I går gjorde jeg det slutt med samboer.

[AnonymBruker]

Vi har tre barn sammen, vært sammen i ørten år. I starten snakket han om bryllup og giftermål. Gjennom årene har vi snakket om det flere ganger, mot slutten (det siste året). har vi (jeg) snakket om sorg, bitterhet og distansering. I går gjorde vi (jeg) det slutt. 

Jeg leste i en tråd om et par jeg kunne sammenligne oss med. Ville fri selv, vanskelig å få i prat rundt temaet, snakket om bryllup i starten osv. I den tråden var det noen som sammenlignet ekteskap med å flytte. Hvis min partner ønsket å flytte, og jeg skjønte at det betydde veldig mye for ham (noe som har skjedd), så ville jeg absolutt ha flyttet hvis ikke jeg hadde veldig sterke argumenter for hvorfor vi ikke skulle flytte. Dette kan jo også vises i veldig mange andre situasjoner. Fordi for ham betyr det ikke så mye, men siden det ikke er viktig for ham så gidder han ikke. Av prinsipp. 

Anonymkode: 0a96c...8c0

[AnonymBruker]

Ja, jeg skulle si at dette er en sorg for meg. Vi kommer ikke til å være en familie for alltid. Jeg har tatt et valg som kommer til å påvirke hele min fremtid i stor grad. 

Så vidt jeg har forstått er vi enige om å fortsette å bo sammen en stund (vanskelig å vite egentlig, han er ordknapp), på grunn av barna. Med det rentenivået som er nå, så har vi uansett labre utsikter for å få kjøpt noe hver for oss med ok standard og plass til tre barn. Vi krangler ikke og bor allerede på hvert vårt rom. Så det å holde ut til yngste har begynt på skolen iallefall, og så ta det litt etter litt derfra. Håper dette ikke er verdens største mistak. 

Anonymkode: 0a96c...8c0

[AnonymBruker]

Hvordan tok han det? Ble han overrasket?

Anonymkode: 405e7...26e

[AnonymBruker]

Nei, han virker egentlig litt likegyldig. Han må jo ha forstått at det har gått den veien, når jeg har gitt uttrykk for mine følelser rundt dette. Heller ikke da har jeg fått noe særlig respons. 

Han har iallefall ikke noe å si til meg, sier han. 

I dag drikker vi kaffe og ser på mobilen. Ungene ser på tv, men snart må dagen begynne. Han svarer kort når jeg forsøker å svare vanlig. Tror han er sur på meg. Hvis dette fortsetter er det kanskje lettere å ta med ungene å flytte, hvis man ikke klarer å bo med hverandre og være en familie selv om vi ikke skal kalle oss kjærester lenger. 

Får gi ham litt tid. 

Anonymkode: 0a96c...8c0

[AnonymBruker]

vær intensivt på utkikk etter noe ihvertfall. Å bo sånn høres destruktivt og uholdbart ut 

Anonymkode: 45946...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

vær intensivt på utkikk etter noe ihvertfall. Å bo sånn høres destruktivt og uholdbart ut 

Anonymkode: 45946...f69

Ja, iallefall for ungenes del. Jeg føler jeg allerede har levd et liv med store restriksjoner på hvilke samtaleemner som har vært greit å ta opp (ikke at han blir sur altså, mer bare ignorerer/lar være å svare/snakker det bort). Kunne sikkert klart et par år til, men da måtte det jo vært fordi det var til det beste for ungene. 

Nå opplevde jeg nettopp en ting som gjør meg sikker på at han iallefall har tatt til seg det vi snakket om i går kveld, og at vi ikke er kjærester lenger. Han dro ut for å løpe, sa ikke i fra om at han skulle på joggetur før jeg spurte. Tenker at det får være greit, og skjønner nå hvorfor han ikke svarte på spørsmål om vi skulle finne på noe med det yngste barnet vårt i dag. De to andre er med venner. 

Han er jo forelder selv om vi ikke er kjærester, så hadde satt pris på at han sa i fra. Han har jo ikke meldeplikt til meg, men håper det blir et lettere samarbeid etterhvert. 

Nå blir det lange svar fra meg. Sikkert litt vel utleverende også. Jeg tenker at jeg enda ikke har bikka førti, jeg tror kan få et fint liv alene, på tross av økte utgifter. 

Jeg kommer til å savne ham, han er er godt menneske. Men jeg skjønner at dette er det beste for meg. Den sorgen som har fylt hjertet mitt har vært så inderlig og altoppslukende når det kommer til dette, at jeg ikke penger klarer å se på bryllup på TV.  Min ekskjæreste sa i går at det er en følelse og en sorg jeg selv har skapt, som har gjort dette så stort og viktig. Det er helt sikkert sant. Men den er der like fullt. Men jeg kjenner allerede nå at sorgen begynner å slippe. 

Anonymkode: 0a96c...8c0

[AnonymBruker]

Det ble slutt pga ikke giftemål? 

Anonymkode: b9804...f56

[AnonymBruker]

Sorgen slipper etter en dag?

Anonymkode: 64403...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det ble slutt pga ikke giftemål? 

Anonymkode: b9804...f56

 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Sorgen slipper etter en dag?

Anonymkode: 64403...91d

Ja, tenk, så rart? Å ha vært sammen i så mange år, og sorgen over å ikke være elsket høyt nok til at jeg er verdt å å gifte seg med, den er stor. Stor nok til at jeg ikke orker mer. 

Sorgen over å miste ham er enda der. Så det var kanskje litt rart formulert. Men jeg kjenner at det er riktig avgjørelse. Han elsker meg ikke høyt nok til å gifte seg med meg. Da må jeg bare la det ligge. Og akkurat DEN sorgen.... Sorgen over aldri å være bra nok. Nå skal jeg slippe å ha det så vondt mer. Jeg skal slippe å kjenne meg verdiløs. Den begynner å slippe, faktisk. Etter èn dag. 

Anonymkode: 0a96c...8c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Ja, tenk, så rart? Å ha vært sammen i så mange år, og sorgen over å ikke være elsket høyt nok til at jeg er verdt å å gifte seg med, den er stor. Stor nok til at jeg ikke orker mer. 

Sorgen over å miste ham er enda der. Så det var kanskje litt rart formulert. Men jeg kjenner at det er riktig avgjørelse. Han elsker meg ikke høyt nok til å gifte seg med meg. Da må jeg bare la det ligge. Og akkurat DEN sorgen.... Sorgen over aldri å være bra nok. Nå skal jeg slippe å ha det så vondt mer. Jeg skal slippe å kjenne meg verdiløs. Den begynner å slippe, faktisk. Etter èn dag. 

Anonymkode: 0a96c...8c0

Det er mange som ikke ønsker å gifte seg og det trenger ikke å ha noe som helst med kjærlighet å gjøre. Er nok mange som ikke ønsker å gifte seg som kanskje elsker partner høyere enn noen av de som velger å gifte seg… et giftemål er for meg ikke viktigere enn å få være sammen med mannen jeg elsker og som elsker meg ❤️

Anonymkode: dcad4...fa0

[AnonymBruker]

Lykke til ❤️ Etter et samliv over år, er begge deler vanlig: Sorg over å ha satt strek. Og lettelse.

Sorgen kan komme umiddelbart, og for andre slår den ikke til, før andre parter involveres. 

Lykke til 💔

Anonymkode: 845b8...1d9

[AnonymBruker]

Dere har tre barn sammen, men det viktigste for deg er at dere gifter dere?

Anonymkode: ba222...23d

[Høna79]

Er du blitt helt tullerusk? Mannen har fått TRE barn med deg. 
Bare ett barn er jo en mye større forpliktelse til en annen person enn å gifte seg. 

Dette hørtes drama ut. 

[Prikkhild]

Jeg får inntrykk av at det egentlig handler om at du opplever at han ikke viser kjærlighet, ikke viser engasjement og at han er veldig lukket. Og manglende giftemål har blitt som et bevis på dette? Det skjønner jeg jo veldig godt at er vondt for deg.

Det høres ut som om han har gått inn i gamle kjønnsrollemønster hvor han ikke skal vise ømhet og sårbarhet og engasjere seg, og heller ikke ser nødvendigheten av det. Tenk å ikke ha noe å si når du gjør det slutt? Det er ganske ekstremt. Begge dere mister jo familien som den var, det er verdt en respons i det minste.

Nå tolker jeg ut i fra det du skriver, og er ydmyk på det. Men dersom det er noe i det jeg skriver, så hadde jo mye kunnet bli bedre av å gå i terapi. Jeg tror dette handler om han, hans issues og begrensninger for seg selv. Ikke om manglende kjærlighet til deg. Kun manglende evne til å vise det❤️Og det er vondt og ensomt å leve i! 
 

Stor klem til deg!❤️

[Btw]

On 3/4/2023 at 11:14 AM, AnonymBruker said:

Det er mange som ikke ønsker å gifte seg og det trenger ikke å ha noe som helst med kjærlighet å gjøre. Er nok mange som ikke ønsker å gifte seg som kanskje elsker partner høyere enn noen av de som velger å gifte seg… et giftemål er for meg ikke viktigere enn å få være sammen med mannen jeg elsker og som elsker meg ❤️

Anonymkode: dcad4...fa0

Folk som ønsker ikke å gifte seg må gjerne si dette til seg selv, men for de som ønsker det motsatte så henger denne logikken ikke på grep. Hvordan kan man måle kjærlighetsnivået mellom par som gifter seg og de som er samboskap? Den første nevnte har motet til å erklære sin kjærlighet til livet ut samtlig formalisere det. For å slå dette så må jo den siste nevnte paret har gitt donert en nyre til den andre ved behov. 

Hallo! Et giftemål er nettopp å være uber-sammen til livet ut, ikke til den neste beste dukker opp. 

Har også hørt den klassiske " Det er bare et papir". Hvis det er "bare" et papir , hvorfor bare ikke signere det da? 

Hvis det betyr mye for din kjæreste å vise at du elsker vedkommende på denne måten, hvorfor såre dem ved å ta fra dem dette?

Mine damer som ønsker å gifte seg, dere må løpe når dere får servert denne romantiseringen av samboerskap fordi det er alt annet en romantikk!  Det er ikke noe for dere. 

TS, beklager at du må gjennom dette. ❤️

 

Endret 7. mars 2023 av Btw

[AnonymBruker]

Så du gikk fra din samboer fordi du leste en annen tråd på kg som du følte at du kjente deg igjen i?

Jeg tror du har gjort en feil du kommer til å angre på, men lykke til.

Anonymkode: da3aa...dcf

[Btw]

34 minutter siden, Høna79 said:

Er du blitt helt tullerusk? Mannen har fått TRE barn med deg. 
Bare ett barn er jo en mye større forpliktelse til en annen person enn å gifte seg. 

Dette hørtes drama ut. 

Det demonstrerer bare at folk liker å lage barn.

Mange som får barn ved uhell hele tiden. Der er mange barn som har skilte foreldre så dette med å få barn er ikke ekvivalent med forpliktelse eller kjærlighet.

 

Endret 4. mars 2023 av Btw

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere har tre barn sammen, men det viktigste for deg er at dere gifter dere?

Anonymkode: ba222...23d

Dette tenker jeg også.

Ondskap. Ren ondskap, å ødelegge tre små barn fordi man ikke har fått en ring på fingeren.

Anonymkode: ecfef...0ec

[Btw]

On 3/4/2023 at 12:00 PM, AnonymBruker said:

Dette tenker jeg også.

Ondskap. Ren ondskap, å ødelegge tre små barn fordi man ikke har fått en ring på fingeren.

Anonymkode: ecfef...0ec

Man kan også vri den andre veien. Det er onskapfullt å nekte å gifte deg med noen som har født deg tre unger, spesielt når du har nevnt dette før ungene kom. Hvis ikke du ønsker å gifte deg med noen som gjerne vil gifte seg så ikke lag 3 unger med vedkommende. Jævla frekk å late som det var en mulighet når det er faktisk ikke tilfellet. 

Det er også stor forskjell i innsats mellom å presse ut tre unger fra skrittet sitt og signere noe papirer. Et lykkelig par er jo fundamentet for en  lykkelig barndom for ungene, ergo bør man gjør det som trengs for å bevare kjærligheten.

Endret 18. mars 2023 av Btw

[Ulven]

Ta en prat med han i kveld om fordeling av ansvar. Siden han bare dro ut i dag uten å gi beskjed tenker jeg at dere bør sette opp en fordeling som ligner på 50/50 selv om dere fremdeles bor sammen. Det vil bety at den ene har fullt ansvar for barna den ene uken, mens den andre kan trene, være sosial etc. Så bytte. Og vær strikt på at dette gjennomføres slik at du ikke blir den som tar ansvaret for alt.