Så av praktiske grunner kan den ene ha fastadresse i hjemmet, den andre i den andre boligen (det er nok med en hybel siden det blir bare 1 person boende der). Så deler dere 50-50 leieutgiftene til hybelen. 1 uke her, 1 uke der. 

Mine venner skal holde på med dette i 5-6 år til fram til begge barna er ferdige på barneskolen og gått over til ungdomsskole.

[AnonymBruker]

Jeg håper dette var nøye gjennomtenkt. Jeg har også en mann som kan vere/er dårlig på kommunikasjon. Vi er riktignok gift, men akkurat det er ikke så viktig for meg.

Poenget mitt er : de gangene jeg kan bli litt irritert på manglende kommunikasjon eller ulike hodninger, så spør jeg meg selv hva er positivt og hva er negativt. Jeg både vet og ser at der er så mye som er positivt, selv om jeg kan bli irritert over den ene tingen som er negativt. 

Har du prøvd å lage noe god mat og dele litt vin etter ungene er lagt, og sette dere ned og snakke om hvordan du/dere føler det. Sette noen regler for diskusjonen sånn at den ikke blir usakelig?

Jeg tror nok helt sikkert det skal bli veldig tøft å vere alenemor for tre barn, og datingmarkedet har endret seg mye og blitt fryktelig overflatisk. Gresset er i mange tilfeller ikke grønnere på den andre siden.

lykke til. 

 

Anonymkode: db1e1...d31

[AnonymBruker]

Jeg frykter du har gjort en tabbe, ts. Gresset er ikke grønnere på den andre siden. 
 

Du har ødelagt en familie, tre barn har fått hele sin tilværelse snudd på hodet. Fordi dere ikke gifter dere? Hvorfor kan dere ikke ha der fint som samboere? Hva er viktigst for deg? En ring på fingen eller et godt liv som en familie?

Anonymkode: 576f5...903

[Btw]

On 3/4/2023 at 8:24 AM, AnonymBruker said:

Vi har tre barn sammen, vært sammen i ørten år. I starten snakket han om bryllup og giftermål. Gjennom årene har vi snakket om det flere ganger, mot slutten (det siste året). har vi (jeg) snakket om sorg, bitterhet og distansering. I går gjorde vi (jeg) det slutt. 

Jeg leste i en tråd om et par jeg kunne sammenligne oss med. Ville fri selv, vanskelig å få i prat rundt temaet, snakket om bryllup i starten osv. I den tråden var det noen som sammenlignet ekteskap med å flytte. Hvis min partner ønsket å flytte, og jeg skjønte at det betydde veldig mye for ham (noe som har skjedd), så ville jeg absolutt ha flyttet hvis ikke jeg hadde veldig sterke argumenter for hvorfor vi ikke skulle flytte. Dette kan jo også vises i veldig mange andre situasjoner. Fordi for ham betyr det ikke så mye, men siden det ikke er viktig for ham så gidder han ikke. Av prinsipp. 

Anonymkode: 0a96c...8c0

Merker du dette i hverdagen med ham? 

Hadde også en eks som nedsnakket ekteskap på samme måte. Selv om vi hadde det bra på noen område, så merket jeg at det var mindre engasjement, romantikk og at jeg var ikke  en prioritering for ham i sammenlikning med hvordan mine gifte kollegaer prioriterte sine koner. 

Eksempel,mine gifte kolleager som også var veldig flinke og dedikerte i jobben sin sjekket alltid mobilen sin for å før de drar fra jobb for å se om sin kone trenger noe fra butikken. Den ene sov med fitbit som vekkeklokke for å ikke vekke opp sin kone (som var hjemmeværende) når han skal tidlig opp på jobb. Han var også villig til si opp jobben sin dersom han ikke kunne være sammen med kona. En slik nærheten av dedikasjon fikk jeg aldri av eksen. Aldri blomster, kvier seg for å kjøpe gaver, planlagt aldri ferie, ofte sur hvis jeg ber om noe. Nedstemt fyr egentlig. Min eks satt alltid jobben foran fra morgen til kveld til og med på ferie.

Har derfor inntrykk at menn som ønsker å gifte seg har en mer positiv tilnærming til forpliktelse, er mer ansvarlig og prioriterer kjærligheten. Du slipper også den negativ preiken "50% skiller seg bla bla" liksom oddsen for brudd er mindre når man hver dag indirekte gir utrykk for at man ikke ønsker å leve med vedkommende livet ut.

Når du har 3 barn så skjønner jeg at det kan bli vanskelig. Så lenge det ikke er krangling så villet jeg holdt sammen fram til barna er store og mer selvstendige. 

Endret 7. mars 2023 av Btw

[AnonymBruker]

Men var kjærligheten der?

Handler dette egentlig kun om giftemål….?

Eller er det usikkerheten på om det finnes følelser og kjærlighet der som gnager?

For det finnes nok av dem som blir sammen med en kvinne av bekvemmelighetsgrunner. Enkel tilgang til sex og omsorg. Billigere leveutgifter. Hjelp i huset.

Som også lar henne få barna hun ønsker seg, for å holde på henne. Fordi det er så greit å ha en kvinne i huset.

Men uten at de egentlig elsker denne personen, eller ønsker å knytte seg formelt sammen.

Selv om de kan prate løst om giftemål i starten, for å få henne på kroken.

Så går de egentlig hele tiden og er åpen for at noe bedre kan dukke opp, og har ikke egentlig sterke følelser for personen de bor med.

 

Anonymkode: 90467...08a

[Ulla Ullsokk]

Til dere som sier at gresset ikke er grønnere: 

Gresset er ofte grønnere. Mitt ble mye grønnere og det gjelder både søster og venninner.

Det er ikke ALLTID grønnere, men ofte!

Man skal ikke være ulykkelig og trist og bli syk i kroppen av det, av frykt for at gresset ikke er grønnere! Er det vissent der du er, og du har vannet og vannet, så er det ikke mye vits i å bli.

Men akkurat i TS sitt tilfelle, som faktisk virker som om hun elsker fyren, så håper jeg de kan få hjelp med vanningen. Funker det ikke, så må man jo redde siste rest av livsglede og gå! Bare det at hun allerede føler seg bedre betyr at det var riktig å gjøre noe drastisk. Frigjøre seg, stå opp for seg selv! Klart det føles bra oppi sorgen!

Klem til ts❤️

[AnonymBruker]

Det finnes menn som bare er sammen med en kvinne av praktiske årsaker, uten at de egentlig elsker henne. Og de tolererer henne kun så lenge det ikke kreves noe av ham, og han får oppfylt sine behov. Hennes behov er automatisk bare "mas" og en plage, for de elsker henne egentlig ikke. Og slik som det finnes kvinner som bare vil finne seg en hvilken som helst mann de kan få barn med, så finnes det også menn som er likedan. At en mann eller kvinne "tross alt fikk barn med deg" trenger ikke være en erklæring for noe som helst som har med kjærlighet å gjøre..

I TS sitt tilfelle høres det ut som om giftemålet ikke er det eneste problemet, det virker som om hun rett og slett er utsultet på ekte kjærlighet og omtanke. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, nei, men det er heller ikke noen vits i å bli værende et sted hvor gresset er fullstendig svidd og aldri kan gro uansett hva man gjør.

Anonymkode: 5a129...82d

[AnonymBruker]

Ulla Ullsokk skrev (3 timer siden):

Det er jo neppe kun giftemålet, dette høres ikke ut som en fyr som viser sin kjærlighet. Hvis han hadde vært flink til det, men bare ikke ville gifte seg av prinsipp, så tviler jeg på at TS hadde gått! Men hun får tydeligvis ingen av delene, og sitter med følelsen av å ikke være elsket og bra nok, og det er ikke noe man bør velge å leve i! Det gjør ikke barna en tjeneste at foreldrene er distanserte og mor føler seg ensom og trist!

Men jeg tenker også at det godt kan være at han elsker henne over alt, bare at han ikke klarer å vise det. Oppveksten hans kan forklare mye. Derfor lurer jeg på om dere har vært i terapi? Kanskje en tur til familievernkontoret faktisk kan redde dere? For det høres jo ut som om du egentlig vil være sammen, bare du hadde visst at han elsket deg? 
Noen mennesker er dessverre helt låst, og kanskje ser han familien han elsker smuldre opp uten at han klarer å gjøre noe. Da er det synd på han, men det er jo umulig å komme igjennom til sånne folk hvis de ikke kjemper LITT med seg selv, da gir man opp og alle taper.

Du har rett. Jeg husker ikke sist han sa han elsket meg uten at jeg ba ham om å vise meg mer affeksjon, først. Sjeldne omganger i senga handler utelukkende om ham. Han kysset meg ikke god natt på eget initiativ. 

Jeg har spurt om parterapi (eller, turde vel ikke si terapi el gang, brukte ordet samtale), på familievernkontoret, men det ble kontant avvist. Jeg maste ikke mer om det. 

En ting jeg kjenner inn i margen, er at jeg vil være sammen med ham. Men jeg orker ikke den følelsen av utilstrekkelighet lenger. Og jeg skal være ærlig å si at jeg også føler meg ført bak lyset. Han sa han ville gifte seg med meg. Han sa han ville være den som fridde. Men nå skal jeg glemme det. Nå skal jeg være fri for den følelsen. 

Det er mange stygge kommentarer i tråden nå. Jeg fortjener de kanskje. Men jeg velger å late som at jeg ikke gjør det. Jeg skal uansett ikke ut på markedet igjen. Jeg kjenner min markedsverdi, og ei som nærmer seg 40 med tre barn på slep og middels lønn er ikke noe catch. Og jeg vil dessuten heller være alene nå. 

Jeg vet jeg potensielt skaper traumer for barna mine for en "ring på fingeren". Det sykeste er at jeg hadde tenkt at jeg aldri skulle tillate at noe sånn skjedde. Men nå så kjenner jeg at jeg må sette meg selv først for å kjenne på noe som helst glede i livet. Tråden i går bekreftet det jeg hadde snakket med ham om bare minutter før jeg leste tråden. - han er egoistisk, og jeg holder det ikke ut lenger. Jeg forsøkte en siste gang å kommunisere mine følelser, behov og min utrolig store sorg. 

Og jeg ble avvist. Da er det over. 

Anonymkode: 0a96c...8c0

[AnonymBruker]

Ulla Ullsokk skrev (2 timer siden):

Til dere som sier at gresset ikke er grønnere: 

Gresset er ofte grønnere. Mitt ble mye grønnere og det gjelder både søster og venninner.

Det er ikke ALLTID grønnere, men ofte!

Man skal ikke være ulykkelig og trist og bli syk i kroppen av det, av frykt for at gresset ikke er grønnere! Er det vissent der du er, og du har vannet og vannet, så er det ikke mye vits i å bli.

Men akkurat i TS sitt tilfelle, som faktisk virker som om hun elsker fyren, så håper jeg de kan få hjelp med vanningen. Funker det ikke, så må man jo redde siste rest av livsglede og gå! Bare det at hun allerede føler seg bedre betyr at det var riktig å gjøre noe drastisk. Frigjøre seg, stå opp for seg selv! Klart det føles bra oppi sorgen!

Klem til ts❤️

Takk for vise ord, og takk for din klem ❤️

Anonymkode: 0a96c...8c0

[AnonymBruker]

Vi har vært samboere i over 20 år. Har barn sammen.

Jeg ønsker ikke å gifte meg. Har aldri ønsket det. Husker jeg på ungdomsskolen tenkte at jeg ikke ville. Jeg er ikke kristen, så kirken er uaktuelt, og å signere på et papir på rådhuset gir meg ingenting. Vi har forøvrig samboerkontrakt osv i orden.

Jeg vil ikke ha noen annen mann. Jeg vil ha min samboer. Han har foreslått giftemål, men jeg har sagt nei. Så egentlig mener du at han skulle gått fra meg da? 

Anonymkode: 8cffb...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi har vært samboere i over 20 år. Har barn sammen.

Jeg ønsker ikke å gifte meg. Har aldri ønsket det. Husker jeg på ungdomsskolen tenkte at jeg ikke ville. Jeg er ikke kristen, så kirken er uaktuelt, og å signere på et papir på rådhuset gir meg ingenting. Vi har forøvrig samboerkontrakt osv i orden.

Jeg vil ikke ha noen annen mann. Jeg vil ha min samboer. Han har foreslått giftemål, men jeg har sagt nei. Så egentlig mener du at han skulle gått fra meg da? 

Anonymkode: 8cffb...037

Det blir ikke det samme, dere har vært ærlige hele veien om at dere ikke ønsker giftermål. 

Ts sin eksmann har lurt ts over lang tid og sagt at de skal gifte seg. 

Men ja, min personlige mening er at din samboer burde finne seg et skikkelig kvinnfolk som ønsker å gifte seg. 

Anonymkode: fc69b...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi har vært samboere i over 20 år. Har barn sammen.

Jeg ønsker ikke å gifte meg. Har aldri ønsket det. Husker jeg på ungdomsskolen tenkte at jeg ikke ville. Jeg er ikke kristen, så kirken er uaktuelt, og å signere på et papir på rådhuset gir meg ingenting. Vi har forøvrig samboerkontrakt osv i orden.

Jeg vil ikke ha noen annen mann. Jeg vil ha min samboer. Han har foreslått giftemål, men jeg har sagt nei. Så egentlig mener du at han skulle gått fra meg da? 

Anonymkode: 8cffb...037

Nei, det er ikke det jeg egentlig mener. Hvor leste du det egentlig? 

Anonymkode: 0a96c...8c0

[AnonymBruker]

Håper du får det bedre TS, giftemålet er nok bare toppen av kransekaken ut fra hvordan forholdet er ellers. 

Jeg har erfaring der forholdet var relativt likt ut fra hvordan du beskriver. Men i motsetning til din sa min ja til å gifte seg. Og gift ble vi, men vet du hva, det ble ikke noe bedre av det. Og da vi ble skilt etter 13 år var det en befrielse. 

Jeg fant meg en annen mann og har aldri følt meg så elsket før. Giftemål var ikke engang viktig for meg lengre. Med eksen var det faktisk mest stas å stå som gift på f.b og ha ring på fingeren. 

Nå er jeg riktignok gift med han jeg traff, men igjen, giftemålet er ikke det som "binder oss sammen" fordi vi er faktisk kjærester og har det veldig bra sammen i hverdagen også. Jeg er "kvalmt" lykkelig etter flere år. ( og håper selvsagt vi aldri tar hverandre for gitt eller at det blir som med eksmannen) 

Håper du får det bedre, og hvem vet, kanskje treffer du en annen en vakker dag når du minst aner det. 

 

Klem💗

Anonymkode: cb453...930

[MrMannmansen]

Du slo opp fordi han ikke ville flytte? 

[AnonymBruker]

Parterapi!

Anonymkode: 12807...6b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2023 den 12.00):

Dette tenker jeg også.

Ondskap. Ren ondskap, å ødelegge tre små barn fordi man ikke har fått en ring på fingeren.

Anonymkode: ecfef...0ec

Skal se han finner seg ny dame å det blir giftemål med henne. Mens TS kommer til å sitte bittert igjen alene.  Å savne eksen.

Anonymkode: babe9...630