Gå videre eller gi det mer tid??

[Lykkelit11]

Har vært sammen med en fantastisk mann i 2,5 år. Eller. Det ble slutt for 6 mnd siden (han brøt), men har hengt sammen siden og blir liksom ikke ferdig med hverandre. Grunnen til at han brøt er på grunn av at jeg har barn, noe han fant ut etter 2 år at han ikke var helt klar for allikevel, enda... Siste halve året av forholdet var han hos oss nærmest hver eneste dag (på eget initiativ altså, aldri noe press fra min side, men jeg syns det var veldig koselig og uforventa), involverte seg med barna, ønsket å bidra på alle mulige måter- hente i barnehage, lære seg å legge minstejenta, planla og flytte inn, osv. Og plutselig sa det stopp, ganske ut av det blå for min del. Da kom det frem at det var blitt litt mye for han med det ansvaret han selv hadde valgt å ta på seg, og at han bare måtte være ærlig på det. Han ville fremdeles være sammen, men uten den samme involveringen av barna på det tidspunktet. Jeg var selvsagt knust, men siden har vi altså hengt sammen uten å egentlig være kjærester, men samtidig heller ikke single...

 

Vi har kontakt daglig, han vil være sammen med meg hele tiden, dra på turer med meg, overrasker meg med ting. MEGET opptatt av at jeg ikke skal snakke med andre og spør nærmest dalig om det, er livredd hvis jeg drar ut. Han vil det bare skal være han for meg, osv. Samtidig "viser han" forståelse for at jeg ønsker noe mer og beklager seg for at han ikke ønsker den biten nå. Eller det vil si han sier det, men føler ikke det gjenspeiles i handlingene hans. Så jeg føler meg så utrolig fanga, for han lar meg liksom ikke gå videre heller...   Jeg er ikke i tvil om hva jeg vil, og det er å være med han- har virkelig møtt min sjelevenn og vi har det fantastisk sammen. Med det sagt vet han også hva jeg vil ha, og det er en som "godtar" den delen av meg. Forventer ikke å møte en som flytter inn og inntar stepappa-rollen altså, ikke det jeg mener, men det er forskjell på en ny kjæreste og en jeg har vært sammen med i 2,5 år. Etter så lang tid føles det ganske frusterende å leve to så separate liv, ett med barna og ett med kjæresten som ikke lenger ønsker å være involvert på NOEN som helst måte. 

 

Er det noen som har noen råd til meg om hva jeg gjør i denne situasjonen? Ber jeg han gå videre (ettersom dette ikke er det han vil ha) og legger ballen over på han samtidig som jeg lever livet livet mitt videre? Eller gir jeg det mer tid? 

 

Jente 35 år

 

[ESFP]

Hva er viktigst for deg? At du får beholde ham i livet ditt eller at du får det forholdet du ønsker deg? 

Hvis du går for å beholde ham i livet ditt, blir det en relasjon der du alltid vil kjenne at du ønsker mer. Det gjør litt vondt hver dag. 

Hvis du går for at du ønsker deg et forhold, må du kutte kontakt og sørge at du mister ham. Det gjør veldig vondt i starten frem til du har hektet deg ordentlig av ham. 

[AnonymBruker]

Du er jo inne på dette selv. Slik som det er nå, så føler du deg fanget. Og det er ikke greit. 

Du må nok gi han beskjed om at du nå ikke kan "kaste bort" mer tid på han. Han må enten gi deg det du trenger, eller så må han la deg gå. 

Og så må du bestemme deg for hva du trenger for å ha det bra. Og slik innlegget ditt fremstår, så har du det ikke noe bra med slik ting er nå. Da er det bedre å få seg rom og tid til å sørge over forholdet, og komme seg videre, enn å seigpine seg videre i håp om at noe skal endre seg. 

Anonymkode: 08d24...393

[Lykkelit11]

ESFP skrev (11 minutter siden):

Hva er viktigst for deg? At du får beholde ham i livet ditt eller at du får det forholdet du ønsker deg? 

Hvis du går for å beholde ham i livet ditt, blir det en relasjon der du alltid vil kjenne at du ønsker mer. Det gjør litt vondt hver dag. 

Hvis du går for at du ønsker deg et forhold, må du kutte kontakt og sørge at du mister ham. Det gjør veldig vondt i starten frem til du har hektet deg ordentlig av ham. 

Skulle ønske det var enkelt å svare på. Jeg vil ha et forhold med en involvert mann, på en eller annen måte, ikke en som lukker øynene for den delen av livet mitt. Ved flere anledninger i løpet av det halvåret her har han ville snakke og finne løsninger som fungerer for begge, hvor han er involvert men i den grad han er komfortable med og andre vei. Har aldri fått tatt den praten ordentlig, og jeg mistenker vel det er fordi han får «kalde føtter» hver gang.. Men som du sier, han finner vel neppe ut hva han ønsker før jeg ikke er der lenger. Nå har han det både i pose og sekk, egentlig. 

[AnonymBruker]

Dette høres ut som det er helt og holdent på hans premisser. Han vil involvere seg, du lar han involvere seg, han vil ikke involvere seg og slår opp for så å komme tilbake uten å involvere seg, du tilpasser deg. Han vil ikke at du skal snakke med andre, du gjør som han vil. Dine ønsker er tydeligvis helt irrelevante her, både for deg og for han.

Dette tror jeg verken er bra for deg eller barna dine.

Anonymkode: 135e7...cd0

[Gjest Beelzebub]

Quote

Siste halve året av forholdet var han hos oss nærmest hver eneste dag (på eget initiativ altså, aldri noe press fra min side, men jeg syns det var veldig koselig og uforventa), involverte seg med barna, ønsket å bidra på alle mulige måter- hente i barnehage, lære seg å legge minstejenta, planla og flytte inn, osv

Du må slutte å involvere nye menn med barna dine på den her måten. Du kommer til å relasjonsskade dem dersom ymse farsfigurer skal drive å hoppe inn og ut av livene deres. Kan du ikke bare ha en kjæreste uten å leke familie av den grunn? Prioriter ungene dine og deres mentale helse først.

Quote

Jente 35 år

Oppklarende.

 

[Lykkelit11]

Beelzebub skrev (2 minutter siden):

Du må slutte å involvere nye menn med barna dine på den her måten. Du kommer til å relasjonsskade dem dersom ymse farsfigurer skal drive å hoppe inn og ut av livene deres. Kan du ikke bare ha en kjæreste uten å leke familie av den grunn? Prioriter ungene dine og deres mentale helse først.

Oppklarende.

 

Og du må slutte å svare hvis dette er det du skal komme med. På den her måten- hva vet du om dette annet enn den lille informasjonen du har fått av innlegget mitt? Jeg har introdusert én mann for barna mine siden bruddet med faren, og han fikk først hilse på dem ett år inn i forholdet. Dette med en mann jeg på daværende tidspunkt trodde jeg skulle ha en fremtid sammen med. Og barna mine har det helt utmerket- så vet du det også. 

[Lykkelit11]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette høres ut som det er helt og holdent på hans premisser. Han vil involvere seg, du lar han involvere seg, han vil ikke involvere seg og slår opp for så å komme tilbake uten å involvere seg, du tilpasser deg. Han vil ikke at du skal snakke med andre, du gjør som han vil. Dine ønsker er tydeligvis helt irrelevante her, både for deg og for han.

Dette tror jeg verken er bra for deg eller barna dine.

Anonymkode: 135e7...cd0

Ja, jeg er jo helt enig i at det er akkurat sånn du beskriver, dessverre. Jeg må nok bare be han komme seg videre.. 

[ESFP]

Lykkelit11 skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg er jo helt enig i at det er akkurat sånn du beskriver, dessverre. Jeg må nok bare be han komme seg videre.. 

Du kan ta egenverdien tilbake og si at du må komme deg videre. Si at du trenger noe mer enn det han kan tilby.

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg litt igjen. For ikke lenge siden gjorde jeg det slutt med min sjelevenn gjennom 4 år. Jeg elsket han mer enn jeg har elsket noen og ville så gjerne være sammen med han. Men han ville ikke ha hele meg, kun de delene av meg som passet inn i hans liv og gjorde han komfortabel.  Han er ikke en slem mann, han er kjempesnill. Men slet med visse ting - deriblant ansvar.
Jeg vil ikke anbefale noen å gjøre det jeg gjorde, som var å vente og leve i håpet. Det gjorde jeg i to år og ble bare mer og mer ulykkelig. Han endret seg ikke. Jeg burde ha vist bedre. Man skal ta folk som den de er. Høre på ordene de sier. Ikke tro noe annet eller leve i en fantasi.

Det værste var egentlig at han fortsatt ville ha kontakt etter bruddet. Følte han tok meg for gitt. Tenkte "hvem er du egentlig som bare tror du fortsatt har meg, selv om du ikke vil ha hele meg?" Det er urettferdig. Gikk ut over mitt selvbilde å ha det slik.
Så håper ikke du begår samme feil som meg.

Det tok ikke lang tid etter bruddet før jeg møtte en ny mann. Ordentlig og snill. En som faktisk vil ha hele meg! Da innså jeg hvor dum jeg hadde vært i mitt tidligere forhold. Nå er alt så mye mer lett og godt. Klart er det vondt å gi slipp på sin sjelevenn - men det finnes flere sjelevenner, og noen er mer meant to be enn andre.

Anonymkode: 4f669...48a

[Lykkelit11]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg kan kjenne meg litt igjen. For ikke lenge siden gjorde jeg det slutt med min sjelevenn gjennom 4 år. Jeg elsket han mer enn jeg har elsket noen og ville så gjerne være sammen med han. Men han ville ikke ha hele meg, kun de delene av meg som passet inn i hans liv og gjorde han komfortabel.  Han er ikke en slem mann, han er kjempesnill. Men slet med visse ting - deriblant ansvar.
Jeg vil ikke anbefale noen å gjøre det jeg gjorde, som var å vente og leve i håpet. Det gjorde jeg i to år og ble bare mer og mer ulykkelig. Han endret seg ikke. Jeg burde ha vist bedre. Man skal ta folk som den de er. Høre på ordene de sier. Ikke tro noe annet eller leve i en fantasi.

Det værste var egentlig at han fortsatt ville ha kontakt etter bruddet. Følte han tok meg for gitt. Tenkte "hvem er du egentlig som bare tror du fortsatt har meg, selv om du ikke vil ha hele meg?" Det er urettferdig. Gikk ut over mitt selvbilde å ha det slik.
Så håper ikke du begår samme feil som meg.

Det tok ikke lang tid etter bruddet før jeg møtte en ny mann. Ordentlig og snill. En som faktisk vil ha hele meg! Da innså jeg hvor dum jeg hadde vært i mitt tidligere forhold. Nå er alt så mye mer lett og godt. Klart er det vondt å gi slipp på sin sjelevenn - men det finnes flere sjelevenner, og noen er mer meant to be enn andre.

Anonymkode: 4f669...48a

Deilig å lese dette svaret, var som å lese om min situasjon… 
Så han ville være med deg, men ikke ha hele pakka? Som her det, ja.
Jeg skjønner du gikk til slutt og ser og vet egentlig selv også at det er til det beste. Kan jeg spørre hvordan han tok det da du til slutt tok det valget? Lot han deg gå videre, og respekterte det? 
 

 

[AnonymBruker]

Lykkelit11 skrev (21 minutter siden):

Deilig å lese dette svaret, var som å lese om min situasjon… 
Så han ville være med deg, men ikke ha hele pakka? Som her det, ja.
Jeg skjønner du gikk til slutt og ser og vet egentlig selv også at det er til det beste. Kan jeg spørre hvordan han tok det da du til slutt tok det valget? Lot han deg gå videre, og respekterte det? 
 

 

Husker jeg hadde truffet flere av mine nærmeste venner en kveld og vi snakket om forhold og fremtid. Jeg tror det var da det gikk opp for meg at forholdet mitt var helt feil. Alle mine venner bodde sammen, eller skulle flytte sammen. De hadde fremtidsplaner, barn, eller hadde stefar/stemor roller. Alle hadde det jeg ville ha - utenom meg. For av en eller annen grunn hadde jeg med tiden fått såpass lav selvverdi at jeg bare godtok situasjonen jeg befant meg i. Husker jeg skammet meg over hvordan jeg lot livet mitt bli. Det var ikke dette jeg ville for meg selv.

Etter bruddet ville han liksom ikke gi helt slipp på meg. Vi hadde ofte kontakt. Feiret bursdager, dro på turer, snakket på telefon. Jeg syntes det var litt vanskelig. Jeg hadde jo fortsatt et slags lite håp om at han plutselig skulle innså hva han hadde mistet, angre, og få lyst til å satse alt på oss igjen.
.... skjedde aldri.

Men han respekterte selvsagt min avgjørelse hele veien. Og han viste respekt da jeg fikk ny kjæreste.

Men jeg vet han har hatt det veldig vanskelig, spesielt da han fikk vite at jeg hadde møtt en ny mann. Han ønsker fortsatt å ha meg som en venn. Jeg vet jo at jeg har betydd mye for han. Han bare fikk ikke til. Klarte ikke å gi meg det jeg ville ha. Alt er fortsatt sårt å tenke på, men vi bærer ikke nag til hverandre. Bruddet gikk fint, alt i alt.

Anonymkode: 4f669...48a

[Lykkelit11]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Husker jeg hadde truffet flere av mine nærmeste venner en kveld og vi snakket om forhold og fremtid. Jeg tror det var da det gikk opp for meg at forholdet mitt var helt feil. Alle mine venner bodde sammen, eller skulle flytte sammen. De hadde fremtidsplaner, barn, eller hadde stefar/stemor roller. Alle hadde det jeg ville ha - utenom meg. For av en eller annen grunn hadde jeg med tiden fått såpass lav selvverdi at jeg bare godtok situasjonen jeg befant meg i. Husker jeg skammet meg over hvordan jeg lot livet mitt bli. Det var ikke dette jeg ville for meg selv.

Etter bruddet ville han liksom ikke gi helt slipp på meg. Vi hadde ofte kontakt. Feiret bursdager, dro på turer, snakket på telefon. Jeg syntes det var litt vanskelig. Jeg hadde jo fortsatt et slags lite håp om at han plutselig skulle innså hva han hadde mistet, angre, og få lyst til å satse alt på oss igjen.
.... skjedde aldri.

Men han respekterte selvsagt min avgjørelse hele veien. Og han viste respekt da jeg fikk ny kjæreste.

Men jeg vet han har hatt det veldig vanskelig, spesielt da han fikk vite at jeg hadde møtt en ny mann. Han ønsker fortsatt å ha meg som en venn. Jeg vet jo at jeg har betydd mye for han. Han bare fikk ikke til. Klarte ikke å gi meg det jeg ville ha. Alt er fortsatt sårt å tenke på, men vi bærer ikke nag til hverandre. Bruddet gikk fint, alt i alt.

Anonymkode: 4f669...48a

Kan jeg spørre om dere hadde sluttet å treffe hverandre/ha kontakt da du traff en ny? 

Jeg klarer ikke se det for meg en gang mens jeg enda har kontakt med eksen. Derfor jeg tror jeg trenger et rent brudd nå, enten/eller så man kan begynne å jobbe seg videre i hodet. 

[AnonymBruker]

Lykkelit11 skrev (På 7.2.2023 den 13.48):

Kan jeg spørre om dere hadde sluttet å treffe hverandre/ha kontakt da du traff en ny? 

Jeg klarer ikke se det for meg en gang mens jeg enda har kontakt med eksen. Derfor jeg tror jeg trenger et rent brudd nå, enten/eller så man kan begynne å jobbe seg videre i hodet. 

Jeg tok et valg om å ikke ha kontakt med min eks da det ble seriøst med den nye mannen.

Er enig med deg, et rent brudd er absolutt det lureste.

Anonymkode: 4f669...48a

[Virrevirrevapp]

Høres ut som han vingler og tar seg vann over hodet. Jeg ville gått videre.

[AnonymBruker]

Du ønsker deg en mann som aksepterer at du og barna er en pakke, ts, og du trenger en mann som takler at du har barn, takler barna dine og ønsker å være en del av ditt og barna dine sitt liv.

Det vil ikke denne mannen.

Kutt kontakten, for slik dere holder på nå, det er uholdbart for deg, og du kaster bort livet ditt på en mann som ikke takler den virkeligheten som du har.

Unn deg selv bedre!

Anonymkode: 77cb2...3ad