Gå til innhold

Samboeren min klarer ikke å fortelle at han er glad i meg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Etter så mange år sammen har jeg begynt å tvile på om han er sammen med meg av kjærlighet eller praktiske årsaker. Jeg begynner å helle mot det siste. Vi har hatt våre problemer et års tid, og da jeg spurte han rett ut i går hva det var han falt for hos meg og hva han likte ved meg, klarte han ikke å svare. Og det er gjengs. Han greier ikke å fortelle, eller vise ved berøring og blikk, at han elsker meg. I går fikk jeg beskjed om at jeg var teit og barnslig som gravde om slikt. Så hva er greia? Hva er vitsen?

Anonymkode: 47e61...dba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du får slenge tilbake at han er teit og umoden som ikke evner å snakke om følelser......neida, ikke senk deg ned på hans nivå. Om det har noen hensikt for deg å bli i forholdet når ting er slik det er, er det bare du som kan avgjøre. Du sier dere har hatt problemer ett års tid, kan familievernkontoret eller samlivsterapi være noe å vurdere? 

Anonymkode: 1b7f9...9b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere barn? 
Hvis nei; gå! 
Det du beskriver er ikke kjærlighet. Unn deg selv noe bedre. 
 

Har dere barn; familievernkontor eller parterapi. Ikke like enkelt å gå da og ville nok forsøkt å jobbe med forholdet. 

Anonymkode: 098a2...b2f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har dere barn? 
Hvis nei; gå! 
Det du beskriver er ikke kjærlighet. Unn deg selv noe bedre. 
 

Har dere barn; familievernkontor eller parterapi. Ikke like enkelt å gå da og ville nok forsøkt å jobbe med forholdet. 

Anonymkode: 098a2...b2f

Ja, vi har barn, tre stykker mellom 9 og 14 år. Vi har vært i terapi, men det ga oss ingenting. Motivasjonen hans er nærmest inteteksisterende, og han ble med kun fordi jeg sa «vi går.»

Trådene om tafatte menn fikk meg til å tenke i går. Samboeren min var/er en typisk slik tafatt person. Det var jeg som sjekket opp han, fra begynnelse til jeg ble gravid, og da var han på en måte fanget. Nå, sett i ettertid, ser jeg jo muligens at det var nettopp det han ble, fanget. Jeg vet ikke om han elsker meg. Jeg vet ikke om jeg elsker han. Han er helt okei, men er okei nok? 
Ts

Anonymkode: 47e61...dba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...