Venner som aldri spør om deg og ditt

[AnonymBruker]

Er så lei, er nesten bare jeg som spør hvordan det går, spør om noen føler seg bedre eller trenger noe når de er syke, følger opp og bryr meg. Og de elsker det, de føler seg sett og svarer og utbroderer om seg selv, men spør lite eller tilbake, om jeg prøver å si noe om meg selv så er det en kort kommentar og fort tilbake på noe de bestemmer tema om. 

Eksempel, søsteren min hadde et stygt fall og slo hodet, det var kritisk en stund pga de var redd omfanget av hjernerystelsen. På sykehuset traff jeg en venninne i gangen og samtalen gikk sånn

Meg: nei men hei!

Hun: hei ja er du her, jeg måtte inn og sjekke prolapsen .... (lang detaljert beskrivelse medisinske ord jeg ikke kan, jeg lyttet og trøstet) hva med deg da?

Jeg: søsteren min ligger her, hun hadde en ulykke og de vet ikke helt hvordan det har gått enda, det står dårlig til nå

Hun: åja, får håpe det går bra. Jeg hadde så vondt i ryggen at jeg nesten ikke kunne reise meg, måtte ringe nattvakta etter morfin og de kom til syvende og sist, men da var jeg så dårlig jeg trodde jeg skulle daue!

Jeg: det var leit å høre, jeg håper du føler deg bedre, jeg må nesten gå nå. Vi snakkes, det var hyggelig å se deg.

Hun: ja jeg får komme meg tilbake før ryggen sier takk for seg igjen! Hade da!

Jeg følte meg så avvist og ignorert, jeg var opprørt og hadde ikke sovet på lenge fordi jeg var så redd, og ble bare avspist med en setning. Og slik er flere av vennene mine også. De spør hvordan det går for så å ignorere svaret mitt og når jeg spør om dem, bruke hele samtalen på å greie ut om seg og det de har på hjertet, mens mine forsøk på å dele noe, fort blir skjøvet vekk.

Og før noen tror jeg snakker mye om meg selv til vanlig, jeg gjør ikke det. Jeg er ofte den mer stille delen, jeg bare trodde ikke det ikke var plass til at jeg skulle dele noe. 

Anonymkode: e97d8...23d

[AnonymBruker]

Forstår hva du mener. Hadde en slik veninne jeg også. Fant ut at det er bedre å prioritere venner som bryr seg tilbake. De som trekker seg unna når man mest trenger dem pleier ikke å være så gode vennner. 

Anonymkode: 3a044...972

[AnonymBruker]

Har hatt nok sånne i mitt liv, og orker det ikke lenger. 😞

Anonymkode: cfd26...bc3

[AnonymBruker]

Du er ikke alene, men først trodde jeg hun var slik mot alle og da tenkte jeg på «hvordan kan kun skaffe seg venner når hun ikke engnag spør noe ttilbake eller sier hei først» men det var bare meg nesten, hun viser intresse til de andre, skjønner enda ikke hvorfor men sånn er noen menensker, ikke bruk mer tid på dem.

Anonymkode: 6bf98...a19

[AnonymBruker]

Leit at du har det sånn, men disse er egentlig ikke dine venner. Det finnes bedre venner og du får tid til å finne dem når du laget plass til dem

Hvis det er til trøst, så møter jeg også lite folk som bryr seg om andre enn seg selv i disse dager. Tror det pga. selfie-kulturen vi lever i. Når folk spør om deg så er det som om det er en høflighets protokoll og de tror ikke at du får med deg at de ikke hører på svaret du gir. 

 

Anonymkode: 5a5a6...00f

[AnonymBruker]

De er bekjente. Ikke venner. Har også en bekjent som kun tar kontakt når det

er noe hun lurer på og stiller frekke, upassende spørsmål for å grave og spørre. Samme person presterte å sende meg screenshot av samtale vi hadde, hun forsøkte altså å ta bilder av samtalen og skulle vise samtalen til noen andre…. Det var da jeg lærte at det der ikke var ei venninne men ei sladrekjerring…
 

Lav sosial intelligens pluss lav iq kombinert med lav respekt kalles det. 

Anonymkode: 21f8e...1b4

[AnonymBruker]

Skit på dem, finn deg venner som bryr seg hvordan DU har det fremfor hvordan DE har det.

Anonymkode: d126c...533

[AnonymBruker]

Takk for at dere forstår og ser, føler meg så uviktig i slik kommunikasjon, skjønner ikke hva som foregår i hodet på folk som spør hvordan en har det og ignorerer svaret fullstendig for å bare snakke om seg selv.

Anonymkode: e97d8...23d

[AnonymBruker]

Hadde en slik nabo. Tror aldri hun har spurt eller vist interesse for meg. Det går i ett om jobben hennes, hvor travelt hun har det og hvor mye datteren trener. Vi har flyttet og savner det ikke. 

Anonymkode: ab1ec...b44

[AnonymBruker]

Jeg hater egentlig slike spørre-svar samtaler. Jeg har enkelte slike bekjente, som knapt åpner munnen før de får et direkte spørsmål. Og så er de snurt etterpå fordi de, i følge seg selv, ble ignorert hele lunsjen. 

Jeg foretrekker å komme hjem til mannen, eller møte en venninne, og prate i vei om det jeg ønsker å prate om. Og så griper de ordet og prater om sin dag. 

De som kun prater om seg selv er selvfølgelig en helt annen greie, der du ser at de ikke lytter når du prater. Men at to personer ikke kan ha en god samtale som går begge veier, der man snakker om det man ønsker å dele, uten at riktige spørsmål blir stilt. Det forstår jeg bare. 

Anonymkode: 4c7cb...79f

[Laraa]

Enig, med samtidig: Du traff henne på sykehuset under prolaps ( prolaps er i følge en venninne jeg kjenner med tilstanden på smertenivå med fødselen)  og kan i verste fall kan føre til at man ikke klarer å gå på skolen eller jobb på lang, lang tid .  Jeg sier ikke at det er greit å kun snakke om seg selv. Det er vanligvis et svært usjarmerende trekk, men du traff henne på verst tenkelige tidspunkt. Ikke sikkert hun hadde plass til annet enn sitt eget perspektiv og smerter all den tid hun var på sykehuset for behandling. Kan hende at hun hadde hatt gitt deg et bedre svar og lyttet på hva du har å si hjemme i sin egen sofa i ro og fred, upåvirket av smerter og medisiner 

[AnonymBruker]

Laraa skrev (1 time siden):

Enig, med samtidig: Du traff henne på sykehuset under prolaps ( prolaps er i følge en venninne jeg kjenner med tilstanden på smertenivå med fødselen)  og kan i verste fall kan føre til at man ikke klarer å gå på skolen eller jobb på lang, lang tid .  Jeg sier ikke at det er greit å kun snakke om seg selv. Det er vanligvis et svært usjarmerende trekk, men du traff henne på verst tenkelige tidspunkt. Ikke sikkert hun hadde plass til annet enn sitt eget perspektiv og smerter all den tid hun var på sykehuset for behandling. Kan hende at hun hadde hatt gitt deg et bedre svar og lyttet på hva du har å si hjemme i sin egen sofa i ro og fred, upåvirket av smerter og medisiner 

Dette tenkte jeg også. Og i tillegg kjenner hun sannsynligvis ikke søsteren til ts, som var det eneste hun selv snakket om, og det er klart at det er uinteressant for henne. 

Jeg kan godt høre om livet til folk rundt meg, men om de begynner å snakke om hvordan familiemedlemmer som jeg ikke kjenner har det, så gidder jeg ikke. 

Anonymkode: 21bec...dd1

[AnonymBruker]

Hun hadde ikke smerter når jeg traff henne, hun hadde hatt det og vært innlagt så det kunne forklart det ja, men dette er bare et eksempel på hvordan alle samtalene med denne venninne er. Det ender alltid med at jeg blir stående å høre, eller ignorert,  eller oversett. Og hun kjenner søsteren min godt, vi bor på et lite sted og vi har vært i selskap sammen mange ganger. Skulle ha nevnt det. 

Anonymkode: e97d8...23d