Krevende venninne

[AnonymBruker]

Vi er barndomsvenninner i slutten av 30 årene. Hun har alltid vært den mest krevende venninnen jeg har. Kan ikke huske sist gang jeg har kranglet med en annen venninne, men denne venninnen har jeg kranglet med flere ganger iløp av livet. Grunnen til at vi fortsatt er venner er fordi vi har vært venner lenge og når hun er fornøyd er hun en av de morsomste å være med. Det er bare det at hun sjeldent er fornøyd. Hvis hun ser at jeg har vært mye med andre venner eller gjort mye morsomme ting uten henne på en stund, får jeg plutselig en melding på at vi må ta en prat. Når hun da ringer forteller hun som oftest meg hvor dårlig venn jeg er mot henne, at jeg ikke tenker nok på henne osv. Jeg begynner å bli passe lei av dette. Spesielt siden jeg føler at jeg allerede gir henne spesial behandling. Jeg har derfor svart på disse telefon samtalene med å si at hun ikke kan forvente mer av meg og at jeg ikke kjenner meg igjen i det hun sier. Da går hun rett i angrep og sier at jeg må tåle kritikk og at hun får en følelse av at jeg tror jeg er bedre enn henne. 
 

Skal også sies at vi jobber med neste det samme(ikke samme sted). Jeg har utdannet meg til yrket, mens hun ikke har det. Hun skal alltid fortelle meg hvordan jobben skal gjøres og hvor flink hun er. Og jeg svarer som oftest <<det er bra du har funnet din måte å gjøre det på>>. For da blir hun ok fornøyd. Sier jeg noe imot eller kommer med en annen vinkling eller et råd, blir hun sur og sier at jeg er nedlatende. Så jeg gidder ikke si noe mot eller med lenger.

Hun har ikke barn, men forteller gjerne alle hvordan barn burde bli oppdratt og hvordan barn tenker. Sier jeg eller noen andre med barn imot, argumenter hun hardt. 

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er at jeg er så utrolig lei av å komme opp i denne situasjonen. Jeg føler at jeg har en venninne som ikke ønsker å la meg være lykkelig, så lenge hun ikke er en del av det. Også er jeg glad i henne etter alle disse årene, så jeg føler ikke at jeg bare kan bryte vennskapet heller.. vi har jo delt så mye etter så mange år.. men jeg orker ikke mere.. jeg tørr jo ikke si hvis vi skal på ferie en gang, for da kommer kommentaren <<så dere reiser til syden med familien, men dere ville ikke reise på hyttetur med oss for blablabla måneder siden>>.
 

Skal også sies at jeg prøvde å komme meg ut av vennskapet for mange år siden, men hun ålte seg inn igjen. Hun sa hun skulle endre seg og jeg trodde på det.

Anonymkode: 85aca...d24

[Roseneple]

Virker som om venninnen er veldig usikker og kompenserer for dette. Jeg er ingen psykolog, så ta det jeg sier med en klype salt  Det som gjør at jeg tror dette er at hun stadig skal være Inkludert, eller være midtpunktet. Og den eneste måten for deg å holde hun fornøyd på er ved å rose henne. (igjen bruker bare eksempelet fra det du skriver i posten, kan være det er mer til dette).                                                                                                                                                                                                        I motsetning virker hun til å dele ut kritikk hyppig som: Du er en dårlig venn, du er nedlatende, du tror du er bedre enn henne, du vil ikke være med på det hun vil(hyttetur) osv... Om hun er like god på å gi komplementer og positive tilbakemeldinger hadde det vell godt fint. Dessverre regner jeg med at hun ikke er det siden du generelt virker helt ferdig med oppførselen hennes.

Selv hadde jeg nok tatt mer avstand fra henne om jeg er helt sikker på at hun ikke er villig til å endre. Om hun hadde vært villig til å gjøre noen endringer, hadde kanskje psykolog vært et alternativ. 

Er vell egentlig ikke så mye for deg å gjøre, siden alternativene er: Fortsett om det er nå, ta litt avstand, kutt henne helt ut.

Hvordan ser du for deg at du ville hatt det om du tok litt avstand vs om du lar det forbli slik det er nå?

 

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon og etter 30-års vennskap sa jeg stopp. Jeg orket ikke å lenger unnskylde over hvor bra jeg har gjort det i livet. 
 

At dere har vært venner lenge er ingen unnskyldning. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke brøt ut av vennskapet før. 

Anonymkode: 5f291...8cc

[AnonymBruker]

Hun har mindreverdighetskomplekser og mangler sosiale antenner. Jeg kan bli såret om jeg f.eks ikke blir invitert til noe, men aldri i verden om jeg angriper noen for det. Der er psykt. 

Dessverre har denne venninnen valgt å gjøre sine problemer til dine problemer. Det er nok ikke så mye du kan gjøre med det annet enn å være helt ærlig og sette grenser.

Jeg har én venninne med en mild versjon av det du beskriver. Når jeg ser at hun prøver å kompensere for at hun er "mindre verdt" (i sine øyne) så sier jeg at jeg synes det er synd at hun sier slikt, for hun er akkurat like *sett inn adjektiv* som alle andre i gjengen. Når hun blir fiendtlig setter jeg strek og ber henne slutte, og kan spørre hvorfor hun går til angrep. Man må klare å se situasjonen utenfra for å få til dette, altså ikke la seg fornærme/provosere/irritere, men ta et mentalt steg tilbake og se på hva som skjer eller er i ferd med å skje. Så må man konfrontere, men på en nøytral og ikke-eskalerende måte. Det er vanskelig, og det kan godt være det ikke hjelper, om hun er helt umulig.

Anonymkode: 6a3d0...abb

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på hvordan dere som har vennskap der det stadig dukker opp argumentasjon, orker dette. Jeg har kun to veninner, men vi er ganske så fredelige til tross for uenighet rundt enkelte ting. Men ingen av oss lager kriterier for vennskapet. Jeg har hatt krevende vennskap før, der jeg stadig ble konfrontert med noe. Anser meg selv som en rolig ikke-kverulerende person, men dette mennesket fikk frem dårlige trekk ved meg selv. Jeg avsluttet den 15 år lange relasjonen, for det tok så mye krefter. Er dette vanlig for voksne folk; å krangle som et ektepar nærmest, for så å skvære opp? om igjen og om igjen. Mange skiller jo seg når konfliktene vedvarer…kanskje folk går i venne terapi😂

Anonymkode: 9ae59...e09

[AnonymBruker]

Jeg satt også strek ved noen krevende vennskap når je var i 20-årene. Og da sa jeg rett ut at "jeg tror ikke vi kan være venner lengre." Det ble for mye drama og konflikt for meg.

Jeg har mine gode venner og vi kan være uenige politisk eller ha ulike syn på ting, men det blir aldri noe konflikt. Vi alle ønsker hverandre godt og heier på hverandre. 

 

Anonymkode: c355f...72d