er litt lei meg....

[Gjest gjest nå......]

Hei

Er litt lei meg nå i juletiden. Egentlig har jeg ingen grunn til det, og føler meg en smule dum her.

Saken er den atfor noen år siden var jeg i et heftig forhold. Trodde dette var mannen i mitt liv, var vilt og hemningsløst forelsket.

Men følelsene var ikke like sterke for ham og etter mye (!) fram og tilbake trakk jeg meg unna. Det gjorde for vondt å sitte å vente på noe som aldri kom til å hende. Det var en følelsesmessig berg -og dalbane som etterhvert tok fullstendig knekken på meg. Men selv om jeg nå er i et nytt (og veldig bra!) forhold blir jeg ikke helt kvitt denne følelsen av forelskelse og fasinasjon. Jeg tenker alt for mye på hva det har kunne blitt til, hva som gikk galt og hva jeg kunne gjort annderleses.Tanken på ham dukker opp oftere enn jeg liker, og jeg klarer ikke å slutte. Det hjelper ikke akkurat på at han til tider tar kontakt, gjerne via mail eller SMS. Det siste har jeg ikke svart ham, hadde håpet at han da holdt seg helt unna og jeg endelig kan få gå videre.Det er ikke aktuelt med mere kontakt, heller ikke "som venner".

Men det gjør fortsatt like vondt! Jeg vil ha ham ut av hodet mitt, ut av livet mitt! Hvorfor skal det være så forbannet vanskelig?Fornuftsmessig vil jeg ikke treffe ham, høre fra eller om ham. Jeg har det utrolig bra nå, og er fornøyd med livet mitt. Men lite klok av skade åpnet jeg nå en julemail fra ham. Og sitter her med gråten i halsen.At jeg aldri lærer!

[Gjest GreenSky]

Fornuft og følelser henger ikke sammen. Vet hvordan det er, har hatt det slik selv. Du er i alle fall sterk, som ser hva som er best for deg på lang sikt.

[Jane How]

Skjønner hvordan du har det! Hadde det også slik i mange år, men det ga seg heldigvis (etter kanksje 4 år). Det var bare pga et kjempekort forhold. Det jeg tror er grunnen er forventingene jeg hadde, at jeg aldri rakk å bli lei av han/oppdage sider jeg ikke likte, og spenningen... Hadde forholdet vart lenger hadde jeg kanskje syntes det var helt greit i ettertid, at det ble slutt.

Med meg ga det seg hvertfall, selv om det tok tid. Trodde det aldri skulle gå over, siden det varte så lenge, men det gikk over!

[Gjest Gjest]

Har du fortalt ham at du ikke ønsker noe mer kontakt da. Det kan jo tenkes han tror du liker å høre fra ham.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som en som fremdeles betyr mye for deg, og at du ennå betyr mye for han også. Du lurer på hvorfor du aldri lærer og hvorfor ting er så vanskelig.. Kansje noe prøver å fortelle deg at pensum du leser gjelder andre fag og at det som er vanskelig raskt blir lettere om du bare følger de veiledninger som er ment å brukes i denne delen av livet. Som at du må bruke hjertet i stedenfor hjernen når det handler om kjærlighet. Og at det først er da du vil forstå hva fornuft er, når du legger deg for å sove.

[Gjest Gjest]

Kanskje dere betyr mer for hverandre enn det du tror. Selv klarer jeg heller ikke å få min x ut av hodet selv om jeg også er i nytt forhold. Må ta kontakt nå og da, det er tross alt en som har betydd mye for meg og som jeg bryr meg om. Hadde jeg kunne få tilbake min x hadde jeg dumpet den kjæresten jeg har nå. Xen betyr mer for meg.

[Gjest Gjest]

Men selv om jeg nå er i et nytt (og veldig bra!) forhold blir jeg ikke helt kvitt denne følelsen av forelskelse og fasinasjon.

←

Tror ikke du hører etter på hva du selv sier jeg. Det du prøver på, er å ikke være forelska i en du selv sier du faktisk er forelska i og fasinert av. Klart det ikke nytter

[Gjest Lilleulv]

Kanskje dere betyr mer for hverandre enn det du tror. Selv klarer jeg heller ikke å få min x ut av hodet selv om jeg også er i nytt forhold. Må ta kontakt nå og da, det er tross alt en som har betydd mye for meg og som jeg bryr meg om. Hadde jeg kunne få tilbake min x hadde jeg dumpet den kjæresten jeg har nå. Xen betyr mer for meg.

←

oj... kunne aldri klart å være sammen med noen hvis jeg hadde følt sånn om en annen...

[Wonderwoman]

det er sånn jeg frykter at jeg kommer til å ha det i lang tid fremover... Å høre at folk har hatt det sånn i 4 år skremmer vettet av meg! Det går vel ikke an!!!! Det må jo gå over?

Jeg forstår det på trådstarter sånn at vedkommende var en hun hadde sterke følelser for, men at det var HAN som ikke ga nok, og at hun derfor måtte trekke seg unna for å ikke å gå helt til grunne. Sånn var det her også. En umulig situasjon.

Hvis jeg har forstått deg rett, så er mitt råd til deg at du må prøve å huske hvor vondt det var i nedoverbakkene på den følelsesmessige berg og dalbanen. Og at du fortjener noen som er glad i deg og klarer å vise det. Det var en grunn for at du til slutt ikke orket mer, og samme hvor stor innsats DU hadde lagt i at ting skulle fungere ville det ikke gjort det. Hadde jeg hatt flere råd skulle jeg brukt dem på meg selv .

Grenseløst frustrerende, og jeg ønsker deg alt godt.

(Håper du ikke var ute etter råd a la: dump din nåværende og prøv igjen med x-en. Når man har gjort et så grundig forsøk som det virker som du har, så er det som regel ikke noe mer å hente, det er min erfaring...)

greit nok å følge hjertet og alt det der, men når hjertet er utslitt må hjernen kobles inn sånn at man kan ta vare på seg selv.

Endret 29. desember 2005 av Mummitrollet

[Gjest Gjest]

Skjønner godt at du ikke gadd å sitte å vente i evigheten som du sier. Gidder han ikke stille opp og prøver han ikke alt han kan å få deg så er han ikke verdt det!

[Gjest gjest1]

Det høres ut som en som fremdeles betyr mye for deg, og at du ennå betyr mye for han også. Du lurer på hvorfor du aldri lærer og hvorfor ting er så vanskelig.. Kansje noe prøver å fortelle deg at pensum du leser gjelder andre fag og at det som er vanskelig raskt blir lettere om du bare følger de veiledninger som er ment å brukes i denne delen av livet. Som at du må bruke hjertet i stedenfor hjernen når det handler om kjærlighet. Og at det først er da du vil forstå hva fornuft er, når du legger deg for å sove.

←

Vakkert skrevet! Om det bare har kunne fungert i praksis hadde livet mitt sett veldig anerledes ut......

Til trådstarter:

Jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Om det kan være til noen trøst: Det går over etter hvert!!!!Ta vare på deg selv og livet ditt!

[Gjest Gjest_Fia_*]

Skjønner godt at du ikke gadd å sitte å vente i evigheten som du sier. Gidder han ikke stille opp og prøver han ikke alt han kan å få deg så er han ikke verdt det!

←

[Gjest Gjest]

Hva du føler i dag forteller om noe som har vært. Men det er ikke hva du kunne gjort annerledes som betyr noe, det er hva du kan gjør nå og senere som er viktig. Om vi spoler frem i tid f.eks. 10 år så vil følelsene du har da igjen fortelle om noe som har vært. Om følelsene 10 år fra nå er som i dag eller ei er det bare du selv som rår over. Erfaringsmessig vet du litt og den erfaringen kan du bruke til noe. Men det er opp til deg

[Gjest TS]

Det har ikke blitt enklere på noen måte. Det var stille lenge etter nyttår, hørte ingentig. Og da begynte faktisk litt ting å lette. Det var ikke like vondt å tenke på ham, og tanken på ham lå ikke som en vond knute i brystet.

Men utover våren kom det stadig flere mail fra ham. Stort sett bare tulle-mail, med artige vidoer og vitser. Men også en og annen om vi ikke skulle møtes...

Og jeg holdt avstand og takket nei. Utover sommeren har mailene blitt mange og han begynte også å sende SMS. Og jeg, gigantidioten, sa ja til å møtes til lunsj lunsj i forrige uke.

Det var kjempeskummelt å treffe ham, var så nervøs at jeg hadde problemer med å holde et glass. Men tonen og kontakten var der, akkurat som før. Og det er jo ikke der problemet ligger! Problemet er jo at han er en egoist som forsvinner når han føler for det, dukker opp når det er noe han vil ha og forventer at andre setter livet på pause til omtrent evig tid for ham.Det var dønn umulig å komme "oppover"på prioriteringslisten hans, alt annet gikk foran. Bestandig.Og jeg tror ikke han har forandret seg noe særlig. Han er nå også i et nytt forhold, så gudene må vite hva han egentlig ønsker fra meg....

Men jeg sa også fra at jeg ønsker ikke mere kontakt, det gjør ganske enkelt for vondt. Og nå sendte han en teksmelding hvo han var i og for seg enig med meg, men skrev også om hvor mye han savner meg og at gamle følelser blusset opp igjen.

Så her er jeg tilbake til start, med et hjerte som er så stort og vondt at det snart sprenges.Jeg vet så altfor godt at det er bare en ting å gjøre, nemlig holde meg hard og holde meg langt unna. Men av og til er det vanskelig å se hvordan jeg noensinne skal kunne leve normalt igjen.

Skal det virkelig ikke være mulig å komme over kjærlighetsorg?

[Scarlett]

til trådstarter. Jeg vet hvordan du har det... Har det fælt og pyton selv, akkurat på grunn av en opptatt familiemann som ringer meg og sier han tenker masse på meg. Og huff, kan denne følelsen vare i fire år??

[Amber]

Hm jeg blir også bekymret over at det kan ta så lang tid.... jeg er også i en liknende situasjon som noen av dere beskriver...

Har vært helt borte i en mann... som jeg har hatt et kort og heftig forhold til, men som jeg ikke kan få. Har kuttet ham ut, men det er så mye følelser involvert... på godt og vondt. På det værste har jeg både elsket og hatet han, og det er så utrolig vanskelig! Hadde vært mye bedre om jeg kunne ha følt bare det ene eller det andre. Allikvel vi jeg bare ha han, og er hele tiden på vippen til å falle tilbake... jeg vet jo at det bare gir meg sorg... men allikvevel... Tror liksom at jeg skal "takle" det, men det gjør jeg jo ikke, han gir meg ikke i nærheten av det jeg vil ha.. det vil aldri bli godt nok. Jeg er bitter og sur pga mange ting... men elsker han allikevel!

Lurer på om dette noensinne vil gå over helt jeg... jeg har da levd noen år, og hatt kjærlighetssorg før. Men aldri sånn som dette, ikke i nærheten heller det er kiipt...

[Gjest TS]

Det er nå godt over fem år siden den siste gangen vi faktisk hadde sex og fortsatt var i det jeg trodde var et forhold. Men jeg oppdaget etterhvert at vi hadde vidt forskjellige oppfatninger om hva et forhold er og hvilke forventinger jeg kunne ha til ham som partner. Og for meg ble det umulig å forholde meg til en partner som hadde et så fundamental annet syn på dette enn det jeg selv har, selv om jeg prøvde og strakk meg mye lengre enn hva som var sunt for meg.

Men det er denne sorgen som aldri går over. Det gjør like forbasket vondt nå som det gjorde for fem år siden.

Da vi spiste lunsj var han like nærvarende og sjarmerende som han pleier . Men det varer jo bare så lenge han selv ønsker å være nærværende. For når han ikke gidder mer, eller det er annet som opptar oppmerksomheten er han så fraværende som det går ann. Da svarer han ikke på telefonen og det kan gå både uker og måneder til jeg hører fra ham igjen. Og jeg klarer ikke det der en gang til!

Ja, jeg syter og klager her, er fullstendig klar over det. Men det var faktisk litt trøst i å finne fram denne tråden igjen. Jeg har det svart på hvitt at jeg har vært akkurat her før, men jeg overlevde det å. Og det ble jo faktisk enklere utpå nyåret, når jeg ikke hørte fra ham på en stund. Så jeg håper det letter litt etterhvert også denne gangen. På en måte har jeg vel egentlig avfunnet meg litt med det at jeg alltid vil elske denne mannen, men at fornuften har koblet inn nok bremser til at jeg holder meg unna av hensyn til meg selv og mitt liv....

[Gjest Gjest]

Jeg vil gjerne komme med et forslag til deg. Når man henger seg opp sånn som det ser ut til at du har gjort så finnes det teknikker for å komme videre. Jeg vil anbefale deg å gå til en gestaltterapeut da kan du få hjelp til å få sagt alt du trenger å si og du vil også kunne få svar på alt du lurer på slik at du endelig blir i stand til å gå videre. Ei jeg møtte fortalte at først 20 år etter at hun hadde skilt seg fra sin første mann klarte hun og sørge ordntlig over tapet av ekteskapet sitt og dermed fikk hun det mye bedre med seg selv og sin nye mann. Denne dama fikk hjelp av en gestaltterapaut.

[Gjest TS]

I morres kom det nok en mail fra ham. Åpnet den og skummet raskt gjennom den. Masse jatta-prat om hvo mye han savner meg, elsker meg, om denne "tidløse tilknytningen og kontakten" vi har, kort sagt masse honnørord som på ingen måte stemmer overens med hva han faktisk gjør.Slettet mailen uten å ha lest den ordentlig og har ingen planer om å svare ham. Egentlig er jeg litt forbannet her nå. Ja, jeg blir mo i knæren av fyren, men nei;han får ikke slippe inn i livet mitt en gang til!Møkkamann!!!

[Scorpina]

Tråd ryddet.

Scorpina (mod)