Vennskapsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et par venninner jeg har i stor grad mistet kontakten med for et par år siden. Pga et valg jeg gjorde som de ikke var enig i. Skal ikke gå inn på hva det var (ikke ulovlig eller noe sånt), men kan si at det er kun de som har reagert så sterkt på det. ingen andre har brydd seg slik som de. Andre har vært positive stort sett . De har jo så klart lov å ha sine egne grenser på ting, men det er bare så trist. 
 

Etter å ha kjent de i nesten 20 år.. det gjør fortsatt vondt selv etter 2 år. Er det mye av samme prosessen man går gjennom ved et kjærlighetsbrudd? På en måte var det mindre intenst, men fortsatt veldig vondt i begynnelsen, sammenlignet med brudd med en kjæreste. Men jeg har aldri savnet en eks så lenge. 
 

Det er ikke 100% uten kontakt, men det har nesten utelukkende vært jeg som har tatt kontakt med de. Og har kun møtt de 1 gang etterpå. 
regner vennskapet som ferdig siden jeg ikke orker mer monolog. 
 

ved nyttår drømte jeg at jeg fikk en klem av hun ene og jeg kunne føle varmen da jeg våknet opp. 
hvorfor savner jeg de fortsatt og hvorfor gjør det fortsatt så vondt.. de er veldig bra mennesker, men har merket at de kan ha litt ekstra bastante meninger om ting. 

Anonymkode: 18148...f8d

[Macro]

Venner og familie består stort satt uansett. Partere kommer og går(selv om man kan tvinge seg til å bli). Venner og familie er valgt uten forelskelseshormon innvolvert, derfor er de mer stabile. Så om du mister de rundt pga kjærlighet, så er det normalt.

 

Om du har tatt et ekstremt valg, altså blitt lidenskaplig opptatt av veganisme, så kan du mistet folk pga det.

 

Om du er aktiv i Forsvaret og alle rundt deg er pasifister, så kan du bli fryst ut pga det.

 

Du må nesten si hvilket valg du har tatt om folk skal hjelpe deg.

[AnonymBruker]

Macro skrev (10 minutter siden):

Venner og familie består stort satt uansett. Partere kommer og går(selv om man kan tvinge seg til å bli). Venner og familie er valgt uten forelskelseshormon innvolvert, derfor er de mer stabile. Så om du mister de rundt pga kjærlighet, så er det normalt.

 

Om du har tatt et ekstremt valg, altså blitt lidenskaplig opptatt av veganisme, så kan du mistet folk pga det.

 

Om du er aktiv i Forsvaret og alle rundt deg er pasifister, så kan du bli fryst ut pga det.

 

Du må nesten si hvilket valg du har tatt om folk skal hjelpe deg.

TS spør jo ikke hvordan få de tilbake. Og valget hennes er irrelevant for å svare omsorgsfullt i den situasjonen hun står i. 

Anonymkode: f21ed...159

[AnonymBruker]

Jeg har mistet noen venner jeg også. Men det var mennesker jeg innser jeg hadde det bedre uten, det dempet sorgen. 

Tenker det er naturlig at du har det vondt med dette. Uavhengig av om du har andre. Du har mistet noen som var viktig for deg og du har i tillegg ikke fått støtte for noe som mest sannsynlig var viktig for deg. 

Støtter deg i å droppe monolog. Kanskje du også innser at det var på tide å gå hver deres veier sånn jeg innså. Hvis ikke aksepter sorgen, sender deg varme tanker ❤️

Anonymkode: f21ed...159

[AnonymBruker]

Jeg mistet hele vennegjengen min på slutten av vgs, og det gjorde veldig vondt i mange år etterpå. Følte jeg mistet en del av identiteten nesten, hadde ikke lengre de samme referansepunktene i livet.

Anonymkode: 846ec...aa2

[AnonymBruker]

Usj, så kjipt TS. Jeg knytter meg ikke så sterkt til folk, så jeg sørger egentlig ikke over slikt. Det jeg sørger over er heller at jeg liksom ikke har noe sosialt "lim" lenger, slik at ikke noen vennskap fester seg.

Anonymkode: 06e09...5aa

[AnonymBruker]

Det gjør kanskje vondt om det kjennes som en avvisning? Avvisning er vondt om det er fra venner, kjærester eller annet. 

Anonymkode: e468a...f1e