Gå til innhold

Hvordan bekymre seg mindre og ikke ta alt så utrolig alvorlig? Flere som er som meg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Er den bare for i phone den appen, finner den ikke, men kunne trengt noe sånt♥️

Anonymkode: dc971...0ea

https://tankevirus.no/

Jeg leser nå at de dessverre har mistet finansiering, så appen ligger ikke ute lenger. Det var veldig synd.

Det går an å lese boken.

Anonymkode: 418e5...370

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 hour ago, AnonymBruker said:

Fordi han tror at alle som bekymrer seg sånn er hypokondere. Som om folk ikke kan være syke. Noen ganger ER det reelt, men disse «guru» sier at det «bare er din fantasi». 

Anonymkode: 1e684...96a

Man har fremdeles lov til å gå til legen selv om man har lest Wilhelmsen. Det virker som om du har misforstått litt.

Wilhelmsen er ikke noen "guru", han er psykiater. Altså lege, spesialist på psykiske sykdommer.

Anonymkode: 418e5...370

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt lik, på alle punkter😅 

«er det noe vits å planlegge framover nå, som jeg vet at jeg har føflekkreft..» Selvdiagnostisering på høyt nivå der altså. 

Anonymkode: 299bc...ca8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er helt lik, på alle punkter😅 

«er det noe vits å planlegge framover nå, som jeg vet at jeg har føflekkreft..» Selvdiagnostisering på høyt nivå der altså. 

Anonymkode: 299bc...ca8

Haha åå jeg kjenner meg sånn igjen 😅 
"det er jo ikke noe vits å kjøpe meg denne kjolen nå, jeg får jo ikke brukt den likevel om jeg dør i sommer uansett". 

Huff, kunne ønske jeg hadde en "steng av følelser"-knapp

Anonymkode: fbf88...8b3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Katastrofetenker, kjempe bekymret for alt. Så kjenner meg igjen, ja. Men jeg er ikke redd for å dø. Mer redd for å få traumer/skader jeg må leve med resten av livet. Jeg vil ikke dø altså, sånn i fare for at noen skal tro at jeg har selvmordstanker😄

Anonymkode: b1484...afb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 15.2.2023 den 19.12):

https://tankevirus.no/

Jeg leser nå at de dessverre har mistet finansiering, så appen ligger ikke ute lenger. Det var veldig synd.

Det går an å lese boken.

Anonymkode: 418e5...370

Appen ligger ute igjen nå og kan lastes ned! Anbefales

Anonymkode: c8999...d58

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var akkurat lik. Til slutt ble jeg redd før jeg hadde funnet noe å bli redd for, fordi jeg visste at om jeg fikk en hangup på noe før noe jeg skulle delta på så ville det ødelegge alt fordi jeg stoppet livet til det var avklart slik som TS beskriver.

Holdt på slik i uendelig mange år.

Ble helt frisk av metakognitiv terapi. 

Anonymkode: bd91f...3bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også sånn. Krisemaksimerer alt. Spesielt sykdom. Har vært syk nå og blir aldri frisk føler jeg. 

Så leste jeg en artikkel der det sto: gikk fra forkjølelse til kreft. Ok,da har jeg sikkert det. 

Nytt innlegg igår og en kvinne her inne som ble andpusten og det viste seg å være blodpropp. På lungene! 

Da har jeg sikkert det og. 

Og ja jeg har gått til Wilhelmsen og hatt timer der og lest alle bøkene. 

Tror jeg må lobotomeres😂🙈

Anonymkode: 962b5...c50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er også sånn. Krisemaksimerer alt. Spesielt sykdom. Har vært syk nå og blir aldri frisk føler jeg. 

Så leste jeg en artikkel der det sto: gikk fra forkjølelse til kreft. Ok,da har jeg sikkert det. 

Nytt innlegg igår og en kvinne her inne som ble andpusten og det viste seg å være blodpropp. På lungene! 

Da har jeg sikkert det og. 

Og ja jeg har gått til Wilhelmsen og hatt timer der og lest alle bøkene. 

Tror jeg må lobotomeres😂🙈

Anonymkode: 962b5...c50

Virker som du forsøker å ikke få de tankene der.

Har du forsøkt metakognitiv terapi? Jeg ble frisk av det. Fikk heller ikke hjelp av Wilhelmsens metode, dessverre. Men han er sikkert bra for mange.

Anonymkode: bd91f...3bb

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var det bare ACT som hjalp, det står for acceptance and commitment therapy. Det jeg gjør når katastrofetanker dukker opp:

- Bli bevisst på tanken, innse at det er tanken som skaper følelser av angst

- Minne meg selv på at det bare er en tanke, ikke en sannhet. Det er jeg som velger om jeg vil forkaste eller holde på tanken.

- Akseptere at den er der. Ikke undertrykk den, ikke prøv desperat å glem den. Bare la den være. Se på den som et blad i vinden, det flyver bare hit og dit og jeg gjør ikke noe annet enn å observere det.

- Det er viktig å samtidig akseptere at følelsene, angsten, kommer pga. tanken. Hvis jeg ikke tar tanken på alvor trenger jeg heller ikke å ta følelsen på alvor.

- Noen ganger er det nødvendig å ta et steg tilbake og se hvor tanken kom fra. Det kan hjelpe å si til seg selv at den kom fordi jeg leste om dette temaet. Jeg forstår godt at tanken dukket opp, og jeg klandrer ikke meg selv for det. Den skal få være der, men jeg gir den ingen oppmerksomhet.

- Når ting virkelig stormer i hodet, om man har mange ulike problemer på samme tid og det føles overveldende, kan man gå litt mer drastisk til verks. Hva er egentlig det verste som kan skje?

Om jeg blir syk finnes det hjelp.

Om jeg dør så er det jo ingenting å stresse over lenger, jeg får fred for alltid.

Om jeg blir skadet kan jeg fortsatt leve et godt liv, jeg kjenner mange som er skadet og har det veldig bra.

Om jeg mister hus og hjem har jeg alltid noen som tar meg inn.

Om jeg blir økonomisk ruinert kan jeg bygge meg opp igjen.

Om jeg mister vennene mine kan jeg finne nye.

Osv.

Dette må man tro på. Hvis man har utfordringer med å tro på seg selv eller de rundt seg, hvis man tenker at det hadde vært håpløst, og at man aldri kunne klart å komme seg gjennom det, så har man andre problemer enn krisemaksimering. Først må man jobbe med å bygge opp troen på seg selv.

Om man er redd for ting så er det muligens fordi man er redd for å bli stående alene i det og ikke klare å takle følelsene. For er man egentlig redd for å dø, eller er man redd for alle følelsene man må håndtere når man får en slik beskjed? Jeg er overbevist om at vi egentlig er redd for følelsene, for de må vi faktisk takle selv til syvende og sist. Hvis man er overbevist om at man ikke klarer det, så begynner man med å bygge opp selvbildet.

 

Anonymkode: e2e56...982

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...