Jeg tar selvkritikk::jeg vet jeg er humørsyk og tar meg fort nær av ting

[AnonymBruker]

Og jeg hater det. Virkelig

Jeg misunner dere som tåler greit å få en litt kvass men velment kommentar fra noen uten å bli sur

Jeg blir automatisk sur hvis dama i skranken er sur, eller ikke smiler. Det kan ødelegge hele dagen min. Men registrerer at personen foran meg i køen takler dette fint. Takker den sure dama i skranke for hjelpen og går blid og fornøyd avgårde. Hva er nøkkelen til å bli sånn? Jeg vil så gjerne

Jeg blir sur på mannen om han drar en litt dum spøk, kan bli langsint. Dette er jo ikke noe bra kvaliteter hos en kvinne? 

Er redd dattera mi skal ta etter meg og bli sånn selv når hun er gammel nok.

Noen med tips?

Anonymkode: b46c5...96c

[AnonymBruker]

Du må begynne å studere sosiale koder,  og sette deg inn i hvordan ulike mennesker fungerer. 
Hvorfor tar du det så personlig hvis noen har en dårlig dag? 
Tro du at alle har noe imot deg eller ? 
Selvtillit og selvinnsikt er vesentlig her. 
Søk terapi om du ønsker å beholde mann og venner

Anonymkode: 4fe20...399

[VXL100]

Du begynner jo bra med selv å se at du har et problem. Så er det bare å ta seg i det hver gang du kommer til ei sur kassadame og faktisk innse at hun har sikkert en jævlig kjip dag med mange drittsekker i kassen. Der er det nok mer enn én ting å irritere seg over. Da gjør du som andre og sier noe hyggelig og kanskje blir det en ny vane før du vet ordet av det. 

[AnonymBruker]

Begynn med en innstilling om at du skal si "Takk skal du ha!" og klistre på deg et nøytralt men vennlig ansikt. Legg så merke til hva som skjer med folk og ta det til deg. 

At du fort tenker negativt når noen sier noe har mer med din usikkerhet å gjøre. Der kan du se på ting bokstavelig talt, og vurdere om du kunne reagert annerledes, om du faktisk har rett at den andre er tussete, eller om du selv er tynnslitt på nervene akkurat da. Og så må du tilgi deg selv for å ha de følelsene og huske at det er helt greit og akseptere det. Om du blir usikker kan du snakke med noen og få luftet ting, og da vil du nok føle deg litt bedre. 

Det er fort gjort å føle seg skyldig for alt, selv når man faktisk har rett, så her må du ta tiden og andre til hjelp. 

Går du til terapi?

Anonymkode: 46f3e...7c2

[AnonymBruker]

Dette hjelper selvsagt ikke i alle situasjoner, men det jeg av og til gjør, er å gå inn for å snu humøret til en sur person som betjener meg, eller som jeg betjener. Og det skal ofte ikke så mye til.

Jeg har opplevd at folk har gått fra sur til blid når jeg har vist forståelse for at de har mye å gjøre, av og til har jeg gitt folk komplimenter for fine negler, fine klær eller fin farge på klær osv. Litt humor kan også funke.

Eller hvis du ikke orker det, er det jo bare å tenke at den personen nok har en tung dag. Det er veldig lite sannsynlig at det er din feil at ukjente personer er grinete.

 

 

Anonymkode: 7106d...512

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i kassa på butikk og pleier å tenke «husk hvor mange drittkommentarer de får, kanskje dette er de 2 minuttene av en 8 timers arbeidsdag hvor maska falt» når jeg møter en bak kassa som virker å ha en dårlig dag. Jeg har vært der og det kan hende dama har hatt et påklistret smil i 5 timer før jeg dukket opp, eller kanskje hun er utbrent eller har det vanskelig hjemme.

Jeg har også lært å ikke irritere meg over råkjørere ved å tenke at de må sikkert raskt på sykehuset fordi dama skal føde eller noe slikt. 

Hvis man gir andre litt godvilje og lager et scenario man kan kjenne seg igjen i så har man høyere terskel. For vi har alle dårlige dager, sier feil ting eller gjør gale ting. Du også ❤️.

Anonymkode: b1243...047

[AnonymBruker]

Ikke ta ting personlig. Om noen har en drittdag eller liv så handler det ikke om deg. 

Anonymkode: 8648f...3ce

[AnonymBruker]

Du må velge å fokusere på det positive, og ikke det negative. 

Anonymkode: 140e2...540

[AnonymBruker]

TS, er dette likt uansett hva slags dag du selv har i utgangspunktet? Jeg merker stor forskjell på meg selv hvordan jeg takler disse tingene, om jeg har en grei dag og er uthvilt osv., versus om jeg har en kjip dag fordi jeg har fått for lite søvn og alt gikk skeis med barnehagelevering og greier.

Anonymkode: 4d500...127

[lillevill]

Det er jo lov å bli sur om en i skranken er frekk med deg. Men langsurhet må være slitsomt, og så er det faktisk utmattende for folk rundt deg å forholde seg til. Det handler om å regulere humøret ditt, og at du kanskje ikke fikk lært deg dette av foreldrene dine, når du var liten. Det du kan gjøre er å tenke sånn: Ok, nå var gubben frekk. Da kan du si, Det var en litt frekk kommentar da. Og så kan dere snakke om det. Og så når han har forklart seg, og sagt, ja, det var frekt, beklager. Så regulerer du deg selv, og tenker, ok jeg ble såret, han sa unnskyld nå. Nå tar jeg det ikke med meg, og jeg vil ikke la mitt humør påvirke meg og han resten av kvelden. Nå skal vi ha en fin kveld. 

Jeg tror at de som er langsure enten er i overkant glad av å manipulere folk for å få et grep ( jeg har makten, han kryper for meg for nå merker han at jeg er sur ) Eller så ER de sure, fordi deres foreldre aldri møtte dem på følelsene deres og hjalp dem med å regulere dem. ( feks. Forstår du ble lei deg når vi ikke kunne være her lengre. Men vi er sultne og slitne og skal hjem nå. Eller bare enkelt å greit. Nå ble du lei deg ja. Og så en god klem. )