Dere over 25; hva ville dere gitt som råd?

[AnonymBruker]

Hvis du hadde mulighet - hvilke råd* ville du gitt 25 år gamle deg?

Burde 20-årene tilbringes alene for å utvikle seg selv og møte masse nye mennesker, eller kan det være rett å slå seg til ro dersom man har funnet «den rette»?

*Har lagt det under tema vennskap og sosiale relasjoner, men her er det åpent for råd på alle områder

 

Hilsen en 25-åring som føler seg litt lost 

Anonymkode: 791a9...7a0

[AnonymBruker]

Hold på dine egne interesser og verdier og finn venner/kjæreste som du kan dele dette med eller i hvertfall støtter deg for den du er.
Ikke la andre bestemme hvem du skal være

Anonymkode: 88b8c...97c

[AnonymBruker]

Bruk 20-åra på å kose deg, gjerne flytt sammen med noen, men du må ikke gifte deg, få 2,5 barn, hus med stakittgjerde, båt og hytte med en gang. Du har GOD TID. 

Anonymkode: 6a282...b20

[AnonymBruker]

Bruk hele 20-årene på å reise. Drit i jobb og karriere.

Anonymkode: 5bb30...e19

[AnonymBruker]

Mitt råd er: Finn deg selv, skaff deg utdannelse/kompetanse, finn ekte venner. Lag deg det livet du ønsker deg. Jeg er ekstremt glad for at jeg var singel hele studietiden og dyrket meg selv. Jeg traff venner som fremdeles er nære venner, Lærte hva slags folk som er verdt å stole på.

Jeg brukte de første 5 årene av 20-årene til å få meg utdannelse, jobbet knallhardt for å få egenkapital til egen leilighet (hadde jobbet og spart siden jeg var 15 år for å få nok) og fikk meg jobb.

De siste 5 årene brukte jeg på å reise, jobbe og nyte livet. Anbefales! 

Nå er jeg i 30-årene og det er familien AS som gjelder. 

Anonymkode: cdfa1...360

[AnonymBruker]

Du må elske og godta deg selv, med alle dine feilsteg, sosiale utfordringer, begrensninger og godta at endring tar TID. Masse tid og innsats. Og at høyere innsats ikke nødvendigvis korter ned på tiden du trenger for å gjøre endringer. 

Anonymkode: da78c...74c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mitt råd er: Finn deg selv, skaff deg utdannelse/kompetanse, finn ekte venner. Lag deg det livet du ønsker deg. Jeg er ekstremt glad for at jeg var singel hele studietiden og dyrket meg selv. Jeg traff venner som fremdeles er nære venner, Lærte hva slags folk som er verdt å stole på.

Jeg brukte de første 5 årene av 20-årene til å få meg utdannelse, jobbet knallhardt for å få egenkapital til egen leilighet (hadde jobbet og spart siden jeg var 15 år for å få nok) og fikk meg jobb.

De siste 5 årene brukte jeg på å reise, jobbe og nyte livet. Anbefales! 

Nå er jeg i 30-årene og det er familien AS som gjelder. 

Anonymkode: cdfa1...360

Det høres helt fantastisk ut! Har brukt de første fem åra av 20-årene i et forhold der jeg føler jeg har mistet meg selv, så jeg er redd det er for sent for å leve. Har null i egenkapital fordi jeg har betalt på hans ting, og står egt på bar bakke

Anonymkode: 791a9...7a0

[AnonymBruker]

Ikke stress med å finne ut hva du vil bli, og ikke hopp på studier uten å vite hva du vil. Få deg heller en jobb, så slipper du å bygge deg opp studielån ved å hoppe på og av. Seinere vil du være mer motivert for studier, og gjøre det mer seriøst. Du vil også sette mer pris på studietilværelsen etter å ha stått noen år i en eller annen drittjobb.

Men 25 år gamle meg ville uansett ikke hørt på dagens meg.

Anonymkode: 66246...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det høres helt fantastisk ut! Har brukt de første fem åra av 20-årene i et forhold der jeg føler jeg har mistet meg selv, så jeg er redd det er for sent for å leve. Har null i egenkapital fordi jeg har betalt på hans ting, og står egt på bar bakke

Anonymkode: 791a9...7a0

Så noe jeg lurer på - er det for sent å starte livet som 25-åring, med null penger og lite nettverk? Årene i forhold har vært fine, men føler som sagt at jeg har mistet meg selv litt

-TS

Anonymkode: 791a9...7a0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det høres helt fantastisk ut! Har brukt de første fem åra av 20-årene i et forhold der jeg føler jeg har mistet meg selv, så jeg er redd det er for sent for å leve. Har null i egenkapital fordi jeg har betalt på hans ting, og står egt på bar bakke

Anonymkode: 791a9...7a0

Så bra at du klarte å komme deg ut av det forholdet! Det krever mye mot. Nå må du se fremover. Det er absolutt ikke for sent for verken studier, venner og jobb. Verden står for dine føtter! 

Anonymkode: cdfa1...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så bra at du klarte å komme deg ut av det forholdet! Det krever mye mot. Nå må du se fremover. Det er absolutt ikke for sent for verken studier, venner og jobb. Verden står for dine føtter! 

Anonymkode: cdfa1...360

Er ikke ute av forholdet enda, for jeg elsker ham virkelig høyt, men har en trang til å bare bo for meg selv og gjøre akkurat det jeg vil uten å må forholde meg til noen

Anonymkode: 791a9...7a0

[AnonymBruker]

Da jeg var 25 var jeg småredd student med en svært uventet med baby i fanget. (Gikk på ppiller og oppdaga graviditeten i uke 18). 

Jeg hadde hatt masse planer om utveksling og diverse, men jeg mistet totalt interessen for verden utenfor da barnet kom. Da ville jeg brått bare flytte tilbake til hjembyen og starte voksenlivet, noe jeg også gjorde. 

 

Så hvis jeg skulle fått gitt råd til den 15 år yngre versjonen av meg selv, så ville det vært at jeg skulle hørt mer på den evige optimistiske partneren min, og reist på utveksling med mann og barn. 

Men utover det ville jeg trøstet meg selv og fortalt at livet som forelder er knallbra, og at alt kommer til å gå bra (ihvertfall de neste 15 åra, fremtiden vet jeg jo ikke noe om). 

Anonymkode: b2201...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hvis du hadde mulighet - hvilke råd* ville du gitt 25 år gamle deg?

Burde 20-årene tilbringes alene for å utvikle seg selv og møte masse nye mennesker, eller kan det være rett å slå seg til ro dersom man har funnet «den rette»?

*Har lagt det under tema vennskap og sosiale relasjoner, men her er det åpent for råd på alle områder

 

Hilsen en 25-åring som føler seg litt lost 

Anonymkode: 791a9...7a0

Vel. Når jeg var på din alder så drakk og festet jeg, pulte rundt, reiste mye og raste litt. Var definitivt ikke klar og moden for å slå meg til ro på din alder. 

Anonymkode: 77f18...487

[Daria]

Gjør det som  kjennes riktig for deg - og husk at 25 i den store sammenhengen er veldig ungt. Du har alle muligheter, ingenting er for sent.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Så noe jeg lurer på - er det for sent å starte livet som 25-åring, med null penger og lite nettverk? Årene i forhold har vært fine, men føler som sagt at jeg har mistet meg selv litt

-TS

Anonymkode: 791a9...7a0

Det er OVERHODET ikke for sent. Når man er 25 er man ennå pur ung (slv om du sikkert ikek føler det sånn selv). Jeg husker at jeg selv følte meg litt gammel da jeg fylte 25. Nå er jeg 55 og ler ved tanken. 
Du kan gjøre hva du vil. Du kan jobbe litt, spare opp penger, reise rundt i verden, begynne på en helt ny utdannelse, dyrke  nye og gamle hobbyer, lev ut kunstnerdømmen, hvis du tilfeldigvis har en sånn drøm, treff nye venner, vær singel eller finn en (ny?) kjæreste.

Livet ligger foran deg og du kan selv bestemme over det.
Skjønne, unge menneske, lykke til! 🥰

Anonymkode: 1c91b...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så noe jeg lurer på - er det for sent å starte livet som 25-åring, med null penger og lite nettverk? Årene i forhold har vært fine, men føler som sagt at jeg har mistet meg selv litt

-TS

Anonymkode: 791a9...7a0

https://no.wikipedia.org/wiki/Harland_David_Sanders

Han her åpnet den første KFC restauranten da han var 62år gammel. Det er aldri for sent å ta en ny vending i livet( det er denne historien jeg tviholder på nå når jeg selv er i kvartlivskrisa 29 år gammel 🙈)

Anonymkode: da78c...74c

[AnonymBruker]

Studer/ jobb i utlandet, møt nye mennesker, få gode venner, gjør spontane ting, hvis du tenker på å starte noe eget begynn å tenk på hva som skal til for å få det til:)

Anonymkode: 6a725...03f

[Januar2]

Mitt råd til meg som 18-25 år, ville vært full før skole, få en utdannelse, reis, opplev verden og deg selv, 

hva jeg gjorde, droppet ut av vgs, bosatte meg på Helgeland, fikk barn før jeg fylte, giftet meg 19 år gammel, ble skilt når jeg var 25.   har to jenter fra det ekteskapet verdens herligste, men jeg ønsker at de gjør ting i en annen rekkefølge, ønsker at de skal leve, få oppleve studie livet, jobbe seg opp en buffer, reise altså få litt livserfaring 

 

[Januar2]

Januar2 skrev (Akkurat nå):

Mitt råd til meg som 18-25 år, ville vært full før skole, få en utdannelse, reis, opplev verden og deg selv, 

hva jeg gjorde, droppet ut av vgs, bosatte meg på Helgeland, fikk barn før jeg fylte 19, giftet meg 19 år gammel, ble skilt når jeg var 25.   har to jenter fra det ekteskapet verdens herligste, men jeg ønsker at de gjør ting i en annen rekkefølge, ønsker at de skal leve, få oppleve studie livet, jobbe seg opp en buffer, reise altså få litt livserfaring 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hvis du hadde mulighet - hvilke råd* ville du gitt 25 år gamle deg?

Burde 20-årene tilbringes alene for å utvikle seg selv og møte masse nye mennesker, eller kan det være rett å slå seg til ro dersom man har funnet «den rette»?

*Har lagt det under tema vennskap og sosiale relasjoner, men her er det åpent for råd på alle områder

 

Hilsen en 25-åring som føler seg litt lost 

Anonymkode: 791a9...7a0

 

Da jeg var 25 var jeg gift, gravid med nummer 2, og var på siste studieår.

 Etter å ha vært rotløs nesten hele livet frem til da, fant jeg en ro og en stabilitet da jeg etablerte meg, så for meg var det et godt og riktig valg.

 

Hvis jeg skulle gitt meg selv et råd, 28 år senere, ville rådet vært å være mindre naiv. 
Det er ikke alle som vil deg det beste, selv om de sier det.

 

Anonymkode: 9e0fe...a69