Barn med sprøyteskrekk, hva har fungert?

[AnonymBruker]

Dere som har hatt barn med skikkelig sprøyteskrekk (ikke klart å gjennomføre feks vaksine), hva har til slutt fungert? 

Dette er allerede prøvd: 

- god forberedelse om hva en vaksine er, hvordan den settes, at det blir et lite stikk, hvorfor kroppen trenger beskyttelse mot sykdommer etc. Barnet er veldig inneforstått med dette, men er redd sprøyten.

- samtaler med helsesykepleier, også uten forelder. Sett på sprøyten, fått prøve den ved å stikke i en frukt osv. 

- vi foreldre er tydelig på at vaksine må vi ta og at barnet skal ta den, men barnet må klare å sitte rolig når sprøyten skal settes. 

- to forsøk på vaksinering, hvorav siste gangen gikk kjempebra helt frem til selve stikket, hvor barnet ble redd og beveget på armen så det ble vondt. Veldig dumt for nå er barnet enda mer redd. Vi har brukt emlakrem på uten at det virker som det har gjort barnet så veldig mye tryggere. 

Helsesykepleier virker også litt rådvill nå, hun sier det er tydelig at barnet er veldig redd. Både hun og vi opplever at barnet egentlig er motivert, men når det kommer til stykket så tar liksom redselen over og det låser seg helt. Barnet er generelt veldig skeptisk til ting det tror vil gjøre vondt, alltid vært fra barnet var veldig liten. Selv undersøkelse av ører, hos tannlege osv. Dette gjennomføres likevel, men dette med sprøyter er virkelig verre. 

Anonymkode: 8dbb7...008

[Nulltull]

Kan bare bruke meg selv som eksempel her, men var ultraredd for sprøyter tidligere. Det som hjalp meg var å huske å tenke på å puste (lage en god pusteteknikk) da glemte jeg tilslutt at jeg skulle stikkes. De ba meg telle til 3 - jeg hadde telt til 30 før de kom til 3😅 Dette er ikke sikkert hjelper deg/barnet, men det går jo an å forsøke! 

[AnonymBruker]

Hadde hysterisk barn og vi pratet og pratet, fikk se utstyret, vi foreldre var med. Innså til slutt at hun måtte, og så var ikke stikkene så vonde likevel og så mye skryt etterpå. Emlakrem ble brukt.  

Skrekken kom fordi hun ikke ble hørt når de fikk en av vaksinene som gjør vondt og fikk den i venstre arm når hun er venstrehendt og kunne ikke holde armen i ro på skolen. 

Vi har jobbet mye med å prate om smerte og om hva som er «farlig» og at smerte er noe man vil møte på hele tiden og ikke kan slippe unna.  

Anonymkode: 69b28...b76

[AnonymBruker]

Nulltull skrev (8 minutter siden):

Kan bare bruke meg selv som eksempel her, men var ultraredd for sprøyter tidligere. Det som hjalp meg var å huske å tenke på å puste (lage en god pusteteknikk) da glemte jeg tilslutt at jeg skulle stikkes. De ba meg telle til 3 - jeg hadde telt til 30 før de kom til 3😅 Dette er ikke sikkert hjelper deg/barnet, men det går jo an å forsøke! 

Ja det er et godt tips, men det hjelper nok dessverre ikke så mye for dette barnet, som rett og slett er livredd. Vi har forsøkt ganske mye for å bevare roen og fokusere på noe annet, men det har ikke hjulpet så langt 

Anonymkode: 8dbb7...008

[AnonymBruker]

Jeg var dette barnet, det eneste som har fungert har faktisk vært å erfare at det ikke er så ille som i hodet mitt, Det er ikke superbehagelig med sprøyter, men det er ikke farlig at det gjør litt vondt i noen sekunder. Synd at han hadde en dårlig opplevelse, men det gikk jo bra det også.

Tror faktisk det kan være bedre å fokusere på at litt vondt ikke er farlig enn å late som det ikke gjør vondt. Jeg tror også ofte det er det med forventet smerte som er det skumle. Man får jo gjerne mye vondere av å falle å slå seg, men det kommer uventet og er over før man rekker å bli redd.

Jeg var så redd at det ikke gikk å få satt sprøyter ut barnekolen, de fikk vel satt siste vaksine til slutt i 6. klasse, men tok sprøytene på ungdomsskolen. Nå tar jeg sprøyter uten problem, eneste jeg hater er stikk i fingeren. Har også flere tattoveringer, som av en eller annen merkelig grun var mindre skummelt enn sprøyter.

Tannlegen var jeg redd til forbi tenårene, mamma bestilte time og fortalte meg det en halvtme før så jeg ikke gikk og grudde meg. Så gikk jeg bare én gang de neste ti årene så tenkte ikke så mye over det (hadde grei tannhelse heldigvis) før jeg ble kvitt det meste av fobier etter at jeg fikk barn (det er ikke så mye som er vondere enn å føde, og jeg overlevde det 😄). Nå går jeg til lege, tannlege og tar sprøyter uten problem. 

Anonymkode: 2d319...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde hysterisk barn og vi pratet og pratet, fikk se utstyret, vi foreldre var med. Innså til slutt at hun måtte, og så var ikke stikkene så vonde likevel og så mye skryt etterpå. Emlakrem ble brukt.  

Skrekken kom fordi hun ikke ble hørt når de fikk en av vaksinene som gjør vondt og fikk den i venstre arm når hun er venstrehendt og kunne ikke holde armen i ro på skolen. 

Vi har jobbet mye med å prate om smerte og om hva som er «farlig» og at smerte er noe man vil møte på hele tiden og ikke kan slippe unna.  

Anonymkode: 69b28...b76

Ja vi prater også om dette. At noen ting må vi bare, selv om det er litt ubehagelig eller smerte. At slik er livet, for det er det jo. Prater også om at det er fort overstått. Jeg tror også at om vi først hadde klart å gjennomføre, så hadde barnet opplevd at det gikk jo faktisk bra! Og barnet har vært flink, satt seg og vi har gjort klar armen og alt men så kommer panikken da.. hadde dere mange forsøk før det gikk? 

Anonymkode: 8dbb7...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var dette barnet, det eneste som har fungert har faktisk vært å erfare at det ikke er så ille som i hodet mitt, Det er ikke superbehagelig med sprøyter, men det er ikke farlig at det gjør litt vondt i noen sekunder. Synd at han hadde en dårlig opplevelse, men det gikk jo bra det også.

Tror faktisk det kan være bedre å fokusere på at litt vondt ikke er farlig enn å late som det ikke gjør vondt. Jeg tror også ofte det er det med forventet smerte som er det skumle. Man får jo gjerne mye vondere av å falle å slå seg, men det kommer uventet og er over før man rekker å bli redd.

Jeg var så redd at det ikke gikk å få satt sprøyter ut barnekolen, de fikk vel satt siste vaksine til slutt i 6. klasse, men tok sprøytene på ungdomsskolen. Nå tar jeg sprøyter uten problem, eneste jeg hater er stikk i fingeren. Har også flere tattoveringer, som av en eller annen merkelig grun var mindre skummelt enn sprøyter.

Tannlegen var jeg redd til forbi tenårene, mamma bestilte time og fortalte meg det en halvtme før så jeg ikke gikk og grudde meg. Så gikk jeg bare én gang de neste ti årene så tenkte ikke så mye over det (hadde grei tannhelse heldigvis) før jeg ble kvitt det meste av fobier etter at jeg fikk barn (det er ikke så mye som er vondere enn å føde, og jeg overlevde det 😄). Nå går jeg til lege, tannlege og tar sprøyter uten problem. 

Anonymkode: 2d319...3ce

Ja det er det jeg håper, at hvis vi først får satt sprøyten så vil han erfare at det var jo ikke så ille 😅 var mye enklere da barna var babyer og bare kunne sitte på fanget mens man holdt godt rundt de. Ja vi er ærlige om at man kjenner stikket, man kan ikke juge om det. Godt å høre at du kom deg over skrekken etterhvert (enig i at det hjelper å ha født 😅)

Anonymkode: 8dbb7...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja vi prater også om dette. At noen ting må vi bare, selv om det er litt ubehagelig eller smerte. At slik er livet, for det er det jo. Prater også om at det er fort overstått. Jeg tror også at om vi først hadde klart å gjennomføre, så hadde barnet opplevd at det gikk jo faktisk bra! Og barnet har vært flink, satt seg og vi har gjort klar armen og alt men så kommer panikken da.. hadde dere mange forsøk før det gikk? 

Anonymkode: 8dbb7...008

Måtte dra hjem en gang fordi den som skulle sette sprøyten ikke hadde tid til å vente så mye, men det ble satt av mer tid gangen etter og fikk mer tid til å prate i mellom. 

Anonymkode: 69b28...b76

[AnonymBruker]

Bestikkelser! Valgte å gi barnet penger i et spill for å gjennomføre. Her er hen ekstremt redd for å føle smerte, selv om hen er motivert. Det ga en erfaring på at det ikke er så smertefullt som hen tror. Skal fortsette med bestikkelser en stund fremover. Så hen får flere erfaringer på at det ikke gjør så vondt.

Anonymkode: 9cf11...443

[AnonymBruker]

Her var det korona. Han var redd for å smitte besteforeldene sine. Og da den var satt skyndte vi oss å sette den andre hpv-vaksinen og. Den første ble satt mer eller mindre med tvang. Men det er nå over ett år siden, og det er full nekt på den siste vaksinen i det ordinære programmet. Håper vi får det gjort før han er ferdig på u.skolen. 

Anonymkode: 2997a...121

[AnonymBruker]

Mitt barn har blitt tilbudt 1000kr for å ta vaksine. Hen klarte det allikevel ikke. Det blir angstanfall og motstand. Føler vi har prøvd alt, men kommer ikke videre:(

Anonymkode: b3a8c...afe

[Maskinfører]

Hjelper å sette spissen sakte inn helsesøster satt den for fort inn i armen min det endte med at jeg trakk til meg armen sånn at spissen stor i lufta  og med beskjed om å gå sakte fram så kom også innholdet inn i blodåra 🙂 

[AnonymBruker]

Emlakrem og bestikkelser [ når overstått]

Anonymkode: cd449...0ef

[AnonymBruker]

Tok vaksiner her men var ikke glad i det.  Men blodprøver er det verste. 

Vi har prøvd alt. Bestikkelser av penger til shopping, spill osv. 

Snakket, trøstet, motivert osv.

Øvd og øvd på å ta blodprøve hos legen men det gikk ikke. 

Så ekstrem angst at det kommer ikke til å skje.

Spøyteskrekk er ikke godt å ha. Men å tvibge kan gjøre vondt verre. Dessuten så gjør nesten ikke noe helsepersonell det uten at barna vil sånn som før. 

Anonymkode: 1b47e...3d9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner barn fra to familier som er uvaksinerte og som har vært friske og fine hele oppveksten. Den ene familien var også i et miljø med hjemmeunderviste barn, der også mange var helt uvaksinerte. Gikk bra det. Så vet ikke hva disse grufulle konsekvensene er som de snakker om om man ikke vaksinerer. Jeg syns de burde hatt eksempler på at det går forferdelig galt, men...har ikke hørt om det altså. Selv har jeg ikke tatt noe siden jeg var 15, og jeg er nå 50.

Anonymkode: 8aac2...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg kjenner barn fra to familier som er uvaksinerte og som har vært friske og fine hele oppveksten. Den ene familien var også i et miljø med hjemmeunderviste barn, der også mange var helt uvaksinerte. Gikk bra det. Så vet ikke hva disse grufulle konsekvensene er som de snakker om om man ikke vaksinerer. Jeg syns de burde hatt eksempler på at det går forferdelig galt, men...har ikke hørt om det altså. Selv har jeg ikke tatt noe siden jeg var 15, og jeg er nå 50.

Anonymkode: 8aac2...abe

Det går bra fordi at de fleste er fornuftige nok til å ta vaksiner, dermed opplever vi ikke lengre de grufulle konsekvensene av lav vaksinedekning. 

Anonymkode: bcdc3...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg kjenner barn fra to familier som er uvaksinerte og som har vært friske og fine hele oppveksten. Den ene familien var også i et miljø med hjemmeunderviste barn, der også mange var helt uvaksinerte. Gikk bra det. Så vet ikke hva disse grufulle konsekvensene er som de snakker om om man ikke vaksinerer. Jeg syns de burde hatt eksempler på at det går forferdelig galt, men...har ikke hørt om det altså. Selv har jeg ikke tatt noe siden jeg var 15, og jeg er nå 50.

Anonymkode: 8aac2...abe

Jeg ønsker at mitt barn følger vaksineprogrammet 😊 dessuten kommer det gjerne flere situasjoner i livet som involverer en sprøyte, som f.eks blodprøver. Målet er derfor å trygge barnet, ikke hoppe over vaksine. 

Anonymkode: 8dbb7...008

[Vera Vinge]

Jeg har er barn som har hatt sprøyteskrekk, og som dessverre også måtte ta veldig mye sprøyter en lang periode. Det som funket var å se på utstyret (når han ikke skulle få sprøyte), øve på en dukke, komme med forslag til ting vi kunne prøve, faste rutiner rundt situasjonen, sitte på mitt fang mens far satt foran og holdt i hånda, og så aller viktigst: vite at ingenting ville skje før han var klar. Sykepleieren kunne vaske og gjøre klart. Så vendte han seg bort, jeg holdt en hånd foran ansiktet så han ikke kunne se noe, deretter tok han noen dype pust og så telte han til tre når han følte seg klar. 

Og så Emlakrem med tynt plaster over i minst en time før stikket. Husk å ta nok krem. Og planlegg å holde barnet godt fast, så det ikke får sjansen til å vri seg unna og få vondt, dersom dere får til å prøve igjen.

For oss funker det også med avtale om en premie som ekstra motivasjon (men det alene var såklart ikke nok).

Jeg vet noen barn kan la seg distrahere av en film eller noe, men det funket ikke for mitt barn. Han måtte og må fortsatt føle kontroll i situasjonen. På noen sykehus har de mulighet for å alliere seg med musikkterapeut eller en sykehusklovn, men ts sitt barn skal kanskje ikke på et sykehus?