Hvordan vet man om man er polyamorøs?

[AnonymBruker]

Hei. Ja dette lurer jeg på.

Jeg er ei voksen dame på 54 år og jeg har til dags dato ikke vært i et forhold der jeg er 'fornøyd'. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Men jeg føler meg så låst fast de gangene jeg har vært i forhold. Blir bare trist ut i forholdet. Har 3 relativt lange forhold bak meg. De to siste forholdene 'holdt jeg ut' ca 4 år på overtid. 

Jeg lengter alltid til noe annet enn det jeg har. Vet ikke helt hvorfor det blir sånn for meg. Jeg mister den gode glade meg litt ut i forholdet. 

- jeg har såklart ansvar for min egen lykke og jeg går ikke rundt å venter på at en mann har trylleformelen til å tilfredstille meg. Jeg er utadvent og vet at jeg har draget på menn (uten at jeg noensinne sier det høyt til noen).

Jeg tenker at jeg kunne vært lykkeligere hvis jeg hadde flere (faste) partnere. Og ikke bare være låst til EN mann. Og at de visste om hverandre. Uten drama. 

Hvordan vet jeg hva som blir rett for meg? For jeg tenker at jeg ikke passer helt inn i A4-forhold, siden jeg alltid blir utilpass når jeg er i et forhold. Kanskje forhold ikke er noe for meg i det hele tatt. Men jeg er jo veldig glad i nærhet kos og sex.

Kom gjerne med innspill. Takk på forhånd.

Anonymkode: 23403...ec6

[AnonymBruker]

Samme her. Har en kjempefantastisk samboer gjennom 19 år. Vil ikke gå fra han, men har sååå lyst til å ha et forhold til en eller to til. 

Anonymkode: ba724...12c

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for kontaktannonse og svar til dette. Elaine Marley, mod. 

[Rosa Dartle]

Det at du allerede tenker tanken, tror jeg kan bety at det er noe der.. For min del er jeg ekstremt monogam, og polyforhold kunne aldri falt meg inn. Jeg har testet litt annet som å ha sex med andre par i samme rom osv og synes det er spennende, men har aldri opplevd en følelse av å være låst. Tenker hele tiden at alle andre menn enn partneren min er helt uinteressante.

Du kan jo teste ut i litt forsiktige former i første omgang? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Samme her. Har en kjempefantastisk samboer gjennom 19 år. Vil ikke gå fra han, men har sååå lyst til å ha et forhold til en eller to til. 

Anonymkode: ba724...12c

Takk for svar. Jeg forstår deg. Jeg har jo vært sammen med flotte snille greie menn som jeg har vært glade i. Men akkurat som om det ikke er nok for min del. Og jeg tenker at jeg kan klare å være glad i flere samtidig. Men så vet jeg ikke om jeg orker å utforske så voldsomt. Jeg får bare fortsette som jeg gjør. Er i en relasjon med fyr nå, kjenner at jeg knytter meg til han ettersom vi har sex. Men vi har ingen forpliktelser overfor hverandre. Vi drar på trimturer, hytteturer og spiser av og til middager sammen. Jaja. 

Tør du fortelle ønsket ditt til samboeren din?😇 -hadde vært fint om han gikk med på dine ønsker. 

Anonymkode: 23403...ec6

[Gjest Paramount]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg tenker at jeg kunne vært lykkeligere hvis jeg hadde flere (faste) partnere. Og ikke bare være låst til EN mann. Og at de visste om hverandre. Uten drama. 

Det tror jeg også. Jeg tror det er riktig for de aller fleste kvinner i din alder, og i din fase av livet. For å gjøre en lang historie kort; jeg tror det er veldig mange gode grunner til akkurat det. For både deg og din mann. Ikke at det hjelper deg så mye at jeg forteller deg dette, det er ikke merkelig og ikke skammelig i hvert fall, å tenke slik. Og, jeg tror det er mange menn som er positive til å løsne litt på rammene i forholdet når en er godt voksen. Spesielt for kvinnen. Det er ikke et påfunn hentet fra pornoindustrien, det ligger naturlig i genene hos kvinner. Det er min mening.

[Gjest DreamWorks]

Jeg tror lite på å være poly amorøs. Jeg tror likevel heller ikke at vi er laget utelukkende for monogami (da hadde vi jo aldri blitt tiltrukket av andre, selv når man er i gode forhold og det blir man jo rett som det er). Jeg tror vi kan velge å jobbe for monogamien DERSOM det vi har å jobbe for er godt nok. Men jeg kan ikke se at en kan elske flere samtidig, særlig ikke i fasen hvor man er forelsket i den ene og har hatt et langvarig forhold med den andre. Forelskelsen i den ene vil ta energi fra forholdet til den andre, vil jeg tro. I alle fall er det slik for meg dersom jeg har en stekt betatthet av noen andre enn min mann. 

At åpent forhold, med mer tilfeldige partnere, kan fungere for noen kan jeg kanskje ha tro på, men ikke om det skal åpne for at man skal elske flere samtidig. Det er jo slitsomt nok å skulle elske bare en. To vil alltid konkurrere med hverandre, tror jeg. 

Det er mange ting som funker i fantasien. Og her inne er det jo rom for å la fantasien og undringen slippe litt mer fri.   Noen få får nok fantasien til i hverdagen, men oftest tror jeg fantasien sprekker når virkeligheten kommer. 

Forelskelsen er nok den som gjør dette med flere partnere vanskelig, uansett hvor mye man ikke tror på å bare ha en partner. For når man er forelsket, sånn skikkelig, DA finnes det bare en og hva skal man da gjøre i som man har hatt i 10 år?  For meg er det vanskelig nok å balansere en betatthet av noen opp i mot følelsene jeg har for min mann. 

Endret 27. januar 2023 av DreamWorks

[Gjest Paramount]

DreamWorks skrev (40 minutter siden):

Jeg tror lite på å være poly amorøs. Jeg tror likevel heller ikke at vi er laget utelukkende for monogami (da hadde vi jo aldri blitt tiltrukket av andre, selv når man er i gode forhold og det blir man jo rett som det er). Jeg tror vi kan velge å jobbe for monogamien DERSOM det vi har å jobbe for er godt nok. 

Dette er jeg helt enig i. Forelskelse trumfer alt og den er monogam for meg. Men forelskelsen er drivkraften i nye forhold, og den som får oss til å stifte familie. Da overtar en annen type kjærlighet, en felles kjærlighet og et samhold som er unikt for parlivet. Så langt er alt greit. Utfordringene starter når vi er forbi denne fasen. Noen velger å finne en ny partner og ønsker å forsøke en slags ny start, å gjenoppleve den store forelskelsen. Det kan være en god løsning for enkelte, når omstendighetene tilsier det, altså mer enn at en bare er lei partner. Men jeg tror ikke det er et bedre valg enn å ta vare på det en har brukt mye av livet sitt til å bygge opp. Da er alternativer, som du nevner over gode løsninger. Men dersom en ønsker å virkelig gjenopplive den første seksuelle spenningen tror jeg det kan være riktig å tenke litt utenfor den vante rammen, som ts antyder. Dvs at kvinnen har flere seksualpartnere. I voksen alder er det lettere å sortere vennskap, forelskelse og sex i riktig rekkefølge. Jeg tror det vil være fordelaktig for begge to, og kan tilføre et fastlåst forhold mye positivt dersom de er i stand til å kommunisere godt med hverandre.

[Snok1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at jeg kunne vært lykkeligere hvis jeg hadde flere (faste) partnere. Og ikke bare være låst til EN mann. Og at de visste om hverandre. Uten drama. 

Hvordan vet jeg hva som blir rett for meg? For jeg tenker at jeg ikke passer helt inn i A4-forhold, siden jeg alltid blir utilpass når jeg er i et forhold. Kanskje forhold ikke er noe for meg i det hele tatt. Men jeg er jo veldig glad i nærhet kos og sex.

Kom gjerne med innspill. Takk på forhånd.

Det er jo bare å sette i gang! Vær åpen med lystene og intensjonene dine og ikke før noen bak lyset. Jeg synes det er fint at du er så åpen om dine egne drømmer og lyster.

Min kjæreste og jeg åpner forholdet vårt nå til en elstra mann. For oss er det bare for vennskap og seksuell eksperimentasjon, men det å være åpne bringer oss så i flytsonen sammen.

Lykke til!

[Gjest DreamWorks]

Paramount skrev (5 minutter siden):

. I voksen alder er det lettere å sortere vennskap, forelskelse og sex i riktig rekkefølge. Jeg tror det vil være fordelaktig for begge to, og kan tilføre et fastlåst forhold mye positivt dersom de er i stand til å kommunisere godt med hverandre.

Da kan nok det forklare hvorfor dette er lettere for noen enn andre og ett av de punktene som gjør at dette med tanken på flere partnere er lettere for noen og helt umulig for andre. 

Jeg forelsker meg veldig fort, jeg ser fort hvem folk er og lar meg fort berører av andre. Jeg får fort en dypere relasjon til folk, og sex med bare venner hadde også vært utelukket, hvor er tenningen da liksom?. Som du sier, forelskelsen er monogam og flere partnere ville for meg bare vært utelukket for jeg hadde bare forelsket meg i dem. Så kanskje ligger noe av det forskjellige synet hos folk i akurat det punktet. 

[Gjest Paramount]

DreamWorks skrev (2 minutter siden):

Da kan nok det forklare hvorfor dette er lettere for noen enn andre og ett av de punktene som gjør at dette med tanken på flere partnere er lettere for noen og helt umulig for andre. 

Jeg forelsker meg veldig fort, jeg ser fort hvem folk er og lar meg fort berører av andre. Jeg får fort en dypere relasjon til folk, og sex med bare venner hadde også vært utelukket, hvor er tenningen da liksom?. Som du sier, forelskelsen er monogam og flere partnere ville for meg bare vært utelukket for jeg hadde bare forelsket meg i dem. Så kanskje ligger noe av det forskjellige synet hos folk i akurat det punktet. 

Det er noen paradokser her. Men noen løses dersom en tar hensyn til livssituasjon og livsfasen du er i. Dette er skikkelig vanskelig, fordi det er så mange individuelle forskjeller og det er så enkelt og trygt å omfavne den sikre løsningen.

Jeg orker bare kortversjonen i dag; det er en grunn til at veldig mange kvinner fantaserer om sex med flere menn, og det er også en grunn til at kvinner faktisk kan ha stort utbytte av det, og ikke menn. En mann kan ha vanskeligheter med å tilfredsstille en eneste kvinne, en kvinne kan med letthet tilfredsstille 10 og enda flere. Og mange drømmer til og med om det. Er ikke dette sannheter? Og hvor kommer disse fra? Eventyret? Hvorfor skal ikke slike kjensgjerninger kunne ha praktiske konsekvenser for måten vi lever på? Det er for meg ulogisk. Og naturstridig. Men det er mange forbehold og forutsetninger som må være til stede. På toppen av det hele er det mange menn som også, eh.."setter pris på" at hun har flere partnere. Igjen, dersom alle de riktige forutsetningene er på plass. For meg finnes det en monogam løsning som tilsier at et slikt samliv kan være mulig og riktig, men det krever mye av begge, som gjensidig tillit, kunnskap, kommunikasjon og ikke minst åpenhet, spesielt rundt hverandres følelser. Dersom denne smørbrødlisten er på plass så er alt mulig, også innenfor et monogamt forhold. Det mener nå jeg da. Men påstår selvsagt ikke at det er riktig for alle, heller ikke for flertallet. Men for noen, det er jeg overbevist om, også for monogame mennesker som meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk for svar. Jeg forstår deg. Jeg har jo vært sammen med flotte snille greie menn som jeg har vært glade i. Men akkurat som om det ikke er nok for min del. Og jeg tenker at jeg kan klare å være glad i flere samtidig. Men så vet jeg ikke om jeg orker å utforske så voldsomt. Jeg får bare fortsette som jeg gjør. Er i en relasjon med fyr nå, kjenner at jeg knytter meg til han ettersom vi har sex. Men vi har ingen forpliktelser overfor hverandre. Vi drar på trimturer, hytteturer og spiser av og til middager sammen. Jaja. 

Tør du fortelle ønsket ditt til samboeren din?😇 -hadde vært fint om han gikk med på dine ønsker. 

Anonymkode: 23403...ec6

Det er heller ikke nok for meg, selv om samlivet, sex, hverdagen kunne vært bedre. Ender med at jeg forelsker meg i andre (faste, ikke hvem som helst liksom) og fantaserer om de under sex😜 Har nevnt det for mannen at det ville vært fint med en ekstra kjæreste, men han ler det bort og jeg vet også at det er ikke noe for han. Jeg får nok bare leve slik jeg gjør. Fantasiene kan ingen ta fra meg🤪

Anonymkode: ba724...12c

[AnonymBruker]

For å ha noe bra sammen med en mann så må du ofre noe for det ( f.eks sex med andre folk). Hvis du vil ha sex med andre så ofrer du et eksklusivt monogamt forhold. Tenk på monogami som prisen du betaler for å ha en spesiell person i livet ditt som er der bare for deg. Ingen får i pose og sekk ( i lengden ihvertfall) 

Anonymkode: 1aa53...09e

[Gjest Bieter]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Hei. Ja dette lurer jeg på.

Jeg er ei voksen dame på 54 år og jeg har til dags dato ikke vært i et forhold der jeg er 'fornøyd'. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Men jeg føler meg så låst fast de gangene jeg har vært i forhold. Blir bare trist ut i forholdet. Har 3 relativt lange forhold bak meg. De to siste forholdene 'holdt jeg ut' ca 4 år på overtid.

Hvordan vet jeg hva som blir rett for meg? For jeg tenker at jeg ikke passer helt inn i A4-forhold, siden jeg alltid blir utilpass når jeg er i et forhold. Kanskje forhold ikke er noe for meg i det hele tatt. Men jeg er jo veldig glad i nærhet kos og sex.

 

Anonymkode: 23403...ec6

Dersom du blir utilpass høres det ut som du har noen tilknytningsvansker, evt har funnet en partnere som ikke egentlig er bra for deg.

Dersom man søker åpne forhold må man tvert imot ha mye bedre relasjonsevner enn om man er monogam. Man må være god på å se behovene til flere personer og balansere dem. Selv om man har fast forhold med 1 person og har tilfeldig sex utenom, så må man fortsatt ha en god evne på å forstå partner.

Det du beskriver høres mer ut som et ønske om å flykte når ting blir vanskelig. Det vil fungere enda dårligere i et åpent forhold der åpenhet i kommunikasjon og følelser er veldig viktig.

Jeg tror at dersom du går litt nøyere gjennom dine tidliger forhold og ser på hva du mislikte, likte og når du følte deg uvel osv, så kanskje du får en bedre forståelse for hva du vil ha og trenger. Sånn basert på et førsteinntrykk høres det ikke ut som åpne forhold er det som løser problemene du har hatt i tidligere forhold

[ESFP]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei. Ja dette lurer jeg på.

Jeg er ei voksen dame på 54 år og jeg har til dags dato ikke vært i et forhold der jeg er 'fornøyd'. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Men jeg føler meg så låst fast de gangene jeg har vært i forhold. Blir bare trist ut i forholdet. Har 3 relativt lange forhold bak meg. De to siste forholdene 'holdt jeg ut' ca 4 år på overtid. 

Jeg lengter alltid til noe annet enn det jeg har. Vet ikke helt hvorfor det blir sånn for meg. Jeg mister den gode glade meg litt ut i forholdet. 

- jeg har såklart ansvar for min egen lykke og jeg går ikke rundt å venter på at en mann har trylleformelen til å tilfredstille meg. Jeg er utadvent og vet at jeg har draget på menn (uten at jeg noensinne sier det høyt til noen).

Jeg tenker at jeg kunne vært lykkeligere hvis jeg hadde flere (faste) partnere. Og ikke bare være låst til EN mann. Og at de visste om hverandre. Uten drama. 

Hvordan vet jeg hva som blir rett for meg? For jeg tenker at jeg ikke passer helt inn i A4-forhold, siden jeg alltid blir utilpass når jeg er i et forhold. Kanskje forhold ikke er noe for meg i det hele tatt. Men jeg er jo veldig glad i nærhet kos og sex.

Kom gjerne med innspill. Takk på forhånd.

Anonymkode: 23403...ec6

Er du poly eller har du en unnvikende tilknytningsstil? Det du beskriver kan tolkes dit at du har en unnvikende tilknytningsstil. Du føler deg låst i forhold, du "holder ut", du blir aldri helt fornøyd og du lengter etter noe annet. Du ønsker nærhet og kos, men føler deg kvalt når du kommer for nær. Du mister deg selv. Det er typisk unnvikende å ha dårlige grenser, og det å miste seg selv i et forhold kan tyde på akkurat det. 

[AnonymBruker]

ESFP skrev (3 timer siden):

Er du poly eller har du en unnvikende tilknytningsstil? Det du beskriver kan tolkes dit at du har en unnvikende tilknytningsstil. Du føler deg låst i forhold, du "holder ut", du blir aldri helt fornøyd og du lengter etter noe annet. Du ønsker nærhet og kos, men føler deg kvalt når du kommer for nær. Du mister deg selv. Det er typisk unnvikende å ha dårlige grenser, og det å miste seg selv i et forhold kan tyde på akkurat det. 

Tusen takk for tilbakemeldingen. Der fikk jeg noe å tenke på. Det du beskriver stemmer for meg. Jeg har tenkt at det må "feile" meg noe siden jeg alltid føler meg så ukomfortabel i forholdene. Jeg har rett og slett ikke tenkt over at jeg muligens har unnvikende og utrygg tilknytningsstil.

Er vel ikke bare bare å kvitte seg med gamle mønstre nå i voksen alder🤔 -jeg skal lese meg opp på emnet tilknytning.  Jeg vet jo at jeg var mye redd og bekymret i min barndom og hadde foreldre som kanskje hadde nok med sine egne "traumer". Ser den. At min barndom (med høysensitiv personlighet) med dens arv og miljø har forårsaket vanskeligheter i min tilknytningsstil. Skjønner selv at jeg muligens ikke vil tåle så godt å være i et åpent forhold. 

Godt for meg å få så kloke tilbakemeldinger på ting jeg aldri har snakket med noen andre om. Takk for alle svarene her på KG. 🌼

Anonymkode: 23403...ec6

[ESFP]

Det "feiler" deg ingenting. I barndommen har du nok utviklet strategier som var viktig og riktig for å beskytte deg selv. Dette fungerer ikke like godt i relasjoner som voksen. Jeg har selv vært på reisen i å bli trygg i min tilknytning. Utrolig krevende. Mye sorg, sinne, grensesetting, relasjoner som forsvinner osv. Men igjen sitter jeg med nære og gode relasjoner. Kan anbefales. Lykke til. 

[AnonymBruker]

ESFP skrev (4 minutter siden):

Det "feiler" deg ingenting. I barndommen har du nok utviklet strategier som var viktig og riktig for å beskytte deg selv. Dette fungerer ikke like godt i relasjoner som voksen. Jeg har selv vært på reisen i å bli trygg i min tilknytning. Utrolig krevende. Mye sorg, sinne, grensesetting, relasjoner som forsvinner osv. Men igjen sitter jeg med nære og gode relasjoner. Kan anbefales. Lykke til. 

Tusen takk for at du deler. Håper det er greit at jeg spør om hvordan du jobbet deg ut av en utrygg tilknytningstil? Jeg tar gjerne i mot råd og tips.

Anonymkode: 23403...ec6

[ESFP]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk for at du deler. Håper det er greit at jeg spør om hvordan du jobbet deg ut av en utrygg tilknytningstil? Jeg tar gjerne i mot råd og tips.

Anonymkode: 23403...ec6

Det er mye... 

1. Ble kjent med egne følelser. Brukte dagbok til å skrive ned hvilke følelser jeg hadde den dagen (brukte følelseshjul siden jeg i starten ikke kunne navngi mer enn et par følelser), hvor det kjentes i kroppen. 

2. Trente meg på å tåle å kjenne på vanskelige følelser. Ønske disse velkommen og ikke skyve dem bort. Men også tillate meg å kjenne på de gode følelsene. 

3. Kjenne etter på hva jeg ønsket og ikke ønsket i ulike situasjoner. Si nei når kroppen min sier nei. Trene på å tåle de vanskelige følelsene jeg fikk da andre ble skuffet. Dette var veldig vanskelig, men ble enklere for hver gang jeg øvde meg. 

4. Trente meg på å gi beskjed når andre hadde gjort noe mot meg jeg ikke synes var greit. Dette medførte til slutt av jeg mistet de fleste familiemedlemmene mine og en del venner. Jeg hadde valgt å omgi meg med mennesker der jeg ikke tok noe plass og alt handlet om deres behov.  

5. Har sett mye på YouTube. Tim Fletcher har mye bra. Særlig om traumer og skam. Terri Cole har mye bra om grenser. Det finnes uendelig med gode YouTube kanaler. 

 

[ESFP]

Du kan starte med å bestille boken "Attached".