Føler jeg mistet alle vennene mine da jeg begynte i terapi

[AnonymBruker]

Jeg har noen ganske alvorlige traumer jeg bærer på, og i mange år har jeg brukt diverse metoder for å prøve å gjøre det bedre, jeg har hatt store problemer med nære relasjoner og hatt en del voldelige forhold.

Jeg har også hatt en god vennegjeng jeg er veldig glad i, men jeg har endret meg og det er både vondt og sårt, jeg fikk tilbud om psykolog og har gått der noen måneder. Det har resultert i at jeg starter å åpne meg og få kontakt med følelsene mine, noe som ikke har skjedd på mange år. 

Jeg ser på vennene mine, at de egentlig er utrolig styrt av traumene sine de også, de er umodne, overfladiske, de har ikke medfølelse eller empati eller ser når noen virkelig har det vondt, de tar ikke ansvar eller har selvinnsikt i det hele tatt. Jeg forstår jo at jeg var også slik, og det er vel en god ting at jeg modner litt, men synes det er trist å miste alle vennene mine, jeg snakker ikke om terapi med de annet enn om de spør, jeg prøver ikke å forandre de eller fortelle de hva de skal tenke eller føle, dette er forandringer jeg legger merke til og holder for meg selv. 

Savner det å ha venner, føle jeg har venner, å snakke med de nå er bare trist egentlig, for jeg åpner meg på en ekte måte og de forstår ikke eller stikker av på en måte. 

Flere som har opplevd lignende? 

Anonymkode: 26bd3...c47

[AnonymBruker]

Ikke akkurat det samme, har feks aldri tilhørt en “gjeng”. Men ensomhetsfølelsen, og avstanden til andre som mangler selvinnsikt kjenner jeg godt. Jeg var suicidal pga ekstreme smerter i lang tid, og da min veninne foreslo å kjøpe en katt da vare meldte jeg meg ut. Hva fan skulle den katten fikset? Jeg fikk psykolog og smertelege og er ikke suicidal. Men mangel på empati og forståelse kommer alltid til å prege meg💔

Anonymkode: 6ae0e...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ikke akkurat det samme, har feks aldri tilhørt en “gjeng”. Men ensomhetsfølelsen, og avstanden til andre som mangler selvinnsikt kjenner jeg godt. Jeg var suicidal pga ekstreme smerter i lang tid, og da min veninne foreslo å kjøpe en katt da vare meldte jeg meg ut. Hva fan skulle den katten fikset? Jeg fikk psykolog og smertelege og er ikke suicidal. Men mangel på empati og forståelse kommer alltid til å prege meg💔

Anonymkode: 6ae0e...9d2

Jeg skjønner, hun forstod ikke at du trengte å føle deg forstått og hørt, jeg er glad for å høre at du fikk hjelp! 

Anonymkode: 26bd3...c47

[AnonymBruker]

Vil absolutt ikke råde deg til å kutte gamle venner. Men kanskje distanserer deg litt, og finne litt nye? Jeg er med i noen grupper der jeg kan snakke om slike vonde ting, og få forståelse nettopp fra de som sliter med enten det samme eller lignende. Dette, i tillegg til terapi og smertelege hjelper meg i hverdagen. Det er ikke enkelt, jeg ønsker jo å føle meg nærme mine venner som har har hatt i maaange år. Men det blir på en måte umulig å få forståelse fra andre som ikke lever med desse tingene vi gjør. Men det betyr jo ikke at venner trenger å være dårlige. Masse folk som ikke er i kontakt med egne følelser, umodne etc som likevel kan vere kjekke å være sammen med☺️OG være der for deg.

Anonymkode: 6ae0e...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil absolutt ikke råde deg til å kutte gamle venner. Men kanskje distanserer deg litt, og finne litt nye? Jeg er med i noen grupper der jeg kan snakke om slike vonde ting, og få forståelse nettopp fra de som sliter med enten det samme eller lignende. Dette, i tillegg til terapi og smertelege hjelper meg i hverdagen. Det er ikke enkelt, jeg ønsker jo å føle meg nærme mine venner som har har hatt i maaange år. Men det blir på en måte umulig å få forståelse fra andre som ikke lever med desse tingene vi gjør. Men det betyr jo ikke at venner trenger å være dårlige. Masse folk som ikke er i kontakt med egne følelser, umodne etc som likevel kan vere kjekke å være sammen med☺️OG være der for deg.

Anonymkode: 6ae0e...9d2

Du har så rett, vi må bare lære å være venner på en annen måte, eller jeg må lære det. 

Anonymkode: 26bd3...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke akkurat det samme, har feks aldri tilhørt en “gjeng”. Men ensomhetsfølelsen, og avstanden til andre som mangler selvinnsikt kjenner jeg godt. Jeg var suicidal pga ekstreme smerter i lang tid, og da min veninne foreslo å kjøpe en katt da vare meldte jeg meg ut. Hva fan skulle den katten fikset? Jeg fikk psykolog og smertelege og er ikke suicidal. Men mangel på empati og forståelse kommer alltid til å prege meg💔

Anonymkode: 6ae0e...9d2

Katt hjelper mot ensomhet. Hva forventet du egentlig av din venninne? At hun skulle forplikte seg til å bo hos deg? 

Anonymkode: ae7a2...16e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Katt hjelper mot ensomhet. Hva forventet du egentlig av din venninne? At hun skulle forplikte seg til å bo hos deg? 

Anonymkode: ae7a2...16e

Eh nei. Jeg hater å bo med andre🤨Nå var ikke ensomhet problemet…

Anonymkode: 6ae0e...9d2

[AnonymBruker]

Psykologen min sa det samme. At mange mister venner når man går i terapi. 

Kjenner på det samme selv. Skrev en tråd om det for litt siden. Her er det sånn at jeg har mistet interessen for 90% av nettverket mitt. Ikke bare interessen, men også jeg ser at jeg liker dem ikke. At de er destruktive, og jeg ser at mye av relasjonene har vært usunne. Selv de jeg har tenkt på som støttende og gode. 

Alle burde gå i terapi ass. Nå holder jeg meg mest alene, og har det utrolig deilig og fint og fritt med det. 

Anonymkode: a171a...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Psykologen min sa det samme. At mange mister venner når man går i terapi. 

Kjenner på det samme selv. Skrev en tråd om det for litt siden. Her er det sånn at jeg har mistet interessen for 90% av nettverket mitt. Ikke bare interessen, men også jeg ser at jeg liker dem ikke. At de er destruktive, og jeg ser at mye av relasjonene har vært usunne. Selv de jeg har tenkt på som støttende og gode. 

Alle burde gå i terapi ass. Nå holder jeg meg mest alene, og har det utrolig deilig og fint og fritt med det. 

Anonymkode: a171a...529

Eller for å sitere meg selv. Ikke at man mister venner, som i at de ikke vil ha deg lenger, men at man nettopp velger dem bort og ser annerledes på måten man lever livet sitt på. 

Jeg er i prosessen selv med å kutte ut noen folk. Ser absolutt ikke på det som noe dumt. Tenker det er viktig og bra og gir plass til nye ting og ikke minst folk, i livet mitt. Gi slipp på det gamle og destruktive for å lage plass til noe nytt. ❤️ 

Anonymkode: a171a...529

[AnonymBruker]

Ja. Etter at jeg fikk PTSD så har enkelte venner trekt seg vekk. Aldri skjønt hvorfor for jeg snakker ikke med de om traumene mine og det påvirker ikke dem.

Jeg har fått nye venner gjennom psykiatrien faktisk og føler de uansett er mye mer godhjertede venner enn de jeg har hatt.

Anonymkode: efc39...b5e

[AnonymBruker]

Ja, da jeg var 18 var jeg igjennom det der. Har byttet vennegjeng et par ganger gjennom livet. Kun beholdt 3 stk fra disse gjengene jeg oppholdt meg i. Fikk nye venner da jeg flyttet til nytt sted. Nå har jeg endel venninner, noen her og noen der. Det går nok fint. 

Anonymkode: 55e12...e8a

[AnonymBruker]

Det kan jo være at det i din vennegjeng ikke er vanlig å snakke om problemer, men at man finner på ting sammen? Det virker som du ønsker å prate mer om livet og vanskelige ting med vennene dine etter at du begynte i terapi, men det er ikke den dynamikken som er vanlig i gjengen. Kanskje du bør heller finne noen nye venner som du kan prate ordentlig med, og så kan du fortsatt henge med vennegjengen når dere gjør noe gøy sammen?

Anonymkode: 80819...cbd