Noen som fortsatt har gode venner?

[AnonymBruker]

Hører så mye om kjipe, selvopptatte venner hele tiden og har nettopp kvittet meg en haug av dem av slik at det er nå kun nesten ingen igjen?

Har har noen av dere gode venner dere har lyst å dele om, spesielt de gangene vedkommende har stilt opp og støttet deg?  

 

Trenger litt håp at det nytter seg å ha venner. Så langt så har det kun kostet tid, penger og hodepinne. 

 

Anonymkode: 71fcf...f81

[AnonymBruker]

Har hatt veldig gode venner som har stilt opp og støttet meg (og jeg tilbake, selvfølgelig) helt frem til de begynte å få barn. Da ble det tyst.

Anonymkode: 14383...402

[AnonymBruker]

Kun eksmannen min, vi er bestevenner, selv om vi aldri vil bli sammen igjen. Mine venninner har sviktet meg, sjalusi, misunnelse, løgn, selvopptatthet. Orker ikke bare være den som lytter, det må gå begge veier, så ja, jeg har en god venn. Skulle ønske jeg hadde flere.

Anonymkode: a0ded...664

[AnonymBruker]

Mannen min. Og så har jeg en god venninne fra barndommen, men vi bor ganske langt fra hverandre så vi sees bare 2-3 ganger i året. Vet ikke hvorfor jeg føler jeg mister kontakten med folk, jeg vet jeg er en oppmerksom og lojal person som er opptatt av at begge parter både skal få snakke og må lytte. Synes ikke jeg krever mye. Men folk vil liksom the helst snakke om seg selv. Stort sett. Det blir for ensporet.

Anonymkode: 5c6cd...b03

[AnonymBruker]

Jeg har mange gode venner men kun en nær som jeg føler at jeg kan fortelle alt til og som virkelig bryr seg om meg

Anonymkode: a3edc...ac8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Kun eksmannen min, vi er bestevenner, selv om vi aldri vil bli sammen igjen. Mine venninner har sviktet meg, sjalusi, misunnelse, løgn, selvopptatthet. Orker ikke bare være den som lytter, det må gå begge veier, så ja, jeg har en god venn. Skulle ønske jeg hadde flere.

Anonymkode: a0ded...664

Takk for at du delte. Bingo på  misunnelse og selvopptatthet. Det er vel trenden. Triste greier. 

Det virker som folk vet ikke hva en god venn er i disse dager. Kanskje Friends kjøres på igjen 😅

Anonymkode: 71fcf...f81

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannen min. Og så har jeg en god venninne fra barndommen, men vi bor ganske langt fra hverandre så vi sees bare 2-3 ganger i året. Vet ikke hvorfor jeg føler jeg mister kontakten med folk, jeg vet jeg er en oppmerksom og lojal person som er opptatt av at begge parter både skal få snakke og må lytte. Synes ikke jeg krever mye. Men folk vil liksom the helst snakke om seg selv. Stort sett. Det blir for ensporet.

Anonymkode: 5c6cd...b03

 

Ja, det virker som default modus til folk er å snakke om seg selv hele tiden. Det pleide å være en flau ting å gjøre, men nå virker det normalt😳

Anonymkode: 71fcf...f81

[AnonymBruker]

Jeg har noen gode venner, og kanskje to som er spesielle for meg. Den ene møtte jeg i voksen alder.  

Vi støtter hverandre gjennom sykdom, barn, brann og det meste. Jeg vet alt om henne og hun vet alt om meg. Skjer det noe, så er jeg den første hun ringer, og visa versa. 

En av mine beste venner var kriminell en tid, av et annet kjønn, men det vennskapet startet etter at vi støttet hverandre som to ungdommer som var lost i en stor by uten familie. Selv om vi var veldig forskjellige, så kunne vi prate i timevis, drikke kaffe, diskutere filosofi. Han er død nå da.. Jeg fikk en telefon fra han like før. Vi kunne bare prate på tvers av landsdel og hvor vi var i livet. Jeg var meddommer på den tiden og med høy stilling, mor til mange, og han var ...vel- han. Men måten han satte meg høyt som venn, aldri gikk over mine grenser, til tross for hvor mange andre han brøt, og var stolt av meg. Det var et vennskap jeg satte høyt, og en person som jeg brydde meg veldig om. Det er kanskje typisk min type vennskap. Det trenger ikke være noen som er lik meg på utsiden, men vi må forstå hverandre. 

Så har jeg noen nye vennskap. De traff vi på ferie, jeg og mannen. Vi hadde det så utrolig hyggelig, og sjelden har jeg møtt folk som vi bare koser oss så mye med. De er vel mer rike og populære, statusjag og var veldig opptatt av å være på topp i venneflokken, størst hus- mange penger, se best mulig ut... og tusen likes på alt mulig. Veldig ulik meg på den måten at jeg ikke er opptatt av statusjag eller bli sett sånn til vanlig. Men jeg moret meg kanskje ekstra mye på grunn av forskjellen, samtidig som vi var så lik på mange andre måter. 

Jeg har flyttet mye i mitt liv. Jeg har møtt mye folk, jobbet med mange folk- og mange av de jeg kom nær var kanskje de jeg jobbet med. Jeg er ikke redd for å få nye venner, men jeg setter tydelige grenser for meg selv slik at venner ikke blir en belastning men en glede og en berikelse. 

Jeg tror mange mennesker setter pris på at andre setter grenser for dem og rammer for vennskap, samtidig som venner kommer i mange former og fasonger. Jeg har en venn som måtte lære at det kan gå timer før jeg sjekker telefonen fels. Jeg har ikke instagram eller snap. Men når vi tilbringer tid sammen, og når hun vil snakke, så er jeg der. Kanskje ikke på minuttet, men jeg er der med vennskap og god stemning. Det må faktisk holde selv i vår tid av en venn. 

Jeg stresser aldri med venner da, og ekte vennskap tåler flere år fra hverandre. Det er en følelse av at man setter pris på hverandre, og ikke en plikt. 

Anonymkode: a4376...f02