Føler hun truer forholdet vårt, overreagerer jeg?

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja var det jeg prøvde først, men hun brukte alltid at hun ikke kjenner meg godt nok til å snakke om følsomme tema. At hun måtte snakke med han under fire øyne. Han har sagt ifra og bråk ble det, så nå ventet jeg bare på å høre reaksjonen fra vennene hans komme i dagene framover, for gud vet versjonen de kommer til å få.

Anonymkode: 66e13...2d3

Men det er jo hennes valg. Vil hun ikke ha kontakt med dere begge samtidig som han gjør det klart at sånn blir det så er det ingen grunn til at det blir bråk. Da har hun valgt dere bort. Men når du krever at han kutter all kontakt så blir det annerledes, da er du med en gang den sjalu og kontrollerende kjæresten. Jeg tror det hadde vært bedre å la valget være opp til henne og samtidig være kjempeimøtekommende som en enhet (du og mannen). Hvis hun da hadde takket nei så hadde hun vært den smålige. Og ingen av vennene hans kunne ha sagt noe hvis de var oppegående mennesker.

[AnonymBruker]

Huff, selv opplevd.. Men der var ikke mannen død, men gikk fra henne og han var ifølge henne et monster. Mannen min måtte jo selvsagt trøste henne. Jeg ga samme ultimatum som deg, men gang ut senere at de fremdeles hadde kontakt og møttes. Dum som jeg var, tilga jeg han enda en gang (men var gravid, uplanlagt, og hadde også en 1 åring). Så tenkte på barna sitt beste..

I årenes løp har ikke dette vært eneste venninne han må trøste. Mannen er i virkeligheten dumsnill, og ser ikke alt klart selv. Men noen av "forholdene" hvor han har slettet meldinger og sendt gaver... Da må han ha sett noe selv. Tilgitt han gang på gang.. Men følte/føler meg låst i boliglån og barn. 

Så sett fra begynnelsen, burde jeg stått på mitt eget ultimatum..

Alle situasjoner er selvsagt ikke like, dette var bare min erfaring. Jeg håper for din del at mannen skjønner hva du sier til ham. At det er deg og barnet han skal ha som første prioritet.

Anonymkode: 70e52...c1a

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (41 minutter siden):

Men det er jo hennes valg. Vil hun ikke ha kontakt med dere begge samtidig som han gjør det klart at sånn blir det så er det ingen grunn til at det blir bråk. Da har hun valgt dere bort. Men når du krever at han kutter all kontakt så blir det annerledes, da er du med en gang den sjalu og kontrollerende kjæresten. Jeg tror det hadde vært bedre å la valget være opp til henne og samtidig være kjempeimøtekommende som en enhet (du og mannen). Hvis hun da hadde takket nei så hadde hun vært den smålige. Og ingen av vennene hans kunne ha sagt noe hvis de var oppegående mennesker.

Jeg har prøvd være imøtekommende, men jeg kjenner henne ikke noe særlig. Er vanskelig, hun gnir seg inn i livet vårt på en merkelig måte, trekker seg så mot han. Veldig avvisende til meg spesielt siste tiden. Dette har pågått et år så var bare veldig lei. Burde sikkert prøvd litt mer med å være imøtekommende, men jeg orket ikke. Føler meg som den sjalu og kontrollerende selv om jeg ikke er slik overhode, og hatt en klump i magen siden han sa fra. Derfor jeg spurte her. Slik du beskriver hadde vært den absolutt beste måten å gjort det på, men krever samarbeid fra han og at han er like konsekvent som meg. Det gikk ikke.

Anonymkode: 66e13...2d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har prøvd være imøtekommende, men jeg kjenner henne ikke noe særlig. Er vanskelig, hun gnir seg inn i livet vårt på en merkelig måte, trekker seg så mot han. Veldig avvisende til meg spesielt siste tiden. Dette har pågått et år så var bare veldig lei. Burde sikkert prøvd litt mer med å være imøtekommende, men jeg orket ikke. Føler meg som den sjalu og kontrollerende selv om jeg ikke er slik overhode, og hatt en klump i magen siden han sa fra. Derfor jeg spurte her. Slik du beskriver hadde vært den absolutt beste måten å gjort det på, men krever samarbeid fra han og at han er like konsekvent som meg. Det gikk ikke.

Anonymkode: 66e13...2d3

Jeg skjønner deg kjempegodt. I tillegg: når hun behandler deg avvisende. Ingen bra dame. Slike ting som dette kan hun snakke med andre med. Hun må jo skjønne at hun er ute på tynn is når hun legger an på ham også. Jeg har også bestekompiser jeg kan snakke om alvorlige ting med, men jeg behandler damene deres med respekt og jeg har aldri lagt an på dem. I tillegg overfokuserer jeg ikke på dem når jeg har det vondt, men fordeler.

Anonymkode: 2767a...01b

[AnonymBruker]

Dessuten er du ikke slem. Hun har prøvd seg på ham. Enhver dame eller mann hadde blitt forbanna og skeptisk.

Anonymkode: 2767a...01b

[AnonymBruker]

Jessic_a skrev (58 minutter siden):

Hva gjør du hvis det faktisk viser seg at grunnen til at hun er så komfortabel med å søke trøst hos han er at han selv har tilbudt seg? Jeg mener ikke å gjøre deg mer mistenksom, men jeg har selv erfaring med en slik "snill" mann. De er ofte naive og feige . Også Veldig svake for smisk og tar imot alle sjanser de har til å fremstå som helter. 

Det kan godt hende, etter han skjulte siste møte og slettet sms’er. Jeg vet jo ikke hva han sier til henne. Han kan nok være litt dumsnill.

Anonymkode: 66e13...2d3

[Tatja]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er i en situasjon som gjør meg veldig usikker. Mannen min er en veldig snill person som er veldig opptatt av at andre skal ha det bra. Han har en stor omgangskrets. Vi har vært sammen i 6 år og gift i 1 år, har ett barn. Han mistet en av sine beste venner for nøyaktig ett år siden, og vennen etterlot seg en kjæreste. Denne kjæresten er veldig knytt til dem og hans vennegjeng, men siden første stund har jeg hatt en uggen følelse da hun har vært ekstra opptatt av han. Men jeg har tenkt at siden han var den nærmeste vennen, så er det naturlig å søke mer støtte der. Etter hvert begynte hun å invitere han med på diverse, festivaler og andre sammenkomster. Han ble ikke med noe av det.
Var stille en periode, som han sier da, kun litt snapping. Så var de på en fest sammen i julen, og hun hadde da fortalt han hvor mye hun liker han, og at hun er veldig glad i han og betyr mye, samtidig som hun hadde kjærtegnet han. Hun hadde beklaget seg i ettertid. Da var det stopp fra min side, og jeg nektet han å ha mer kontakt med henne. Han var uenig siden han mente ikke dette var noe å gjøre en situasjon ut av. Hele situasjonen er utrolig ubehagelig, og jeg er så ukomfortabel. Føler dette mennesket truer forholdet vårt. Han kunne aldri vært utro, men hun er en utrolig pen, hyggelig og oppegående dame, og jeg tenker at bruker de mye tid sammen kan det oppstå følelser. Spesielt når hun er i en så sårbar situasjon, han virker sikkert som en trygghet for henne. Hun har også mange venner og et stort nettverk. Hun bor egentlig langt unna, men ønsker å flytte til det lille tettstedet vi bor, da hennes avdøde kjæreste bodde her.

Jeg ga han et ultimatum, enten meg eller å ha kontakt med henne da alt dette går utover livskvaliteten min. Han må slette henne fra snapchat, og være ærlig om han skulle på kafé for å ta en kaffe, da han hadde gjort det i skjul for en uke siden. Han sletter også meldinger fra henne så jeg ikke skal se, siden han sier jeg blir så «hissig». Han velger selvfølgelig oss, men synes det e ubehagelig å ta praten med henne. Han ringte, og som han forteller så ble hun veldig kort i samtalen. Etter dette hadde hun slettet meg fra alt. Jeg tørr ikke spørre mer om det nå, da jeg lovet holde fred etter han hadde gjort det.

Hva tenker dere, har jeg et poeng eller overreagerer jeg? Var dette riktig avgjørelse av meg?

Anonymkode: 66e13...2d3

Hun kan finne seg andre støttespillere enn din mann. Det er fullstendig unaturlig at hun skal knytte seg til han, kun pga felles venn. Han har jo partner!

[aceania]

Jeg tror du bør håndtere dette lurere, om det er lov å si. Ved å gi ham et ultimatum, setter du henne i en enda mer sårbar, stakkarslig situasjon i hans hode. Enda mer nødvendig å "redde". Det er jo en klisjé at ultimatum aldri lønner seg, og jeg tror det er lurt å trå forsiktig her. Ved å være "uforstående" til situasjonen (sier ikke at du er det, men det er lett å se seg blind på et ultimatum) så blir relasjonen mellom de to så utrolig lett å gjøre forbudt, viktig og romantisk. Jeg tror heller du burde oppheve dette ultimatumet og bli bedre kjent med henne. Å gjøre det klart at det er selvsagt du har medfølelse for henne, men at fyllainnrømmelser blir mer enn du kan takle, og at hennes sårbare situasjon gjør det unødvendig å møte bare ham. Hvis hun ikke er interessert i å møte dere sammen kan det hende hun ikke vil takle å se dere kjærlige med hverandre - og det vil igjen stille henne i et ærligere lys.

Det er utrolig mye samhold å hente i et felles tap. Savn er en mektig følelse, og man skal som de andre nevner heller ikke ignorere "jomfru i nød søker helt"-aspektet her. Jeg tror at det aller beste du gjør er å være så raus og fin og bra som du bare kan være. Hun viser seg til ham på sitt aller beste, og hvis du viser mistillit, skepsis og en mindre sosialt akseptert type sårbarhet (altså frykten for å miste ham), legger du til rette for henne. Vær den personen han elsker, stol på ham og vær tålmodig. Hun høres på tross av tapet hun har lidd, ganske sleip ut med tanke på at hun ikke har noe i mot å komme mellom dere. Ikke tenk deg i hjel på det heller, om han faktisk skulle falle for det der så ville det skjedd før eller siden uansett. 

[Emmenie]

Har hun ikke egne venner — både kvinner og menn — som hun kan lene seg mer på? 

Jeg kan forstå at man trenger støtte av den avdødes venner en stund — men ett år…? 

Endret 30. januar 2023 av Emmenie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er i en situasjon som gjør meg veldig usikker. Mannen min er en veldig snill person som er veldig opptatt av at andre skal ha det bra. Han har en stor omgangskrets. Vi har vært sammen i 6 år og gift i 1 år, har ett barn. Han mistet en av sine beste venner for nøyaktig ett år siden, og vennen etterlot seg en kjæreste. Denne kjæresten er veldig knytt til dem og hans vennegjeng, men siden første stund har jeg hatt en uggen følelse da hun har vært ekstra opptatt av han. Men jeg har tenkt at siden han var den nærmeste vennen, så er det naturlig å søke mer støtte der. Etter hvert begynte hun å invitere han med på diverse, festivaler og andre sammenkomster. Han ble ikke med noe av det.
Var stille en periode, som han sier da, kun litt snapping. Så var de på en fest sammen i julen, og hun hadde da fortalt han hvor mye hun liker han, og at hun er veldig glad i han og betyr mye, samtidig som hun hadde kjærtegnet han. Hun hadde beklaget seg i ettertid. Da var det stopp fra min side, og jeg nektet han å ha mer kontakt med henne. Han var uenig siden han mente ikke dette var noe å gjøre en situasjon ut av. Hele situasjonen er utrolig ubehagelig, og jeg er så ukomfortabel. Føler dette mennesket truer forholdet vårt. Han kunne aldri vært utro, men hun er en utrolig pen, hyggelig og oppegående dame, og jeg tenker at bruker de mye tid sammen kan det oppstå følelser. Spesielt når hun er i en så sårbar situasjon, han virker sikkert som en trygghet for henne. Hun har også mange venner og et stort nettverk. Hun bor egentlig langt unna, men ønsker å flytte til det lille tettstedet vi bor, da hennes avdøde kjæreste bodde her.

Jeg ga han et ultimatum, enten meg eller å ha kontakt med henne da alt dette går utover livskvaliteten min. Han må slette henne fra snapchat, og være ærlig om han skulle på kafé for å ta en kaffe, da han hadde gjort det i skjul for en uke siden. Han sletter også meldinger fra henne så jeg ikke skal se, siden han sier jeg blir så «hissig». Han velger selvfølgelig oss, men synes det e ubehagelig å ta praten med henne. Han ringte, og som han forteller så ble hun veldig kort i samtalen. Etter dette hadde hun slettet meg fra alt. Jeg tørr ikke spørre mer om det nå, da jeg lovet holde fred etter han hadde gjort det.

Hva tenker dere, har jeg et poeng eller overreagerer jeg? Var dette riktig avgjørelse av meg?

Anonymkode: 66e13...2d3

Nei, det var feil avgjørelse. Du skulle ha invitert henne, og ikke oppført deg som et sjalu troll. 

Anonymkode: 16418...a01

[AnonymBruker]

Mannen din sørger også. Vet du hva sorg er? 

Anonymkode: 16418...a01

[Emmenie]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mannen din sørger også. Vet du hva sorg er? 

Anonymkode: 16418...a01

Å fly hos kjæresten til den avdøde vennen ett år, mener du at det hjelper på selve sorgen? Mannen hennes har sin partner å snakke med, sin kompiser og sikkert andre også. Og er sorgen så stor, er det mulig å få profesjonell hjelp. 
 

[bbc2]

Jessic_a skrev (12 timer siden):

Jeg tenker ikke ikke at du overreagerer. Menn er ofte blinde for slike kvinner. De ønsker å være helter for sårbare kvinner. Godt du følger intuisjonen din.

Men ts prosjiserer her . Hun er livredd for at følelser skal oppstå men de oppstår da hos dama ikke hos mannen. Menn får ikke så lett følelser

Syns ts overreagerer

Neste gang kan vell ts være med når de er sammen?

Jeg hadde latt det gått. Men om de driver med snusk bak ts sin rygg og ting blir hemmlighetsholdt hadde jeg sagt han må kutte ut

[AnonymBruker]

Synes ikke du overreagerer, jeg ville mest sannsynlig gjort akkurat de samme som deg. 

Anonymkode: 2cf0f...82e

[AnonymBruker]

bbc2 skrev (6 minutter siden):

Men ts prosjiserer her . Hun er livredd for at følelser skal oppstå men de oppstår da hos dama ikke hos mannen. Menn får ikke så lett følelser

Syns ts overreagerer

Neste gang kan vell ts være med når de er sammen?

Jeg hadde latt det gått. Men om de driver med snusk bak ts sin rygg og ting blir hemmlighetsholdt hadde jeg sagt han må kutte ut

Menn får lett følelser.

Spesielt for vakre kvinner i nød.

Anonymkode: d9f26...63b

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt for kvinner å søke seg hardt til andre kvinners menn heller.Samme hva det er.Det er det ingen som liker. Det vet alle kvinner. 

Alle som har kjæreste, samboer, eller er gift, har lite lyst på at det kommer andre kvinner og skal ha mye trøst fra mannen din....

Både mannen og kvinnen her vet at de gjør noe galt.....likevel klarer de ikke la være....

Anonymkode: d9f26...63b

[AnonymBruker]

aceania skrev (3 timer siden):

Jeg tror du bør håndtere dette lurere, om det er lov å si. Ved å gi ham et ultimatum, setter du henne i en enda mer sårbar, stakkarslig situasjon i hans hode. Enda mer nødvendig å "redde". Det er jo en klisjé at ultimatum aldri lønner seg, og jeg tror det er lurt å trå forsiktig her. Ved å være "uforstående" til situasjonen (sier ikke at du er det, men det er lett å se seg blind på et ultimatum) så blir relasjonen mellom de to så utrolig lett å gjøre forbudt, viktig og romantisk. Jeg tror heller du burde oppheve dette ultimatumet og bli bedre kjent med henne. Å gjøre det klart at det er selvsagt du har medfølelse for henne, men at fyllainnrømmelser blir mer enn du kan takle, og at hennes sårbare situasjon gjør det unødvendig å møte bare ham. Hvis hun ikke er interessert i å møte dere sammen kan det hende hun ikke vil takle å se dere kjærlige med hverandre - og det vil igjen stille henne i et ærligere lys.

Det er utrolig mye samhold å hente i et felles tap. Savn er en mektig følelse, og man skal som de andre nevner heller ikke ignorere "jomfru i nød søker helt"-aspektet her. Jeg tror at det aller beste du gjør er å være så raus og fin og bra som du bare kan være. Hun viser seg til ham på sitt aller beste, og hvis du viser mistillit, skepsis og en mindre sosialt akseptert type sårbarhet (altså frykten for å miste ham), legger du til rette for henne. Vær den personen han elsker, stol på ham og vær tålmodig. Hun høres på tross av tapet hun har lidd, ganske sleip ut med tanke på at hun ikke har noe i mot å komme mellom dere. Ikke tenk deg i hjel på det heller, om han faktisk skulle falle for det der så ville det skjedd før eller siden uansett. 

Jeg er uenig.

Dama har vist helt tydelig at hun er romantisk interessert i TS sin mann. Da er det svært dumt å invitere henne inn i varmen hos dem, det ville jeg aldri ha gjort.

Hvis TS skulle ha gjort noe sånt, ville TS bare blitt ført bak lyset som en naiv og dum dame, samtidig som hun ville gi klarsignal til at de to tilbringer mye mer tid sammen. Da kunne hun ikke si noe på at mannen hennes dro over til den nyinnflyttede "naboen" for å hjelpe henne med ting i den nye leiligheten hennes, eller at de gjorde "vennskapelige" ting sammen ellers. TS måtte bare late som ingenting, for alle er jo så gode venner...

Denne damen viser null respekt for TS. Hun vet at TS og mannen hun er ute etter er et par med barn, likevel prøver hun seg på mannen. Det viser alt om hvordan den dama er skrudd sammen. Det vil ikke hjelpe å smiske med henne og prøve å bli hennes venn for å avvæpne henne.

Den vennegjengen som denne dama og TS sin mann er en del av, må vel TS også ha en viss kjennskap til? Jeg ville ha snakket med den jeg kom best overens med, og fortalt hva som er skjedd, så kan denne vennen snakke med de andre når de får høre damas klaging om at hun ble utestengt fra TS og mannen sitt liv. Det er veldig greit at de får høre den andre versjonen, og de har nok sikkert lagt merke til litt av hvert når det gjelder hvordan hun har oppført seg når hun er sammen med TS sin mann. Det er også veldig merkelig at hun ønsker å flytte til byen deres ETTER at kjæresten er død, det virker som noe hun har sagt til TS sin mann for å innynde seg.

Anonymkode: fba34...e69

[AnonymBruker]

Husk at det kan være flere grunner på hvorfor han har kontakt med hun. Kanskje han føler seg nærmere kompisen, eller at han føler ett ansvar når det kommer til hun siden vennen hans elsket hun. 
 

 

Anonymkode: 9e1d6...1e9

[AnonymBruker]

aceania skrev (7 timer siden):

Jeg tror du bør håndtere dette lurere, om det er lov å si. Ved å gi ham et ultimatum, setter du henne i en enda mer sårbar, stakkarslig situasjon i hans hode. Enda mer nødvendig å "redde". Det er jo en klisjé at ultimatum aldri lønner seg, og jeg tror det er lurt å trå forsiktig her. Ved å være "uforstående" til situasjonen (sier ikke at du er det, men det er lett å se seg blind på et ultimatum) så blir relasjonen mellom de to så utrolig lett å gjøre forbudt, viktig og romantisk. Jeg tror heller du burde oppheve dette ultimatumet og bli bedre kjent med henne. Å gjøre det klart at det er selvsagt du har medfølelse for henne, men at fyllainnrømmelser blir mer enn du kan takle, og at hennes sårbare situasjon gjør det unødvendig å møte bare ham. Hvis hun ikke er interessert i å møte dere sammen kan det hende hun ikke vil takle å se dere kjærlige med hverandre - og det vil igjen stille henne i et ærligere lys.

Det er utrolig mye samhold å hente i et felles tap. Savn er en mektig følelse, og man skal som de andre nevner heller ikke ignorere "jomfru i nød søker helt"-aspektet her. Jeg tror at det aller beste du gjør er å være så raus og fin og bra som du bare kan være. Hun viser seg til ham på sitt aller beste, og hvis du viser mistillit, skepsis og en mindre sosialt akseptert type sårbarhet (altså frykten for å miste ham), legger du til rette for henne. Vær den personen han elsker, stol på ham og vær tålmodig. Hun høres på tross av tapet hun har lidd, ganske sleip ut med tanke på at hun ikke har noe i mot å komme mellom dere. Ikke tenk deg i hjel på det heller, om han faktisk skulle falle for det der så ville det skjedd før eller siden uansett. 

Om man «mener ultimatumet» er det bare å kjøre på. Om jeg var i ts’ situasjon ville jeg sagt til mannen min at dette finner jeg meg ikke i. Jeg har ikke tenkt å være gift med en mann som svermer rundt en dame som åpenbart er forelsket i ham. Jeg har da selvrespekt.     Så får han velge. Og om han da velger «den andre» er det fordi han allerede hadde gjort det før ultimatumet.

Anonymkode: 71e92...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Husk at det kan være flere grunner på hvorfor han har kontakt med hun. Kanskje han føler seg nærmere kompisen, eller at han føler ett ansvar når det kommer til hun siden vennen hans elsket hun. 

Anonymkode: 9e1d6...1e9

Ja, men han må også ta inn over seg at hun kanskje er litt ute og sykle pga tapet, og derfor kan oppføre seg upassende. 

Anonymkode: 2203a...fbe