Rart hvor ulikt to mennesker kan oppleve kjemien man har

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på noen ganger hvor ulikt to mennesker kan oppleve kjemien seg i mellom. F eks har det skjedd flere ganger at kolleger jeg føler jeg ikke har spesielt god kjemi med har ønsket å finne på utenfor jobb, som venner. Ikke interessant for min del. På date kan jeg tenke at det var helt ok, men at jeg ikke er interessert i noe mer, eller t o m føle at praten har gått litt tregt, og så kommer det melding fra daten at han hadde det kjempehyggelig og vil treffes igjen. 😳 Forrige uke hadde jeg sex med en bekjent, kjedeligste fomlesexen jeg har opplevd. Han derimot skriver at det er det beste han har opplevd. Hva faen?! Helt utrolig at man kan oppleve hverandre så ulikt!

Anonymkode: 2e144...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har tenkt på noen ganger hvor ulikt to mennesker kan oppleve kjemien seg i mellom. F eks har det skjedd flere ganger at kolleger jeg føler jeg ikke har spesielt god kjemi med har ønsket å finne på utenfor jobb, som venner. Ikke interessant for min del. På date kan jeg tenke at det var helt ok, men at jeg ikke er interessert i noe mer, eller t o m føle at praten har gått litt tregt, og så kommer det melding fra daten at han hadde det kjempehyggelig og vil treffes igjen. 😳 Forrige uke hadde jeg sex med en bekjent, kjedeligste fomlesexen jeg har opplevd. Han derimot skriver at det er det beste han har opplevd. Hva faen?! Helt utrolig at man kan oppleve hverandre så ulikt!

Anonymkode: 2e144...988

Hehe spot on. Har lurt på det samme hele livet, og har ikke funnet svaret🤷‍♀️

Anonymkode: 10453...62e

[ElectricScum]

Kan det være at du inntar en rolle som ikke representerer deg selv særlig godt? Hvis du skoggerler av vitser du synes er dårlig, sier deg enig i mye du ikke egentlig mener og rocker løs til Simply the Best av Tine Turner selv om du synes det er verdens kjipeste låt? Da vil det i så fall bli misforståelser mtp hvor samstemt du er med de du henger med.

Første bud er å være seg selv, skal man finne ut om man har en reell kjemi.

[Bombasi]

Men så er det jo slik at oppførsel og tankegang kan være to forskjellige ting. 

Du kan jo ha fremstått som en blid, positiv og smilende date/kollega, men samtidig tenk noe annet enn hva du uttrykker. Ergo han sitter igjen med et godt inntrykk av deg, mens du ikke har det av han eller situasjonen dere er i.

Vi bedriver et fasadespill med hverandre, og er da også falske ovenfor hverandre. Da er det ikke lett å være i sync når det kommer til oppfattelser av hverandre.

Hadde vi vært ærlige med hverandre gjennom ord og kroppsspråk så ville vi nok ha fått felles forståelse og tolkning av situasjonene. 

Endret 24. februar 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

ElectricScum skrev (5 minutter siden):

Kan det være at du inntar en rolle som ikke representerer deg selv særlig godt? Hvis du skoggerler av vitser du synes er dårlig, sier deg enig i mye du ikke egentlig mener og rocker løs til Simply the Best av Tine Turner selv om du synes det er verdens kjipeste låt? Da vil det i så fall bli misforståelser mtp hvor samstemt du er med de du henger med.

Første bud er å være seg selv, skal man finne ut om man har en reell kjemi.

Absolutt ikke. Men jeg er stort sett vennlig og høflig. Og så er jeg jo ganske utadvendt. På date stiller jeg spørsmål og er interessert i å bli kjent med den andre, men jeg gapskratter ikke av ting jeg ikke finner artig nei og selger meg ikke inn som en fjellturgåer når jeg overhode ikke driver med den slags. Jeg tar ikke initiativ til eller bidrar til samtaler av privat/personlig karakter med kolleger jeg ikke føler for å ha den type forhold til. Men jeg tror kanskje noen legger for mye i det når andre er vennlige og høflige mot dem.

Anonymkode: 2e144...988

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (14 minutter siden):

Men så er det jo slik at oppførsel og tankegang kan være to forskjellige ting. 

Du kan jo ha fremstått som en blid, positiv og smilende date/kollega, men samtidig tenk noe annet enn hva du uttrykker. Ergo han sitter igjen med et godt inntrykk av deg, mens du ikke har det av han eller situasjonen dere er i.

Vi bedriver et fasadespill med hverandre, og er da også falske ovenfor hverandre. Da er det ikke lett å være i sync når det kommer til oppfattelser av hverandre.

Hadde vi vært ærlige med hverandre gjennom ord og kroppsspråk så ville vi nok ha fått felles forståelse og tolkning av situasjonene. 

Jeg opplever verken meg selv eller andre som er vennlige som falske, selv om vi ikke ønsker en nærere relasjon med de vi er vennlige mot.

Anonymkode: 2e144...988

[ElectricScum]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Absolutt ikke. Men jeg er stort sett vennlig og høflig. Og så er jeg jo ganske utadvendt. På date stiller jeg spørsmål og er interessert i å bli kjent med den andre, men jeg gapskratter ikke av ting jeg ikke finner artig nei og selger meg ikke inn som en fjellturgåer når jeg overhode ikke driver med den slags. Jeg tar ikke initiativ til eller bidrar til samtaler av privat/personlig karakter med kolleger jeg ikke føler for å ha den type forhold til. Men jeg tror kanskje noen legger for mye i det når andre er vennlige og høflige mot dem.

Anonymkode: 2e144...988

Å være vennlig og høflig er et minstemål når man omgås folk, så det bør jo ikke umiddelbart gi signaler om at det er "kjemisk fulltreff" mellom dere. Så da må det være noe annet, eller så må de være dårlig vant med vennlige mennesker. 😑

Enkelte har en raus personlighet som får alle til å føle seg vel. Man er flink til å "se" menneskene man omgås, gir komplimenter når det passer seg (uten at det fremstår som smisk), stiller spørsmål og viser interesse. Og har man lett for å le og generelt fremstår som blid og glad, så kan det nok være at enkelte tar det for mer enn hva det er. Kanskje du er en av dem.

[Elaine Marley]

Det er jo noen mennesker som er vennlige og hyggelige mot alle. De klarer å få folk til å føle seg sett og har en varme og omsorg mot alle. Så mulig det er noe slikt. At man bare er en person som folk lett føler seg vel med.

Jeg har møtt noen slike og da har jeg hatt en positiv opplevelse med dem, men langt fra sikkert at de har tenkt det samme motsatt vei.

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg opplever verken meg selv eller andre som er vennlige som falske, selv om vi ikke ønsker en nærere relasjon med de vi er vennlige mot.

Anonymkode: 2e144...988

Men er det ikke et fasadespill, altså litt falskt, at du smiler, er blid og positiv, men samtidig tenker "Gud, så creepy han var og hvor kjedelig dette er".

Klart han sitter igjen med et godt inntrykk av deg da, mens du går derifra med et dårlig inntrykk av han. 

Poenget mitt er at hvordan du oppfører deg og hva du tenker er to forskjellige ting. Og hadde du oppført deg som du tenkte så er jeg sikker på at hans inntrykk av deg også ville vært på linje med ditt.

Endret 24. februar 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (2 minutter siden):

Men er det ikke et fasadespill, altså litt falskt, at du smiler, er blid og positiv, men samtidig tenker "Gud, så creepy han var og hvor kjedelig dette er".

Klart han sitter igjen med et godt inntrykk av deg da, mens du går derifra med et dårlig inntrykk av han. 

Poenget mitt er at hvordan du oppfører deg og hva du tenker er to forskjellige ting. Og hadde du oppført deg som du tenkte så er jeg sikker på at hans inntrykk av deg også ville vært på linje med ditt.

Ok, hvis du mener å være vennlig og høflig er å være falsk og man kun er ekte dersom man sier direkte til den andre at man synes vedkommende er kjedelig, så har du rett.

Når jeg føler jeg har god kjemi med noen, er det ikke bare på et vennlig og omgjengelig vis, da sprudler jeg, ler masse og høyt, stråler mer.

Anonymkode: 2e144...988

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ok, hvis du mener å være vennlig og høflig er å være falsk og man kun er ekte dersom man sier direkte til den andre at man synes vedkommende er kjedelig, så har du rett.

Når jeg føler jeg har god kjemi med noen, er det ikke bare på et vennlig og omgjengelig vis, da sprudler jeg, ler masse og høyt, stråler mer.

Anonymkode: 2e144...988

Jeg poengterer at vi er fasademennesker. Så handling og tankegang er to forskjellige ting. 

Samtidig har vi alle forskjellige utgangspunkt og forventninger til hverandre, så det du opplever som en god ting trenger ikke nødvendigvis være det for den andre, og motsatt. 

Kjemi er et komplekst samspill av mange momenter, og det skal egentlig lite til for at det blir en kjemisk dissonans mellom to personer. 

Endret 24. februar 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Når man har levd noen år så lærer man seg å være vennlig og høflig - men SAMTIiDIG litt kald/avvisende når man ikke er interessert i å utdype et vennskap. Skru ned litt på varmen, rett og slett.

Anonymkode: 5010f...ffc

[ESFP]

Det er jo fordi kjemi er følelser, og alle følelser skaper man inni seg selv. Det er ikke andre mennesker som skaper følelser inni oss. Andre mennesker kan trigge følelsene inni oss til å blomstre. Disse triggerne er oftest skapt i barndom.

Du kan trigge noe i følelsene til en kollega som dermed synes du er interessant. Det er ikke sikkert denne kollegaen trigger noe i deg. 

En date kan feks fange opp at du er litt distansert. Uten at daten selv bet det kan akkurat dette være en trigger som skaper nysgjerrighet og interesse hos dagen. Mens det for deg kan være lite interessant fordi dagen din ikke innehar kkmvaliteter son trigger din nysgjerrighet eller interesse. 

[exictence]

Bombasi skrev (4 timer siden):

Men så er det jo slik at oppførsel og tankegang kan være to forskjellige ting. 

Du kan jo ha fremstått som en blid, positiv og smilende date/kollega, men samtidig tenk noe annet enn hva du uttrykker. Ergo han sitter igjen med et godt inntrykk av deg, mens du ikke har det av han eller situasjonen dere er i.

Vi bedriver et fasadespill med hverandre, og er da også falske ovenfor hverandre. Da er det ikke lett å være i sync når det kommer til oppfattelser av hverandre.

Hadde vi vært ærlige med hverandre gjennom ord og kroppsspråk så ville vi nok ha fått felles forståelse og tolkning av situasjonene. 

Ja, det tror jeg det er mye i.

Kanskje spesielt dersom jeg ikke liker så godt personen, prøver jeg å smile og har f.eks ingen problemer med å være avslappet. Tror kanskje jeg er ekstra flink til å lytte og gi godt inntrykk.

Mens med en jeg virkelig er interessert i, så kan jeg bli litt nervøs, og kanskje litt utilpass. Det smitter jo negativt til den andre.

 

[AnonymBruker]

Har klødd meg i hodet over dette jeg også. Spesielt der daten eller sexen var et stort gjesp for meg, men den andre synes det var fantastisk. Kommet frem til at det har mye med at det har vært situasjoner der jeg gir mye, angående oppmerksomhet, føre dialogen og lyttet til vedkommende, og jeg synes dette var veldig kjipt at det gikk så mye en vei bare, mens den andre da har synes det var super situasjon å bli "ivaretatt " og få oppmerksomhet. Vedkommende har solt seg så mye i at jeg har ivaretatt at vedkommende ikke skjønte at jeg var bare høflig, men kjedet meg ved at dette ikke gikk begge veier. 

Mange er selvopptatte i noe for stor grad ofte, og har hatt en fantastisk date/fantastisk sex når deres egne behov ble ivaretatt. At de ikke ga samme tilbake merker ikke de som ikke naturlig har det i seg å tenke over slikt. Slike menn har jeg dumpet fort, og de skjønte nok ikke hvorfor. 

Anonymkode: 27fc4...9b4

[AnonymBruker]

Nå tror jo de fleste menn at vi er interessert så lenge vi smiler og sier hei. 

Er noe med evolusjonen, at de må være optimist, bedre sine sjanser til å spre genene sine osv. 

Var på en date for noen år siden, bare en gåtur ettersom jeg har hund. Varte vel i ca 45 min.. Jeg var ikke interessert i noe mer, merket det fort! Men vi gikk turen og snakket helt vanlig.. Sa ifra at dette blir det ikke noe mer ut av. 

Etter 2 år får jeg fortsatt stalker mld av denne fyren, altså omg.. 

 

Anonymkode: ea166...5f6