Andregangs gravid - føler ingenting for babyen

[AnonymBruker]

Er planlagt og ønsket gravid i uke 24 med nummer to. Førstefødte er 1,5 år og betyr alt for meg, visste ikke at det gikk an å elske noen så mye. Trodde jeg skulle få denne følelsen for babyen i magen også, men det lar visst vente på seg. Jeg er sikker på at de følelsene kommer for nummer to også, men når?😅 jeg sliter også med dårlig samvittighet for førstemann. Vi planla jo at de skulle være tett, men nå når vi står i det tenker jeg mye på at han ikke kommer til å få den oppmerksomheten han fortjener❤️ selv om de kommer til å ha glede av hverandre synes jeg det er så tungt å vite at tiden for oss som en familie på tre snart er over og at jeg og han ikke kommer til å ha like mye tid sammen til sommeren (regner jo med at jeg må ta babyen og pappaen i større grad tar eldstemann). 
 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, kanskje bare høre om noen har følt det samme? Når begynte det å løsne for dere som en familie på fire?🥰

Anonymkode: 261a8...b24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er planlagt og ønsket gravid i uke 24 med nummer to. Førstefødte er 1,5 år og betyr alt for meg, visste ikke at det gikk an å elske noen så mye. Trodde jeg skulle få denne følelsen for babyen i magen også, men det lar visst vente på seg. Jeg er sikker på at de følelsene kommer for nummer to også, men når?😅 jeg sliter også med dårlig samvittighet for førstemann. Vi planla jo at de skulle være tett, men nå når vi står i det tenker jeg mye på at han ikke kommer til å få den oppmerksomheten han fortjener❤️ selv om de kommer til å ha glede av hverandre synes jeg det er så tungt å vite at tiden for oss som en familie på tre snart er over og at jeg og han ikke kommer til å ha like mye tid sammen til sommeren (regner jo med at jeg må ta babyen og pappaen i større grad tar eldstemann). 
 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, kanskje bare høre om noen har følt det samme? Når begynte det å løsne for dere som en familie på fire?🥰

Anonymkode: 261a8...b24

Hadde ikke de følelsene som førstegangsgravid engang  

Anonymkode: 6774b...5ce

[AnonymBruker]

Jeg følte det ikke før baby var ute jeg. Syntes det var snålt med spark som andregangsfødende liksom..😅 men!!! Jeg elsket barnet fra første stund likevel, og jeg velger å tro at alle følelser er vanlig 

Anonymkode: 3f66a...f63

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det beste er å ikke legge opp til de store forventningene om hvem av dere voksne som skal ta hva osv nå, snakk om det selvsagt - prøv å forberede dere osv, men det er først når nestemann er der at dere ser hvordan dette faktisk vil bli, og det er da det er viktig å kommunisere godt, både mellom dere voksne men også overfor minsten som skal bli storesøsken.. 
Dere kan snakke om babyen som vokser i magen osv selvsagt, at det kommer til å bli litt endring når babyen trenger mamma osv, men å skulle ta "sorgene på forskudd" er nytteløst.. 

Anonymkode: 5d1a3...122

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 36 nå, og føler akkurat det samme som deg. Første er 14 måneder nå.

Mest av alt føler jeg på dårlig samvittighet ovenfor første. Det hender jeg sitter ved middagsbordet og blir lei meg av tanken på at den fine, lille trioen vår skal "forstyrres"😅 Tror det meste av bekymringene mine går ut på at hun er så liten selv, og jeg får ikke forberedt henne. Plutselig blir livet hennes annerledes, og hun skjønner ikke hvorfor.

Lurer også på hvordan hjertet skal ha plass til en til, og om det i det hele tatt er mulig å elske noen like høyt som jeg elsker førstemann. Tror og håper at alt dette faller på plass etter fødsel😊

Anonymkode: d64ae...fe6

[AnonymBruker]

Synes ikke det er så rart, jeg. Barnet du har fra før er her, dere kjenner hverandre så godt. Mens babyen i magen er et helt nytt individ som du må bli kjent med fra scratch, en fremmed. Og slik er jo vi mennesker ofte skrudd sammen, at de nære vi elsker og kjenner godt er viktigere for oss enn fremmede vi ikke kjenner. 

Sannsynligvis løsner det når babyen er født eller i alle fall når dere blir mer kjent. Prøv å være nysgjerrig, hvem viser denne nye seg å være? Det er jo et privilegie å gjøre det en gang til, bli kjent med et nytt menneske som er unikt på sitt vis.

Dårlig samvittighet for at eldste ikke får være enebarn lenge nok eller ikke får oppmerksomhet nok, det kan du jo få men sånn er det jo bare med det valget dere har tatt. Da kan man prøve å sette av tid til å fokusere på eldste. Men husk at eldste har fått mye mer oppmerksomhet og alenetid med mor enn nr.2 noensinne vil få.

Anonymkode: ce814...a90

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik som deg under graviditeten. Klarte ikke å se for meg at jeg kom til å bli like glad i babyen, men da lillebror ble født ble jeg veldig sterkt knyttet til han. Storesøster på 3 år ble plutselig så stor! Etter hvert innså jeg at storesøster faktisk fikk for liten oppmerksomhet fra meg fordi jeg var helt oppslukt og forelsket i den minste. Tok litt tid før det stabiliserte seg.

Anonymkode: b3742...f2c

[AnonymBruker]

Har enda ikke fått noe særlig med de følelsene for førstemann, og venter nå andremann 🤷‍♀️ 

Har du fått følelsene for første, får du de nok for andremann også. 

Anonymkode: d868d...366

[AnonymBruker]

Når babyen er født, og kanskje en liten stund etter det også! 

Anonymkode: ccf64...856

[Anonym6789]

Jeg fikk nettopp nr 2. Følte ikke noe for noen av de når de var i magen, syns bare det var en plage å være gravid.

Fikk følelser for begge når de ble født, men føler en annen kjærlighet for nr 1 enn nr 2 foreløpig, selvom jeg elsker begge skyhøyt. Tror det er fordi nr 1 har blitt et menneske med personlighet, som jeg har blitt godt kjent med, visst det gir mening. 

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, godt å vite at jeg ikke er alene🥰 ts

Anonymkode: 261a8...b24

[AnonymBruker]

Kjenner veldig på det selv, gravid med nr 2, nr 1 blir nesten 4 før fødsel. Jeg er redd for å ødelegge den fine familiedynamikken, redd for at babyen er totalt psyko og kommer til å drepe oss alle, og redd for at jeg ødelegger eldstes liv. Samtidig er jeg veldig redd for at noe skal skje med den lille i magen (vi mista mange ganger på vei til nr 2), og jeg vet jo at dette barnet er høyt ønsket! 

Det hjelper kanskje ikke veldig at nr 1 er et veldig enkelt barn, han sover godt, han leker fint, han spiser godt, han hører etter, han stikker aldri av, han er bare enkel. Og har alltid vært det. Hvem vet hva nr 2 er? 

Så hjelper det ikke at kroppen min kollapser fullstendig som gravid, jeg blir så dårlig. Og det går ikke over før babyen blir født 😩

Anonymkode: 5a069...c07

[Rotemor]

Jeg kjenner meg igjen. Husker det var en umulig tanke at jeg skulle elske andre slik jeg elsket første.

Jeg fikk fire barn. Elsker alle sammen!❤️

[AnonymBruker]

Slet mye med tanker rundt morskjærligheten til barn nr 2. Kunne ikke se for meg at jeg skulle klare å bli like glad i enda et barn. Syntes også det var vanskelig å identifisere meg med barnet fordi det var motsatt kjønn av hva jeg hadde fra før og av en eller annen grunn så skapte det også distanse.

 

Det gikk over det sekundet babyen ble født 😊

 

Nå venter jeg nr 3 og fordi jeg har den erfaringen fra før at det kommer til å bli like fantastisk så gleder jeg meg enormt og har masse følelser for babyen i magen.

 

Det går over, det er bare hodet som ikke klarer å se for seg kapasiteten til mammahjertet 💕

Anonymkode: 9cb9f...1b0

[AnonymBruker]

Har fire barn. Har ikke hatt følelser for noen av de mens de lå i magen. Men har vært så heldig at i det de har sett dagens lys, har jeg blitt fylt av en uendelig stor kjærlighet.  Trodde det var ganske vanlig jeg 🤔?

Anonymkode: b2e9c...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har fire barn. Har ikke hatt følelser for noen av de mens de lå i magen. Men har vært så heldig at i det de har sett dagens lys, har jeg blitt fylt av en uendelig stor kjærlighet.  Trodde det var ganske vanlig jeg 🤔?

Anonymkode: b2e9c...a04

Ja. Men det er heller ikke uvanlig at det tar noen måneder før følelsene kommer for fullt. 

Anonymkode: ce814...a90

[AnonymBruker]

Helt normalt. Jeg følte lite til ingenting for lillesøster i magen omtrent hele svangerskapet, men nå elsker jeg henne like høyt som jeg elsker storesøsteren hennes. Tok et par måneder før jeg følte den samme kjærligheten for henne som for eldste, men det tok et par måneder før jeg hadde den typiske morsfølelsen med eldste også. Min eldste hadde akkurat fylt to år da hun ble storesøster, så jeg kjente også på en dårlig samvittighet overfor henne. Følte jeg satte hennes behov og følelser til side, selv om jeg egentlig ikke gjorde det. I dag er de perlevenner, og jeg elsker å se hvor tette og nære de er blitt 🥰

Anonymkode: bfca0...23d

[AnonymBruker]

For meg kom ikke denne følelsen før noen av barna var 8-12 mnd.. så den kommer.

Anonymkode: 4fe55...197