Hvilke mennesker rundt deg holder du deg unna og hvorfor?

[Maskinfører]

Har nesten ingen mennesker rundt meg men det var en gang mennesker jeg holdt meg unna 

[AnonymBruker]

Ett eksempel er mennesker som vi møter på middag hos felles venner. Disse menneskene slipper oss ikke inn i samtaler og senere hilser de ikke. Vi samles en gjeng av og til og der er hun av og til og presterer å si at man må møte hver gang. da smalt det fra meg at man må ta imot de nye hvis man forventer å komme hver gang.

Anonymkode: 5ef8d...169

[AnonymBruker]

Klengete, uselvstendige og selvmedlidende mennesker☺️Jeg har to familiemedlemmer som ikke trives i eget selskap, og hele tiden prøver å spille på min samvittighet. Og selvsagt er alle mine avgjørelser i livet dumme. Det var for eksempel veldig dumt av meg å låne penger for å kjøpe ny bil da den gamle havarerte. For med ødelagt kropp(jeg er ufør) skulle jeg selvsagt gått 4 km på butikken, på krykker. De uttrykker hele tiden hvor fælt det er å være alene. Jeg er alene stort sett 24/7, men klager ikke på samme måte. Til tross for at jeg gjerne skulle byttet sykdom med ensomhet. For jeg tror jeg evner å ha relasjoner. Men ikke som syk og bundet til hjemmet. Jeg er drit lei av desse. Hadde det ikke vært familie hadde jeg bosset dem for lengst🤨Blir så jævlig trygt ned i driten. De ser kraftig ned på meg samtidig som de krever omsorg og empati for manglende sjelsevner og manglende sosiale antenner🥹

Anonymkode: c5627...7e6

[AnonymBruker]

Folk jeg ikke har kjemi med, kanskje. Men det kan jo like gjerne være min feil at vi ikke klikker.

Anonymkode: ad4a3...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Klengete, uselvstendige og selvmedlidende mennesker☺️Jeg har to familiemedlemmer som ikke trives i eget selskap, og hele tiden prøver å spille på min samvittighet. Og selvsagt er alle mine avgjørelser i livet dumme. Det var for eksempel veldig dumt av meg å låne penger for å kjøpe ny bil da den gamle havarerte. For med ødelagt kropp(jeg er ufør) skulle jeg selvsagt gått 4 km på butikken, på krykker. De uttrykker hele tiden hvor fælt det er å være alene. Jeg er alene stort sett 24/7, men klager ikke på samme måte. Til tross for at jeg gjerne skulle byttet sykdom med ensomhet. For jeg tror jeg evner å ha relasjoner. Men ikke som syk og bundet til hjemmet. Jeg er drit lei av desse. Hadde det ikke vært familie hadde jeg bosset dem for lengst🤨Blir så jævlig trygt ned i driten. De ser kraftig ned på meg samtidig som de krever omsorg og empati for manglende sjelsevner og manglende sosiale antenner🥹

Anonymkode: c5627...7e6

Ensomhet er vondt. Det tar livet av mennesker.

Anonymkode: ad4a3...771

[AnonymBruker]

Holder meg helt unna psykisk ustabile og rusmisbrukere.

Skiller jobb og privatliv, så holder meg unna kollegaer når jeg IKKE er på jobb.

Får ikke noe ut av å være sosial med ekstroverte folk som bare elsker å prate om seg selv hele tiden. Men klarer ikke å unngå det 100% siden jeg har noen i nær familie som er slik.

Folk som er i overkant negative og som klager på alt. Helt greit å snakke om små og store verdensproblemer i blant, men klarer ikke folk som er negative til alt.

Folk med dobbeltmoral, her kan nevnes et vennepar som i mange år tok fly over alt i verden, flere ganger i året. Nå er de med i MDG, og leker moralens voktere. Vel, kunne sikkert kjørt bil i en gammel dieselbil i 20 uten stopp, og mitt samlede forurensende utslipp ville likevel vært mindre enn deres.

Anonymkode: ae811...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ensomhet er vondt. Det tar livet av mennesker.

Anonymkode: ad4a3...771

Jeg er også ensom. I tillegg til smerter, lite søvn og at ca 1/3 del av trygden min går til helseutg. Poenget mitt var at de kan gjøre noe med ensomhet. Jeg får ikke gjort noe med helsen min. Og da blir jeg veldig lei når de gnager på meg, som om jeg er den store synderen for at jeg ikke ofrer egen helse og økonomi for å tilfredsstille deres sosiale behov når de ikke engang liker meg. Ja jeg holder meg unna selv om de er ensomme.

Anonymkode: c5627...7e6

[AnonymBruker]

Holder meg unna mennesker som er virker snille og ordentlige, men så fort de snur ryggen til deg så baksnakker de stygt om deg.

Takler heller ikke mennesker som skal hele tiden skryte av noe kult de gjør på jobben, materialistiske ting de har kjøpt seg.

Belærende mennesker og som tror de er bedre enn alle andre.

Anonymkode: 5a1fa...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2023 den 14.50):

Nabokjerringa med dialekt fra Rogaland. Fordi hun er et ufyselig menneske som sitter på kafe og slarver om alle!

Anonymkode: 3e751...708

Har ein god kolega som er gift med en skaravlekjerring som elsker å gå på kafe.  Der møtes ein  gjeng kvinnfolk  som elsker å sitte  slarve om alle andre, og  rykter spers som med vinden. 

Anonymkode: 69cbc...c02

[AnonymBruker]

Btw skrev (På 27.1.2023 den 19.05):

Enig med alle karakterene som er beskrevet her.

3. Alle 30åringer og oppover som elsker å reise for å "finne seg selv"/Lost souls.

Slitsomme mennesker som tror at de er 22, snakker alt for mye om seg selv og tror de kan så mye fordi de har reist verden rundt og hengt/pult samme folk som dem i hosteller. 

 

Fordi jeg er nysgjerrig? Er det forskjell på det som er 30+ som gjør dette og de som er mellom 20-30? 

Jeg er selv 30 og skal snart på en reise rundt verden, føler jeg allerede har funnet meg selv, men tipper jeg finner noe nytt på veien. Håper jeg ikke går i kategorien din, jeg liker generelt ikke å snakke så mye med folk, men veldig opptatt av kultur så derfor jeg reiser. 

Anonymkode: ced1e...280

[AnonymBruker]

Jeg holder meg egentlig unna de fleste. 

Liker de fleste jeg møter kortvarig på butikk og rundt om, hilser og smiler og småprater er blid. Men mer vil jeg egentlig ikke ha. Ikke fordi jeg har noe i mot alle. Men jeg har bare null sosial appetitt. 😆

Anonymkode: ced1e...280

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (På 28.1.2023 den 14.37):

Jeg holder meg unna drama- mennesker, som lager stor ståhei for ingenting, og ikke har noe imot å sette i gang en helt unødvendig krangel. Hopper til angrep før de overhodet har forsøkt normal og saklig dialog. Jeg takler ikke slike. 

Jeg holder meg også unna mennesker som ikke klarer å bidra til hygge og dialog, men som man må dra ord ut av. 

Jeg holder meg unna livspessimister, som alltid fokuser på det negative. 

Jeg har dårlig tålmodighet med mennesker som vet alt på dårlig grunnlag. Ren dumskap takler jeg kun i små doser. 

Livspessimister. Aldri sett det ordet før. Men spot on. Så mange livspessimister der ute. Jeg er nok kanskje en smule for mye livsoptimist for mange, men livspessimister tar knekken på meg! Livet har jo så mye å sette pris på, i spedd smerte, ubehag og lidelse. Velger å ta det gode med det vonde. 

Anonymkode: ced1e...280

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Livspessimister. Aldri sett det ordet før. Men spot on. Så mange livspessimister der ute. Jeg er nok kanskje en smule for mye livsoptimist for mange, men livspessimister tar knekken på meg! Livet har jo så mye å sette pris på, i spedd smerte, ubehag og lidelse. Velger å ta det gode med det vonde. 

Anonymkode: ced1e...280

Mulig jeg plukket det ordet ut fra luften, men har iallefall sett ordet livsoptimist blitt brukt, så isåfall er livspessimister ganske naturlig motpolen til det. 

Ja jeg synes det er en god beskrivelse av altfor mange, og jeg takler dem heller ikke. Blir trykket ned selv av slike. Frustrert over at det er mulig å finne noe negativt å fokusere på, uansett. Jeg er rett og slett ikke interessert i deres evne til å konstant betrakte livet fra vrangsiden. Problemer og utfordringer kan jeg snakke om, men takler ikke å rulle meg rundt i det i hver eneste samtale, konsekvent. De som har slike interesser skal få slippe å krasje med min livsoptimisme. Sikkert like frustrerende for dem det. Jeg er enig med deg. 

[Catbert]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Livspessimister. Aldri sett det ordet før. Men spot on. Så mange livspessimister der ute. Jeg er nok kanskje en smule for mye livsoptimist for mange, men livspessimister tar knekken på meg! Livet har jo så mye å sette pris på, i spedd smerte, ubehag og lidelse. Velger å ta det gode med det vonde. 

Anonymkode: ced1e...280

Jeg holder meg langt unna sånne som deg 😆 Kan ikke fordra folk som går rundt og er blid uansett hva og hele tiden. Det er falskt og de har null kontakt med egne følelser. Alle har det kjipt i blant. Hvorfor er det feil å snakke om det?

[AnonymBruker]

Skal mye til for at jeg holder meg unna mennesker, men noen holder jeg på en armlengdes avstand.

- Selvsentrerte mennesker, som har seg selv som hovedinteresse. De stiller sjelden spørsmål eller viser interesse for noe annet enn seg og sitt. Slumper de til med et spørsmål for høflighets skyld er de raske til å avbryte, eller dreie samtalen tilbake på seg selv. De utbanuserer gjerne i minste detalj om helt trivielle, totalt uinteressante greier. Snakker og snakker, uten å si noe som helst. De er alltid ekstremt ekstroverte (betyr selvsagt ikke at alle ekstremt ekstroverte er sånn). Paradoksalt nok så syns de gjerne at mer stille personer er "kjedelige". 

- Mennesker som ikke er autentiske. Syns det er ubehagelig med folk som alltid har et påklistret smil, snakker med overdrevet positivt toneleie ("ja, vi måååå jo bare finne pååå noe snaaart!"). Folk som smisker: "ååhh, fiineste duu!"

- Mennesker som ikke tar ansvar for eget liv, men ønsker uforbeholden sympati for så å fortsette å ta akkurat de samme dårlige valgene. ("Hvorfor skjer dette MEG igjen og igjen?"). Støtter gjerne folk som er åpne om at de sliter, men bidrar ikke til å hjelpe å dyrke offerrollen. 

 

Anonymkode: ed04f...1a0

[AnonymBruker]

marykay skrev (16 timer siden):

Jeg holder meg langt unna sånne som deg 😆 Kan ikke fordra folk som går rundt og er blid uansett hva og hele tiden. Det er falskt og de har null kontakt med egne følelser. Alle har det kjipt i blant. Hvorfor er det feil å snakke om det?

Dette var jo mange dumme antakelser som ikke har rot i virkeligheten? Noen er overdrevent blid og fornekter egne følelser, helt klart, det vil jeg kalle toxic positivity. Optimisme er et valg, å velge å se at ting kan gå dårlig, men det kan også gå bra.

Jeg er jo ikke blid hele tiden. Jeg sørger, jeg har det vondt, jeg er irritert. Men jeg er takknemlig hver dag, og det er nettopp fordi jeg er i kontakt med følelsene at jeg også kan være takknemlig for de vonde. Jeg er takknemlig for sorgen fordi jeg vet jeg har noe å miste. Jeg er takknemlig for frustrasjonen, fordi jeg har mål jeg vil oppnå. Jeg er takknemlig for sinnet fordi jeg setter pris på at jeg står opp for meg selv. Klart man kan snakke om det kjipe. Livspessimister derimot finner noe negativt i alt, og nekter å ta ansvar for eget liv fordi alt er galt, og alt rammer dem, og de har det mye verre enn alle andre. 

Jeg holder meg langt unna "sånne som deg". Som velger å bruke en tråd om hvem man holder seg unna til å spekulere i en fremmed sitt liv, pluss å latterliggjøre, bare fordi noen er uenig med deg. Ekkelt. Du hadde jo fint klart å si du holder deg unna optimister uten å bli ekkel, eller? 

Anonymkode: ced1e...280

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

- Mennesker som ikke er autentiske. Syns det er ubehagelig med folk som alltid har et påklistret smil, snakker med overdrevet positivt toneleie ("ja, vi måååå jo bare finne pååå noe snaaart!"). Folk som smisker: "ååhh, fiineste duu!"

- Mennesker som ikke tar ansvar for eget liv, men ønsker uforbeholden sympati for så å fortsette å ta akkurat de samme dårlige valgene. ("Hvorfor skjer dette MEG igjen og igjen?"). Støtter gjerne folk som er åpne om at de sliter, men bidrar ikke til å hjelpe å dyrke offerrollen. 

 

Anonymkode: ed04f...1a0

Amen. Orker ikke mer av disse menneskene. Har det bedre alene. 😛 

Anonymkode: ced1e...280

[Kristanna]

Negative mennesker. Hovedsakelig fordi det tapper meg for energi og jeg klarer virkelig ikke overse det og ikke la meg påvirke. 
 

Jeg kan absolutt snakke om annet en hvor fint været er og hvor rørende Demenskoret er å se på. Jeg er god til å lytte og komme med råd eller innspill når andre har det vanskelig. 
 

Jeg bare orker ikke hører på klaging fra alt fra dårlig parkering, til regjeringa, til hvor mye reklame det er og at bank id på mobil koster penger. Det stjeler energien min og humøret mitt daler. Så jeg kan jo skjønne hvis noen faktisk vil holde seg unna meg🤪

[Btw]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Fordi jeg er nysgjerrig? Er det forskjell på det som er 30+ som gjør dette og de som er mellom 20-30? 

Jeg er selv 30 og skal snart på en reise rundt verden, føler jeg allerede har funnet meg selv, men tipper jeg finner noe nytt på veien. Håper jeg ikke går i kategorien din, jeg liker generelt ikke å snakke så mye med folk, men veldig opptatt av kultur så derfor jeg reiser. 

Anonymkode: ced1e...280

Hvis du allerede funnet deg selv  allerede og ikke poster alt for mange selfies og hashtager#Livingmybestlife så er du ikke i denne kategorien

Enig at det er viktig å oppdage nye ting uansett alder. 

Trodde en viktig del av å bli kjent med ny kultur er å snakke med folk fra det stedet, kanskje god observering holder.

 

[AnonymBruker]

Btw skrev (1 time siden):

Hvis du allerede funnet deg selv  allerede og ikke poster alt for mange selfies og hashtager#Livingmybestlife så er du ikke i denne kategorien

Enig at det er viktig å oppdage nye ting uansett alder. 

Trodde en viktig del av å bli kjent med ny kultur er å snakke med folk fra det stedet, kanskje god observering holder.

I see, I see, så også oppklaringen du hadde til noen andre.

Ja, enig med deg, klart jeg må snakke med folk mens jeg er på tur. Det hørtes jo veldig feil ut sånn jeg skrev det! Men jeg drar ikke til Asia for å bli venner med masse tyskere og amerikanere på hostellet, usj. 😆 

For meg er midlertidige relasjoner mye bedre. 😛 

Apropos tråden, ved å holde seg unna langvarige relasjoner, så kan man tåle mye mer forskjellig, fordi du vet at det ikke er noen som skal være hos deg over lang tid, og tappe deg. I små scenarioer blir det mer kuriositeter, mens i langvarig vennskap så påvirkes man. Min erfaring i alle fall. 

Anonymkode: ced1e...280