Mulig opprydning i vennskap trengs?

[AnonymBruker]

Er havnet i en spesiell situasjon som gjør at jeg har begynt å tenke..

 

Bokollektivet jeg bor i,har nådd ganske krisesituasjon og jeg flytter ut. Kjeklig i bofelleskap som kunne diskuteres,men aldri ble rettferdig behandlet.

Dette ble gjort på ganske ekkel måte av husleier og ulovlig tvangsutkastelse,rett og slett

 

Jeg fant nytt sted på under 2 uker(!)

Og i mellomtiden har jeg ikke hørt noe fra den ene venninen min,som jeg lot vite.

Heller ikke min andre mer bekjente venninne...

 

Ingen spørsmål om hvordan prosessen rundt dette foregikk(om dette var lovlig eller ikke ble aldri et tema, ikke en lyd engang).

 

Da jeg valgte å åpne meg for min mer bekjente,fikk jeg ikke så mye respons. 

 

Hun bor hjemme hos foreldrene sine,jeg går på universitetet,betaler husleie. I tillegg har jeg kun lånekassen, har ikke jobb ved siden av studier,enda.

 

Jeg har heller ikke det største nettverket,så det endte opp med at jeg sprakk,og ringte søstrene mine,som hjalp meg gjennom krisen.

Uten hadde jeg faktisk ikke klart meg!

 

Jeg vurderer nå om jeg har like gode venninner som  jeg trodde..

 

Forøvrig har vært igjennom en lengre fase hatt problemer med dating,gutter og det er jo mer eller mindre det <vanlige> kjøret rundt dating.

 

Er det ikke her venninner skal stille opp?

Jeg har ihvettfall ikke hørt noenting,og føler virkelig på en brist...

 

Er det vanlig å måtte gjennomgå noe sånt uten å få oppfølging fra venninner?

Personlig mener jrg dette definerer et vennskap,i en såpass krisesituasjon,og det å ikke få oppfølging eller en samtale engang,faktisk har det vært <as usual>..

Jeg er satt ut av dette,og sitter faktisk å lurer på om jeg skal ta dette opp,for synes jo dette er verdt å høre litt om..

Noen med innspill her? Erfaringer fra det å søke seg litt til bunns I sånne situasjoner med venninner?

Vil gjerne ha innspill,tips og råd!

 

Anonymkode: 27e50...503

[AnonymBruker]

Dine ekte venner vil komme til syne under krise.

Det er min erfaring.

Det er bare å få  luket litt innimellom.. så blir du kvitt rusket..

Anonymkode: 91dc4...eac

[AnonymBruker]

Du fant jo ett nytt sted veldig raskt, så hva er problemet egentlig?

de tenker nok ikke på at du kanskje opplever det som en krise når alt ordnet seg så fort.

Anonymkode: 6c4d6...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du fant jo ett nytt sted veldig raskt, så hva er problemet egentlig?

de tenker nok ikke på at du kanskje opplever det som en krise når alt ordnet seg så fort.

Anonymkode: 6c4d6...aba

Blant venner som bryr seg er det normalt i det minste å spørre om ting løste seg. Når de ikke engang bryr seg om å spørre så kan man virkelig begynne å lure.

TS, du får notere deg hvem som faktisk utfører handlinger i tråd med det de sier. Det er ikke uten grunn at mange sier at handlinger betyr mer enn ord. 

Anonymkode: f6e4c...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Blant venner som bryr seg er det normalt i det minste å spørre om ting løste seg. Når de ikke engang bryr seg om å spørre så kan man virkelig begynne å lure.

TS, du får notere deg hvem som faktisk utfører handlinger i tråd med det de sier. Det er ikke uten grunn at mange sier at handlinger betyr mer enn ord. 

Anonymkode: f6e4c...731

Hvis de vet at hun har funnet ett nytt sted, så ser jeg fortsatt ikke problemet i det her. 

Anonymkode: 6c4d6...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis de vet at hun har funnet ett nytt sted, så ser jeg fortsatt ikke problemet i det her. 

Anonymkode: 6c4d6...aba

Det var jo ikke gitt at jeg fant et nytt sted!

Og det handler om å stille opp?

Fremdeles kommer flyttelass inn i bildet,og mange elementer somgjør at kabalen går opp

Det handler jo om at livet treffer deg,klart drt går inn på  deg at du havner <utr på kjøret>

Hva hvis jeg ikke hadde funnet noe?

Hva hvis jeg ikkebhadde hatt familien?

Blenikke spurt,og dette stusser jeg ved,for det er ingen selvfølge og det ble ikke adressert engang..

Klart drt løste seg,denne gangen,men det handler ikke om det løste seg eller ikke.

Kriteriene dine for grensen din  skremmer meg altså-venninner skal sparre før det går så langt.. 

Anonymkode: 27e50...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det var jo ikke gitt at jeg fant et nytt sted!

Og det handler om å stille opp?

Fremdeles kommer flyttelass inn i bildet,og mange elementer somgjør at kabalen går opp

Det handler jo om at livet treffer deg,klart drt går inn på  deg at du havner <utr på kjøret>

Hva hvis jeg ikke hadde funnet noe?

Hva hvis jeg ikkebhadde hatt familien?

Blenikke spurt,og dette stusser jeg ved,for det er ingen selvfølge og det ble ikke adressert engang..

Klart drt løste seg,denne gangen,men det handler ikke om det løste seg eller ikke.

Kriteriene dine for grensen din  skremmer meg altså-venninner skal sparre før det går så langt.. 

Anonymkode: 27e50...503

Hvor lenge har du kjent venninnen din? Er det en barndomsbestevenninne eller en ny venninne som du gjør en hobby med? 
eller en snapvenn (aka bekjent) som du egentlig ikke treffer i hverdagen?

Det er ikke sånn at det inntreffer en plikt for venner til å «følge deg opp» når noe skjer. Ja, man vil gjerne spørre når man vet at den andre går gjennom noe - i hvertfall hvis man treffes ofte i hverdagen. Men dine venner har sitt liv og du har ansvar for ditt.

å «rydde opp» i vennskap som holder på å utvikle seg fordi du forventer mer enn vennene dine er klar for enda, straffer bare deg selv i lengden 

Anonymkode: 232a9...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det var jo ikke gitt at jeg fant et nytt sted!

Og det handler om å stille opp?

Fremdeles kommer flyttelass inn i bildet,og mange elementer somgjør at kabalen går opp

Det handler jo om at livet treffer deg,klart drt går inn på  deg at du havner <utr på kjøret>

Hva hvis jeg ikke hadde funnet noe?

Hva hvis jeg ikkebhadde hatt familien?

Blenikke spurt,og dette stusser jeg ved,for det er ingen selvfølge og det ble ikke adressert engang..

Klart drt løste seg,denne gangen,men det handler ikke om det løste seg eller ikke.

Kriteriene dine for grensen din  skremmer meg altså-venninner skal sparre før det går så langt.. 

Anonymkode: 27e50...503

Jeg forventer faktisk ikke at vennene mine skal hjelpe meg hvis jeg flytter, tilbyr de de seg så flott, men Jeg forventer det absolutt ikke.  Da forventer jeg at familien min stiller opp hvis det er nødvendig. Vennene mine har mer enn nok med sitt liv. 
Har du stilt opp for de da? Hvis du er en som alltid har stilt opp så kan jeg forstå at det føles sårt. 
hva hvis er ikke noe vits å tenke, nå ordna det seg for deg, og da kan du ikke blir sur for hva hvis. 
beklager at jeg er litt hard, men det virker som at du kanskje har litt høye forventninger til vennene dine, og ihvertfall til en du kaller en bekjent.

Anonymkode: 6c4d6...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvor lenge har du kjent venninnen din? Er det en barndomsbestevenninne eller en ny venninne som du gjør en hobby med? 
eller en snapvenn (aka bekjent) som du egentlig ikke treffer i hverdagen?

Det er ikke sånn at det inntreffer en plikt for venner til å «følge deg opp» når noe skjer. Ja, man vil gjerne spørre når man vet at den andre går gjennom noe - i hvertfall hvis man treffes ofte i hverdagen. Men dine venner har sitt liv og du har ansvar for ditt.

å «rydde opp» i vennskap som holder på å utvikle seg fordi du forventer mer enn vennene dine er klar for enda, straffer bare deg selv i lengden 

Anonymkode: 232a9...06d

Gode poenger her..

Venninnen min har jeg kjent i flere år. Hun sier hun har mye på gang,men hun er også typen som elsker privatlivet sitt,ikke er noe særlig sosial,hun sier det selv tilogmed.

Er ofte kun med kjæresten, har barn med han og for henne,er det ofte nok med barn,mann,kjæreste og jobb.

Forståelig,hennes valg-men lurer på om det gikk inn hos henne, en tvangsutkastelse, på ek slik måte-også følger hun ikke opp?

Hun son er bekjent,møter jeg på universitetet. Hun sier jeg er en av hennes nærmeste( aner ikke hvordan jeg fortjene den,men tsr den med en klype salt). Da jeg sa dette til henne,var det som at hun bare mente det var frekt på en måte..

Jeg bsre stusser over manglende og fraværende stilling til situasjonen karakter.

Men mulig det er sant, at jrg kan  bli flinkere til å se ann vennskapet<karakter> og setting..Men tror hun plukket opp reaksjonen min,bare at jeg faktisk føler på akk nå,at hun ikke burde fortjene å vite det,hvis dette er sånn hum egtl reagerer.

Jeg vet ikke..man blir jo plutselig litt tatt på sengen, føler meg plutselig litt fattigere kansje? Burde være flinkere til å spille på forskjellige folks strenger iogmed at dette kansje ble litt rart for meg nå.

Får forresten snaps av <universitets>venninnen min, som om ingenting er skjedd.

Burde kansje være litt mer avventende..

Her satte du ihvertfall igang en tanke jeg trenger å gi mer oppmerksomhet fremover,synes jeg..

Anonymkode: 27e50...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg forventer faktisk ikke at vennene mine skal hjelpe meg hvis jeg flytter, tilbyr de de seg så flott, men Jeg forventer det absolutt ikke.  Da forventer jeg at familien min stiller opp hvis det er nødvendig. Vennene mine har mer enn nok med sitt liv. 
Har du stilt opp for de da? Hvis du er en som alltid har stilt opp så kan jeg forstå at det føles sårt. 
hva hvis er ikke noe vits å tenke, nå ordna det seg for deg, og da kan du ikke blir sur for hva hvis. 
beklager at jeg er litt hard, men det virker som at du kanskje har litt høye forventninger til vennene dine, og ihvertfall til en du kaller en bekjent.

Anonymkode: 6c4d6...aba

Jeg snakker ikke om evt flytttehjelp,drt var for å påpeke suriasjonens karakter,alvoret. Dette er jo en krisesituasjon..

Og sant som du sier,kansje der var litt mye,men hva jeg tenker i første omgang, er at det hadde vært greit å sende en melding?

Følge litt opp?

Kansje ikke fra bekjente,som jeg skal ta til meg,men fra venninnen min? 

Samtidig så har det vært myeni det siste,med datingen,som helt klart er kjent for å være stress  

Men det med utkastingen? Enn om å tilby tak over hodet,som er essensielt? Ihvertfall spørre?

Er jo godt å vire at noen tanker på deg,og er ekstra glad i og bryr seg,i en slik situasjon?

Jeg ble faktisk helt satt ut,naturlig nok!

Er derfor jrg skrive inn her,for dette synes jeg er verdt å sjekke litt opp ..

Anonymkode: 27e50...503

[AnonymBruker]

Jeg synes du overreagerer ganske mye for å være ærlig. Din nærmeste venninne har både mann og barn og sikkert masse som foregår, det er ikke så rart om de ikke kan tilby deg tak over hodet. Din bekjente bor hjemme og kan i alle fall ikke tilby deg tak over hodet, og hvis hun sa det var frekt så har hun jo på en måte gitt deg sympati for det som skjedde. Det virker som om du vil at de skal ta seg av deg som om du har mistet alt du har. Du sier ting ordnet seg og da er dere vel tilbake til normalen. 

Anonymkode: dd9b3...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Gode poenger her..

Venninnen min har jeg kjent i flere år. Hun sier hun har mye på gang,men hun er også typen som elsker privatlivet sitt,ikke er noe særlig sosial,hun sier det selv tilogmed.

Er ofte kun med kjæresten, har barn med han og for henne,er det ofte nok med barn,mann,kjæreste og jobb.

Forståelig,hennes valg-men lurer på om det gikk inn hos henne, en tvangsutkastelse, på ek slik måte-også følger hun ikke opp?

Hun son er bekjent,møter jeg på universitetet. Hun sier jeg er en av hennes nærmeste( aner ikke hvordan jeg fortjene den,men tsr den med en klype salt). Da jeg sa dette til henne,var det som at hun bare mente det var frekt på en måte..

Jeg bsre stusser over manglende og fraværende stilling til situasjonen karakter.

Men mulig det er sant, at jrg kan  bli flinkere til å se ann vennskapet<karakter> og setting..Men tror hun plukket opp reaksjonen min,bare at jeg faktisk føler på akk nå,at hun ikke burde fortjene å vite det,hvis dette er sånn hum egtl reagerer.

Jeg vet ikke..man blir jo plutselig litt tatt på sengen, føler meg plutselig litt fattigere kansje? Burde være flinkere til å spille på forskjellige folks strenger iogmed at dette kansje ble litt rart for meg nå.

Får forresten snaps av <universitets>venninnen min, som om ingenting er skjedd.

Burde kansje være litt mer avventende..

Her satte du ihvertfall igang en tanke jeg trenger å gi mer oppmerksomhet fremover,synes jeg..

Anonymkode: 27e50...503

Hun med barn bør du gi litt slack. Å være mamma er intenst og med mindre du stadig stiller opp som barnevakt bør du ikke ødelegge vennskapet ved å kreve noe.

Jeh er enig j at det virker rart å kalle deg «sin nærmeste» og så ikke høre hvordan det går med deg. Er hun vanligvis ganske selvopptatt eller går hun gjennom noe selv nå? 

Anonymkode: 232a9...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg snakker ikke om evt flytttehjelp,drt var for å påpeke suriasjonens karakter,alvoret. Dette er jo en krisesituasjon..

Og sant som du sier,kansje der var litt mye,men hva jeg tenker i første omgang, er at det hadde vært greit å sende en melding?

Følge litt opp?

Kansje ikke fra bekjente,som jeg skal ta til meg,men fra venninnen min? 

Samtidig så har det vært myeni det siste,med datingen,som helt klart er kjent for å være stress  

Men det med utkastingen? Enn om å tilby tak over hodet,som er essensielt? Ihvertfall spørre?

Er jo godt å vire at noen tanker på deg,og er ekstra glad i og bryr seg,i en slik situasjon?

Jeg ble faktisk helt satt ut,naturlig nok!

Er derfor jrg skrive inn her,for dette synes jeg er verdt å sjekke litt opp ..

Anonymkode: 27e50...503

Hvorfor skal de tilby deg tak over hode når du har familie som stiller opp? Det er naturlig at familie stiller opp i sånne situasjoner.

Jeg synes du overdriver voldsomt her, og som den over her sier hun med barn har mer enn nok med familien sin og jobb.

greit at de kunne ha sendt en melding for å spørre hvordan det går, men det er det. 
men for all del du må jo bare kutte de ut hvis du alltid stiller opp for de og føler at de ikke gjør det samme for deg. Men du bør virkelig jenke forventningene dine til venner, eller så kommer du til å sitte igjen med særs få venner.

Anonymkode: 6c4d6...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hun med barn bør du gi litt slack. Å være mamma er intenst og med mindre du stadig stiller opp som barnevakt bør du ikke ødelegge vennskapet ved å kreve noe.

Jeh er enig j at det virker rart å kalle deg «sin nærmeste» og så ikke høre hvordan det går med deg. Er hun vanligvis ganske selvopptatt eller går hun gjennom noe selv nå? 

Anonymkode: 232a9...06d

Jeg vet ikke..

Jeg gjør ikke mye sosialt akkurat nå,ettersom lytting og hjelp spiser flere tusen av budsjettet,er jeg faktisk fattigere enn forventet fremover også..

Men tror hun kansje ikke vet hvordan det er å ikke være med i en gjeng ...

Vet jeg har kjent på denne gjennom datingen,hvor du såklart trenger andre til å gå god for deg,i en større grad 

Poenget er ihvertfall at jrg derfor ikke sender så mange snaps av hva jeg gjør,men er jo bare kos å få og å sende, egentlig ..

Ble bare litt rart etter dette føler jeg..?

Anonymkode: 27e50...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor skal de tilby deg tak over hode når du har familie som stiller opp? Det er naturlig at familie stiller opp i sånne situasjoner.

Jeg synes du overdriver voldsomt her, og som den over her sier hun med barn har mer enn nok med familien sin og jobb.

greit at de kunne ha sendt en melding for å spørre hvordan det går, men det er det. 
men for all del du må jo bare kutte de ut hvis du alltid stiller opp for de og føler at de ikke gjør det samme for deg. Men du bør virkelig jenke forventningene dine til venner, eller så kommer du til å sitte igjen med særs få venner.

Anonymkode: 6c4d6...aba

De har ikke spurt og det er jo poenget?

Ta opp,eller ikke?

Btw: Siden det ikke er spurt har jfg hellernikke sagt noe,om at familien stiller opp

Så oppsummert betyr det,at dette gikk forbi som<water under the brigde>..

Egtl hele grunnen for tråden??

Anonymkode: 27e50...503

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt TS (undrer på om jeg ikke kjenner deg igjen på skrivestilen), og jeg lurer litt på hvorfor du hele tiden understreker at dette er en krisesituasjon. Jeg forstår at du mener du har blitt ulovlig kastet ut av kollektivet der du bodde, men mange må flytte på kort varsel og du fant jo nytt sted raskt. Å kalle det en krisesituasjon og forvente at alle skal spørre og grave om situasjonen virker litt overdrevent. 

Men, er du den jeg tror du er så hjelper det vel ikke å be deg roe ned og ikke overtenke. Jeg ville vært forsiktig med å kutte kontakten med de få vennene du har, de har ikke gjort noe galt utifra din fortelling. 

Anonymkode: dd9b3...fdf

[AnonymBruker]

Var jeg som ordnet med visninger og alt annet

Hva jeg hadde trengt og ikke fikk var verken meldinger støtte ellernoppfleligng  og dette fikk meg til å tenke

Anonymkode: 27e50...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De har ikke spurt og det er jo poenget?

Ta opp,eller ikke?

Btw: Siden det ikke er spurt har jfg hellernikke sagt noe,om at familien stiller opp

Så oppsummert betyr det,at dette gikk forbi som<water under the brigde>..

Egtl hele grunnen for tråden??

Anonymkode: 27e50...503

Nei, ikke ta det opp med dem!
Ta ansvar for deg selv og vis vennene dine at du klarer deg, så vil du være mer attraktiv. 

La heller vennene dine være noen du gjør hyggelige aktiviteter sammen med. 

Anonymkode: 232a9...06d

[AnonymBruker]

Har lest gjennom hovedinnlegget og alle svarene dine. 

Oppsummert: virker som om du har lite selvinnsikt, er ikke redelig ang. utkastelsen, du er needy, har for store forventninger til de rundt deg (Nei, folk kaster ikke alt de har i hendene fordi du selv har satt deg i en dårlig situasjon - spesielt ikke når de har et etablert liv med barn), du dramatiserer ( hvor du hevder du ikke hadde "klart" deg uten støtte fra søsknene dine).. Lista er lang.

Min gjetning. Du har slitt ut dine venninner. Derfor har de deg på armlengdes avstand. 

Anonymkode: b76d1...850

[AnonymBruker]

Høres litt ut som du bruker opp vennene dine. Har de tidligere kommer med råd, har du avvist det. Tar du kun kontakt når du har trøbbel? Hvordan stiller du opp selv. Har du stilt opp for hun med barn? Hun har foresten nok med eget liv med småbarn , og neppe rom for å fikse opp i ditt styr.

Du forlanger for mye. Venner er venner og ikke psykologene dine.

Anonymkode: 673b6...9a6