Hvordan håndtere det når venner sier dumme ting hele tiden?

[AnonymBruker]

Tar man det opp så blir de sure, jatte man med så må man høre det hele tiden. 

Eksempler: 

- Jeg er så feit.

- Penger er ikke så viktig. (Blakk hver måned, låner penger av venner og har kredittgjeld pga. ferier og sko).

- Jeg lider av depresjon, har fått timer hos psykolog men tar heller antipressiver. 

- Menn vil ha meg kun pga. sex. (Går og har sex med mange menn og syns det frigjørende). 

- Jeg er vegatarianer pga. miljø og dyrevelferd. (Kjører en SUV og reiser 4 ganger i året) 

 

Må man nesten bare skaffe seg nye venner?

Hvor finner man fornuftige ...okay kanskje mye å be om, folk med meninger og handling som samsvarer - finnes de der ute? 

 

Anonymkode: 968f4...2e2

[AnonymBruker]

Del gjerne om du finner det ut. Jeg lurer også på dette. 

Anonymkode: 0f73f...d3c

[AnonymBruker]

Skaff deg nye venner ja. Kanskje du kan møte folk i jobbsammenheng eller i nærmiljøet ditt.

Anonymkode: f58a8...0e5

[Pentagon]

Å finne bra mennesker er vanskelig ja.. 

Neste gang, si hva du mener med en gang, ikke «ta det opp» som om det er så inmari seriøst, bare bli litt mer ærlig om hva du tenker når du hører det de sier. Kanskje de skjerper seg, rundt deg ihvertfall..

[Capazitet]

Sikkert ikke perfekt du heller. Øv deg på toleranse

[AnonymBruker]

Det var også noe å tenke på. Jeg har ikke stilt folk til veggs for sånne ting ting. 

Anonymkode: af950...c51

[AnonymBruker]

Hvis du ikke tåler noe av dette bør du heller være venneløs ellers finner du noe feil med alle 

Anonymkode: c4c5e...b42

[AnonymBruker]

2 hours ago, Capazitet said:

Sikkert ikke perfekt du heller. Øv deg på toleranse

Er man en idealist eller en idiot som ønsker seg  venner hvor man kan støtte hverandre og løses hverandres problemer i stedenfor å lage sine egne problemer også forventer venner skal være en søppelbøtte for det?  Som feks. være en bank når de har gjort seg selv blakke fordi man har vært liksom  enig i deres utsagn "at penger er ikke så viktig" fordi hvis du tar det opp så får man slengt etter seg kommentarer som du har? 

Skjønner også at man kan bare lyve og si man ikke har penger. Da blir det jo en del løgn etter hvert - altså å lyve rett og slett og tolererer selvdestruktive handlinger ellers blir så bli man kjeftet på og bli vennerløs? Vanskelig å se hva som skal til for å ha et godt venneskap her.

Anonymkode: 968f4...2e2

[AnonymBruker]

4 hours ago, Pentagon said:

Å finne bra mennesker er vanskelig ja.. 

Neste gang, si hva du mener med en gang, ikke «ta det opp» som om det er så inmari seriøst, bare bli litt mer ærlig om hva du tenker når du hører det de sier. Kanskje de skjerper seg, rundt deg ihvertfall..

Pleier ikke å ta det opp, men blir jo sliten av å være en søppelbøtte for alle problemene de fortsetter å lage for seg. 

Anonymkode: 968f4...2e2

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis du ikke tåler noe av dette bør du heller være venneløs ellers finner du noe feil med alle 

Anonymkode: c4c5e...b42

Altså du har mange venner selv og dette er det vanlig at dere må tåle? (Genuint spørsmål) 

Anonymkode: 968f4...2e2

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Del gjerne om du finner det ut. Jeg lurer også på dette. 

Anonymkode: 0f73f...d3c

Prøver 😅.

Pleier ikke å ta det opp, men så blir jeg brukt en cushion for alle problemene som de har laget selv. Tar jeg det opp så får jeg kommentarer "du er så perfekt du". Skjønner ikke faen meg hva de mener med det når det er de som først går til meg med alle problemene sine. 

Prøver å finne ut hva jeg får ut av disse vennskapene fordi fra visse vinkler så høres det som en usunt dynamikk. Jeg er altså ikke den typen som ber om hjelp med problemene - låner aldri penger fra venner, ringer nesten aldri til dem ved sammenbrudd (har ikke problemer med å dele om det selvfølgelig, men ikke ved krisehåndtering). Om jeg ventilerer til venner om problemer så er det fordi jeg prøver å løse dem selv, og jeg løser dem til slutt for å slippe sutre om de samme problemstillingene hele tiden fordi jeg skjønner jo at det kan bli slitsom for dem i lengden. 

Prøver også å ikke møte dem for ofte mer enn annen hver måned, og kun noen par timer om gangen for å ikke få begeret fullt. Problemet jo at da får ikke jeg utviklet noe solide vennskap. 

Må understreker at:  jeg setter pris på at venner føler at de kan komme med sine problemer til meg fordi jeg liker å løse dem fordi jeg er glad i vennene mine. MEN jeg liker ikke problemene som de har laget selv da de forblir gjerne gjentakende problemer som er umulig for noen andre å løse enn dem selv. Hvis noen har noe urett mot dem, og de trenger å få noe praktisk gjort - helt OK. Men hvis de hele tiden spiser godteri og klage at de er feit så orker jeg ikke. 

Blitt så gammel at jeg orker ikke dette her med å klage bare for å klage. Noen ganger føler jeg at folk aktivt gjør dette for å få validering, sympati og oppmerksomhet. Jeg orker bare faen meg ikke. 

 

 

 

Anonymkode: 968f4...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tar man det opp så blir de sure, jatte man med så må man høre det hele tiden. 

Eksempler: 

- Jeg er så feit.

- Penger er ikke så viktig. (Blakk hver måned, låner penger av venner og har kredittgjeld pga. ferier og sko).

- Jeg lider av depresjon, har fått timer hos psykolog men tar heller antipressiver. 

- Menn vil ha meg kun pga. sex. (Går og har sex med mange menn og syns det frigjørende). 

- Jeg er vegatarianer pga. miljø og dyrevelferd. (Kjører en SUV og reiser 4 ganger i året) 

 

Må man nesten bare skaffe seg nye venner?

Hvor finner man fornuftige ...okay kanskje mye å be om, folk med meninger og handling som samsvarer - finnes de der ute? 

 

Anonymkode: 968f4...2e2

Denne kjente jeg meg virkelig igjen i og det er grunnen til jeg kuttet ut de fleste venninnene mine innen slutten av 20-årene. Var så lei av at de maste om alt det du ramser ned på lista di der😅 Etter dette hang jeg mest med kompiser. Men ble jo komplisert det også, på en annen måte..

Da jeg traff samboeren min i starten av 30-årene og stiftet familie med ham, ble han og familien det viktigste for meg. Har omtrent ingen kontakt med venninner fra tenårene og ung voksen alder. Møter jeg venninner en gang i blant er det gjerne damer som er 5-10 år eldre enn meg. De snakker mer samme språk som meg😅 Men også her kan det dessverre bli litt mas om vekt og slanking (i mens vi sitte rog spiser potetgull og drikker øl😏

Anonymkode: ce141...739

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne kjente jeg meg virkelig igjen i og det er grunnen til jeg kuttet ut de fleste venninnene mine innen slutten av 20-årene. Var så lei av at de maste om alt det du ramser ned på lista di der😅 Etter dette hang jeg mest med kompiser. Men ble jo komplisert det også, på en annen måte..

Da jeg traff samboeren min i starten av 30-årene og stiftet familie med ham, ble han og familien det viktigste for meg. Har omtrent ingen kontakt med venninner fra tenårene og ung voksen alder. Møter jeg venninner en gang i blant er det gjerne damer som er 5-10 år eldre enn meg. De snakker mer samme språk som meg😅 Men også her kan det dessverre bli litt mas om vekt og slanking (i mens vi sitte rog spiser potetgull og drikker øl😏

Anonymkode: ce141...739

Dette kan man godt tåle😅

Takk for deling  Mine venninner er søren meg 32-45 år som holder på med dette. 

Anonymkode: 968f4...2e2