Jeg trenger råd om min tolvårige gutt

[charlotte0]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei!

Jeg har en gutt på tolv som er krevende å håndtere om dagen. Helst vil han bare spille, og han reagerer dårlig på å bli satt grenser for. Vi har ikke faste spilleregler. Det skyldes at han har to søsken til, og de deler på PC/iPad og har egne telefoner. Om jeg skal gi fast spilletid blir det et helvete å holde styr på tiden som er brukt og at det er rettferdig for dem. De spiller ofte i en time eller to fra de kommer hjem fra skolen og til jeg er hjemme fra jobben. I tillegg spiller de ofte på kvelden, for da er det mange venner som er online og som de snakker og har det veldig gøy med. Jeg forlanger at de gjør lekser, at de er ute hver dag og at de gjør andre ting, som å lese eller leke. Jeg synes likevel ofte at det blir for mye spill, og bekymrer meg mye for det. 

Tolvåringen er i en fase hvor han ikke vil leke ute med meg og de to mindre barna, noe jeg forstår. Han pleier å være ute med vennene sine i stedet. I går var jeg ute med de to minste, og da hadde ikke tolvåringen avtale med venner. Han ble sittende inne og spille og nektet å gå ut. Da jeg kom inn igjen sa jeg at det var på tide å skru av. Han fikk ti minutter til å avslutte, men ga seg ikke, så jeg advarte igjen og endte med å slå av nettilgangen. På kvelden hadde vi avtalt at vi skulle se film sammen, men det ville han ikke lenger fordi han ble sint. Han var direkte ufin og frekk, sa at jeg er verdens verste mamma og at han ikke ville se film og begynte å løpe rundt og ødelegge for oss andre, for eksempel ved å ta fjernkontrollen og gjemme den. Jeg sendte ham på rommet, men der kom han konstant løpende ut igjen. Han er høyere enn meg, og jeg kunne ikke leie ham inn på rommet e.l. Jeg endte med å si at om han ikke tar seg sammen blir det skjermforbud i morgen (altså i dag). Han fortsatte å plage oss andre og være frekk, så sånn ble det. 

Et av de andre barna mine begynte å gråte. Han sier han synes det er vondt å se på at eldstemann behandler meg på denne måten, og at han aldri er slik hos far. Han synes det er urettferdig. Og her er vi ved et annet problem. For far nekter å snakke med meg etter bruddet, og hvis jeg spør ham om hvilke regler han praktiserer ift skjermtid får jeg høre at jeg ikke har noe med hva som foregår hos ham. Jeg har bedt ham møte meg på familievernkontoret, men det nekter han.

I dag morges var tolvåringen på samme viset. Like sint og sur og sier at han skulle ønske at han var hos pappa. Jeg blir sliten og såret, og lurer på om jeg takler ham helt feil. Hva ville dere ha gjort?

Anonymkode: fb8a9...eb4

Hva er greia med spilleregler og skjermtid? 😅 La gutten spille, det skader ingen at han koser seg med sin hobby. 
Hadde en jente som gamet MASSE på den alderen. Fortsatte på ungdomsskolen og vgs også, og fortsatt er gaming en hobby hun koser seg med som ung voksen.
Hun fikk gode venner fra flere ulike land gjennom gamingen, de har fortsatt god kontakt og har til og med reist på besøk til hverandre. 😊

En er ikke spilleavhengig om man elsker å spille. Hører ingen som påstår liknende om andre fritidsinteresser og hobbyer. Aldri hørt noen snakke om fotball- eller danseavhengighet feks. Eller korpsavhengighet 😆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er snart tre år siden bruddet. 

De har i det store og det hele taklet bruddet godt, men tolvåringen er den følsomste og også mest lukkede. Han snakker ikke gjerne om følelser, og om jeg snakker om følelser, skilsmisse eller andre emosjonelle temaer har han ofte et standardsvar som er at "det går bra". 

Noe her er helt klart pubertet. Han er mer ustabil i humøret for tiden generelt, mer opptatt av venner og utseende. Det er ikke den enkleste tiden. Jeg er opptatt av å ha god kontakt med ham, og prøver å finne positive ting vi kan gjøre. Blant annet pleier han og jeg å ha filmkveld hvor vi ser filmer som de mindre barna ikke er modne nok for. Han er til vanlig også klar over at jeg forventer fokus på skole, at han er ute, at han møter venner. Og gjør han det, har jeg ikke vært så opptatt av akkurat hvor mye tid det blir på skjerm. Dette er også et problem som er større om vinteren, hvor det er færre ting å finne på når det er mørkt og slapsete.

Jeg når dessverre ikke far med den vinklingen. Det var jeg som gikk fra ham etter flere runder i terapi som ikke førte fram, og han er fortsatt sint. Hvis jeg har problemer får jeg bare fikse det, det er sånn det er å være skilt, som han bittert sier.

 

Anonymkode: fb8a9...eb4

Det blir ofte mer spilling om vinteren, og de er mer ute om vår/sommer/tidlig høst. Ser ikke noe særlig problem i dette. Går han på noe aktiviteter? Hva med å motivere han til å starte på noe? Kampsport, fotball, whatever ☺️

Tenker du er litt for hysterisk iht spilling, det er dette som gjelder for ungene nå og de blir kjempe flinke i engelsk, team-work og mye annet. Sønnen din begynner også å bli såpass stor, at han skal også bli lyttet til å respektert - og få bestemme litt selv for å bli selvstendig, gradevis selvfølgelig. All forsking peker på at kontrollert gaming er utelukkende positivt, det er ganske gammeldags å tro at gaming er skadelig.

Anonymkode: af3cc...30d

[AnonymBruker]

charlotte0 skrev (2 minutter siden):

Hva er greia med spilleregler og skjermtid? 😅 La gutten spille, det skader ingen at han koser seg med sin hobby. 
Hadde en jente som gamet MASSE på den alderen. Fortsatte på ungdomsskolen og vgs også, og fortsatt er gaming en hobby hun koser seg med som ung voksen.
Hun fikk gode venner fra flere ulike land gjennom gamingen, de har fortsatt god kontakt og har til og med reist på besøk til hverandre. 😊

En er ikke spilleavhengig om man elsker å spille. Hører ingen som påstår liknende om andre fritidsinteresser og hobbyer. Aldri hørt noen snakke om fotball- eller danseavhengighet feks. Eller korpsavhengighet 😆

Spillavhengighet er jo noe man utvikler iht gambling og pengespill. Ikke gaming. 

Anonymkode: af3cc...30d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spillavhengighet er jo noe man utvikler iht gambling og pengespill. Ikke gaming. 

Anonymkode: af3cc...30d

Eller, man kan nok bli litt avhengig - men ikke på samme måte. 

Anonymkode: af3cc...30d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det blir ofte mer spilling om vinteren, og de er mer ute om vår/sommer/tidlig høst. Ser ikke noe særlig problem i dette. Går han på noe aktiviteter? Hva med å motivere han til å starte på noe? Kampsport, fotball, whatever ☺️

Tenker du er litt for hysterisk iht spilling, det er dette som gjelder for ungene nå og de blir kjempe flinke i engelsk, team-work og mye annet. Sønnen din begynner også å bli såpass stor, at han skal også bli lyttet til å respektert - og få bestemme litt selv for å bli selvstendig, gradevis selvfølgelig. All forsking peker på at kontrollert gaming er utelukkende positivt, det er ganske gammeldags å tro at gaming er skadelig.

Anonymkode: af3cc...30d

Det vi snakker om her er ikke spill vs ikke-spill. Jeg har ikke noe prinsipielt imot spill, og barna mine bruker mye tid på det, så jeg er ikke hysterisk. Jeg reagerer på manglende evne til å skru av og at han blir frekk og utagerende når han ikke får spille ubegrenset. Jeg ser at noen mener ubegrenset spill er helt i orden, men det gjør ikke jeg.

Anonymkode: fb8a9...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

an synes det er urettferdig. Og her er vi ved et annet problem. For far nekter å snakke med meg etter bruddet, og hvis jeg spør ham om hvilke regler han praktiserer ift skjermtid får jeg høre at jeg ikke har noe med hva som foregår hos ham. Jeg har bedt ham møte meg på familievernkontoret, men det nekter han.

Vet ikke gutta dine hva slags regler far har da? 

Synes det høres ut som du strekker det litt langt når de andre ungene begynner å gråte. Hva med fast spilletid feks etter lekser frem til 8?og så er det kvelds og dusjing og leggetid. De kan legge seg og lese i et blad feks. 

Anonymkode: 31a85...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var en av en de guttene som var gira på gaming fra 7 trinn til Vg2. Spilte lett flere timer hver dag/kveld. Helgene kunne jeg lett nærme meg tosifret antall timer på spilling. Jeg trente fotball i samme periode men var ikke den beste på laget 😅Reglene i huset var enkle. Ikke lov å stå opp tidlig for å spille i helgene, måtte dra på alle treninger/kamper, gjøre d bra på skole og være med på familietur i helgene.  Gikk ut av VGS med 5,6 i snitt og studerte på NHH.

Det å prøve å begrense gutten sin spilling til 1-2 timer hver dag er det dummeste du kan gjøre. Hvis alle vennene i hans sirkel er andre gamere må han få lov til å være med de. Ved å ta av internett  holder du han utenfor sin egen vennegjeng. Han blir oppfattet som den kjipe som aldri får spille og de vil kanskje ikke spille med han i frykt for at han får beskjed om å skru av midt i et spill. Du burde lage noen enkle regler for han som han forstår. Typ. Ikke spilling før lekser, husarbeid, osv. Det at han spiller mye på kvelden er ikke rart. Det er jo det som er gøyest. Når man er mange fordi da kan man spille flest spill. Så lenge han gjør det bra på skolen og hadde gjort sine lekser/husarbeid ville jeg ikke lagt meg så mye oppi det. Det er min mening ihvetfall

Anonymkode: a3fb1...e2e

Men når du gjorde andre aktiviteter, klarte du å være fullstendig til stede i aktiviteten eller svirret hodet ditt om spill/gaming også på fotballbanen og under familieaktiviteter? 
 

Når/hvis du får egne barn, så hadde det vært interessant å høre om perspektivet ditt endrer seg.

Hilsen en mamma som ser tendenser til «full-tidsgamere» hvis de får velge selv hos mine barn… Følger derfor denne tråden med interesse..

Anonymkode: 970b1...58e

[charlotte0]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Spillavhengighet er jo noe man utvikler iht gambling og pengespill. Ikke gaming. 

Anonymkode: af3cc...30d

Nettopp! 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vet ikke gutta dine hva slags regler far har da? 

Synes det høres ut som du strekker det litt langt når de andre ungene begynner å gråte. Hva med fast spilletid feks etter lekser frem til 8?og så er det kvelds og dusjing og leggetid. De kan legge seg og lese i et blad feks. 

Anonymkode: 31a85...e00

Et annet barn begynte å gråte fordi sønnen min sa at jeg var slem og at jeg kom til å dø snart og at han uansett ikke liker å være sammen med oss. 

Han er som regel hjemme fra skolen to. To til åtte om kvelden er seks timer. Det synes jeg er ekstremt mye.

Anonymkode: fb8a9...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det vi snakker om her er ikke spill vs ikke-spill. Jeg har ikke noe prinsipielt imot spill, og barna mine bruker mye tid på det, så jeg er ikke hysterisk. Jeg reagerer på manglende evne til å skru av og at han blir frekk og utagerende når han ikke får spille ubegrenset. Jeg ser at noen mener ubegrenset spill er helt i orden, men det gjør ikke jeg.

Anonymkode: fb8a9...eb4

Problemet er jo at du vil bestemme når han skal sku av. Han er antagelig midt i noe, ofte spiller de på lag og det er veldig uheldig hvis du kommer farende og tar i fra ham tilgangen. 
Du er alt for streng på dette. Du tror at ved å nekte ham å spille vil han gjøre mer andre ting, som du ser blir resultatet en frustrert gutt. La ham spille, og jo det er faktisk bra for hjernen. 
Skal du få til noe her må du forhandle med gutten og bli enig om spilletid, og fare frem som du gjør er jo ikke greit i det hele tatt.

Anonymkode: 01ff6...3a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det vi snakker om her er ikke spill vs ikke-spill. Jeg har ikke noe prinsipielt imot spill, og barna mine bruker mye tid på det, så jeg er ikke hysterisk. Jeg reagerer på manglende evne til å skru av og at han blir frekk og utagerende når han ikke får spille ubegrenset. Jeg ser at noen mener ubegrenset spill er helt i orden, men det gjør ikke jeg.

Anonymkode: fb8a9...eb4

Men igjen, det må jo avtales med gutten. Du buser frem når du bare stenger tilgangen og ødelegger for ham og de han spiller med. 

Anonymkode: 01ff6...3a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Problemet er jo at du vil bestemme når han skal sku av. Han er antagelig midt i noe, ofte spiller de på lag og det er veldig uheldig hvis du kommer farende og tar i fra ham tilgangen. 
Du er alt for streng på dette. Du tror at ved å nekte ham å spille vil han gjøre mer andre ting, som du ser blir resultatet en frustrert gutt. La ham spille, og jo det er faktisk bra for hjernen. 
Skal du få til noe her må du forhandle med gutten og bli enig om spilletid, og fare frem som du gjør er jo ikke greit i det hele tatt.

Anonymkode: 01ff6...3a8

Det er ganske mye alamerende forskning om hva spilling gjør med hjernen. Spilling er på godt og vondt. 

Jeg skrur ikke av med en gang, han får tid på seg til å avslutte. 

Anonymkode: fb8a9...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det er ganske mye alamerende forskning om hva spilling gjør med hjernen. Spilling er på godt og vondt. 

Jeg skrur ikke av med en gang, han får tid på seg til å avslutte. 

Anonymkode: fb8a9...eb4

Men du kuttet tilgangen? 

Anonymkode: 01ff6...3a8

[AnonymBruker]

Jeg er helt uenig med dere som argumenterer for tilnærmet "fri flyt" når det kommer til gaming. Gutten er 12 år, ikke 17. Ja, gaming gir noen fordeler, men det har jammen meg mange (dokumenterte) negative effekter også. Og det er heller ikke sånn at man bare skal få oppføre seg akkurat som man vil, så fort man møter litt motstand. TS er den av oss som har mest innsikt i situasjonen, og det er dermed hun som kan avgjøre hvorvidt skjerm-avhengigheten har blitt et problem.

TS:

Slik jeg ser det, er det en del motstridende følelser i sving hos deg. På den ene siden ligger det kanskje en god porsjon dårlig samvittighet i bunnen, samt et ønske om å ha en god tone med sønnen din. Samtidig står du ansvarlig for hans trivsel og utvikling, og at han oppfører seg ok mot deg og søsknene. Som forelder må man noen ganger ta upopulære avgjørelser, og en 12-åring ser dessverre ikke hele bildet. Det han ønsker er ikke nødvendigvis det han har behov for, og han kan ikke ta alle avgjørelsene selv.

Jeg anbefaler deg å sette deg ned og virkelig tenke gjennom hvilke regler du ønsker å ha i din husholdning. Hva er viktig for deg og dine barn? Jeg har god erfaring med å sette tidspunkt for skjermtid, fremfor et visst antall minutter. I stedet for max 1-2 timer om dagen, så har vi en regel om ingen skjerm før kl 19. Eller så går det an å ha faste skjermfrie dager i løpet av uka. Du må finne noe som fungerer for dere. Deretter ville jeg satt meg ned med ham og fortalt ham om bekymringene dine. Så blir det ikke bare "klaging"/"masing" over spilling, men at han kanskje får høre hva som er skadelig og hvorfor. Han trenger ikke å være enig med deg, men det kan likevel var greit å forstå at du ikke setter regler for å være kjip. Så får du fortelle hvordan det kommer til å bli fremover, evt. avtale hvilke dager som skal være skjermfrie osv. Du vil nok møte en del motstand fra ham i starten, i og med at det innebærer endringer i vaner. Forsøk være trygg i avgjørelsene dine og vis at du står støtt når du håndhever reglene. Selv om han skulle bli sint og sier sårende ting, betyr det ikke at du gjør noe galt. Dersom han virkelig er avhengig, kan det være nyttig med en fullstendig detox i 1-2 uker, for så introdusere skjerm litt etter litt. 

Og når det gjelder utagering osv, så ville jeg også her, vært tydelig på hvor grensene går. Barna/ungdommene er velkomne til å ta opp ting, eller være uenig med meg, men hvis tonen blir ufin setter jeg samtalen på vent og ber dem ta seg en pause, så kan vi ta opp tråden igjen senere. Dersom de ikke respekterer dette, står de i fare for å miste privilegier. Internett-tilgang er en av disse. Vær konsekvent.

 

Anonymkode: ddc8a...55b

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Eksen din er en premieidiot. Men folk synes visst det er helt ok at far nekter å kommuniserer med mor for barnas beste. Jeg tror det er flere med offermentalitet rundt omkring som setter seg på bakbeina av smålige, hevngjerrige grunner. Men nok om det.

Jeg synes det høres ut som du gjør hva du kan og har helt greie regler. Kjip situasjon, men dette kan nok også være en periode hvor du ikke har så mange valg annet enn å stå i humørsvingningene og trassen til din sønn. Kanskje du bare skal gi han litt slingring og ikke alltid sette hardt mot hardt om han slår seg helt vrang. Ignorer opprøret hans å la han styre på til det roer seg. Kanskje han innser at han oppfører seg urimelig og jenker seg litt etter hvert. Er lov å håpe.

Lykke til. Tror du gjør en god jobb, jeg.

Anonymkode: 4c427...44c

Skal han bare spille da hele helger og ettermiddag/ kvelder. Bestemme sjøl

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei!

Jeg har en gutt på tolv som er krevende å håndtere om dagen. Helst vil han bare spille, og han reagerer dårlig på å bli satt grenser for. Vi har ikke faste spilleregler. Det skyldes at han har to søsken til, og de deler på PC/iPad og har egne telefoner. Om jeg skal gi fast spilletid blir det et helvete å holde styr på tiden som er brukt og at det er rettferdig for dem. De spiller ofte i en time eller to fra de kommer hjem fra skolen og til jeg er hjemme fra jobben. I tillegg spiller de ofte på kvelden, for da er det mange venner som er online og som de snakker og har det veldig gøy med. Jeg forlanger at de gjør lekser, at de er ute hver dag og at de gjør andre ting, som å lese eller leke. Jeg synes likevel ofte at det blir for mye spill, og bekymrer meg mye for det. 

Tolvåringen er i en fase hvor han ikke vil leke ute med meg og de to mindre barna, noe jeg forstår. Han pleier å være ute med vennene sine i stedet. I går var jeg ute med de to minste, og da hadde ikke tolvåringen avtale med venner. Han ble sittende inne og spille og nektet å gå ut. Da jeg kom inn igjen sa jeg at det var på tide å skru av. Han fikk ti minutter til å avslutte, men ga seg ikke, så jeg advarte igjen og endte med å slå av nettilgangen. På kvelden hadde vi avtalt at vi skulle se film sammen, men det ville han ikke lenger fordi han ble sint. Han var direkte ufin og frekk, sa at jeg er verdens verste mamma og at han ikke ville se film og begynte å løpe rundt og ødelegge for oss andre, for eksempel ved å ta fjernkontrollen og gjemme den. Jeg sendte ham på rommet, men der kom han konstant løpende ut igjen. Han er høyere enn meg, og jeg kunne ikke leie ham inn på rommet e.l. Jeg endte med å si at om han ikke tar seg sammen blir det skjermforbud i morgen (altså i dag). Han fortsatte å plage oss andre og være frekk, så sånn ble det. 

Et av de andre barna mine begynte å gråte. Han sier han synes det er vondt å se på at eldstemann behandler meg på denne måten, og at han aldri er slik hos far. Han synes det er urettferdig. Og her er vi ved et annet problem. For far nekter å snakke med meg etter bruddet, og hvis jeg spør ham om hvilke regler han praktiserer ift skjermtid får jeg høre at jeg ikke har noe med hva som foregår hos ham. Jeg har bedt ham møte meg på familievernkontoret, men det nekter han.

I dag morges var tolvåringen på samme viset. Like sint og sur og sier at han skulle ønske at han var hos pappa. Jeg blir sliten og såret, og lurer på om jeg takler ham helt feil. Hva ville dere ha gjort?

Anonymkode: fb8a9...eb4

Så lenge han gjør lekser, går på skolen, er med venner og i aktivitet så ser jeg ikke problemet? Vi lever i 2023.. Skjerm er det som er greia no! Vi er mer med barna våre no enn foreldre og besteforeldre noen gang har vært før. Ja de kastet ut barna hele dagen før. Det var det kjipeste og mest ensomme jeg visste om. Være ute hele dagen. Ofte alene da andre skulle noe. I all slags vær. Alene. Må være mye bedre å kunne være hjemme og kose seg og attpåtil game med venner. Så lenge han ikke sitter sånn hver eneste dag fra tidlig til sent!

Var streng på gamingen og skjermtid før. Men 98% i klassen får lov og da blir de utenfor om ikke. Tenker at så lenge de er grei og gjør andre tibg de skal så må de få lov. Det er sosialt og gøyt og været er vel ikke det store på denne tiden heller!

Han er nesten ungdom. Han er midt i puberteten. La han få slappe av!

Anonymkode: 78836...804

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er ikke slik at jeg vil nekte ham å spille. Jeg forstår godt at det er gøy og sosialt. Men når han har spilt store deler av dagen og ikke vil ut med venner eller gjøre andre ting er man nødt til å sette en grense, mener jeg.

Han får mange tilbud. Han vil ikke spille brettspill eller leke, ikke være med i svømmehallen. Ikke gå tur eller ake med meg og søsknene. På søndag ville han heller være hjemme og spille enn å gå med meg og familien på pizzarestaurant. Spør jeg hva han vil er svaret alltid det samme: Han vil spille. 

Anonymkode: fb8a9...eb4

Du må presenterer familie aktiviteter på en ikke truende måte og la han delta i planleggingen og være forberedt.

På lørdag har jeg planlagt at vi skal i svømmehallen/spise på restaurant/gå på kino etc. 

Du kan spille før/etter etc. 

Ikke la han føle seg overkjørt. Han er i alder der han vil føle seg respektert og hørt. 

Min 7 åring er også glad i gaming. Men han er flink på kompromiss og slå av når vi skal gjøre andre ting. 

Vi lever i en annen tid. Det skjer mye sosialt ved gaming. Gamet mye selv da jeg var yngre og jeg hadde en gjeng fra USA jeg ofte hadde gaming dates med. Vi pratet, spiste og hadde mye gøy sammen uten noen gang å treffes fysisk. 

Jeg skjønner at det er vanskelig for 'ikke gamere' å forstå. Så en ide er å engasjere deg litt i gamingen hans. Få han til å vise deg litt og forstå at det ikke bare handler om et spill, men om en tilhørighet, venner, sosialt, humor og et bånd som formes i en virtuell verden. 

[AnonymBruker]

On 1/25/2023 at 1:54 PM, AnonymBruker said:

Men når du gjorde andre aktiviteter, klarte du å være fullstendig til stede i aktiviteten eller svirret hodet ditt om spill/gaming også på fotballbanen og under familieaktiviteter? 
 

Når/hvis du får egne barn, så hadde det vært interessant å høre om perspektivet ditt endrer seg.

Hilsen en mamma som ser tendenser til «full-tidsgamere» hvis de får velge selv hos mine barn… Følger derfor denne tråden med interesse..

Anonymkode: 970b1...58e

Jeg var tilstede under trening og fotballkampene, prøvde mitt beste. Det var enkelte kalde kvelder i regnet hvor jeg skulle ønske jeg satt hjemme å spilte fremfor å være på trening selvfølgelig men jeg holdt ut. Familieaktiviteter var 100% tilstedeværelse. Det var det brettspill med flere søsken. Det vekket konkurranse instinktet inni meg så da var fokuset 100% på det brettet. Alt for å vinne  

Anonymkode: a3fb1...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2023 den 10.16):

Så lenge han gjør alt han skal og er med venner så la ham få spille. Det er der ungdommen har sitt sosiale liv og å nekte ham det gjør at han faller utenfor vennegjengen. For øvrig har din eks helt rett, du har ingenting med hva som foregår i hans hjem og hvilke regler han har. Du må snakke mer med sønnen din, uten å være sur og tre regler og straffer nedover hodet på ham. Prøv å få ham involvert i familieaktiviteter. Hva kunne han tenke seg å gjøre sammen med dere som ikke involverer skjerm? Brettspill, sykkeltur med piknik, tur i svømmehallen? Engasjer ham og møt ham på samme måte du ville ønske å bli møtt. Å være sur og streng skaper bare avstand. 

Anonymkode: 6e63b...a15

Ungdommer som er hekta på gaming vil jo ingenting annet enn å game. De kunne sitter og gamet 24/7 om de fikk lov. Og selvsagt har ts noe med hvilke regler far setter hjemme. Det skal jo samsvare med hennes. Ulike regler vil forsterke disse problemene. De må selvsagt snakke sammen om hvilke regler som skal gjelde. Her har far en svært umoden oppførsel. 

Anonymkode: f8424...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2023 den 14.09):

Problemet er jo at du vil bestemme når han skal sku av. Han er antagelig midt i noe, ofte spiller de på lag og det er veldig uheldig hvis du kommer farende og tar i fra ham tilgangen. 
Du er alt for streng på dette. Du tror at ved å nekte ham å spille vil han gjøre mer andre ting, som du ser blir resultatet en frustrert gutt. La ham spille, og jo det er faktisk bra for hjernen. 
Skal du få til noe her må du forhandle med gutten og bli enig om spilletid, og fare frem som du gjør er jo ikke greit i det hele tatt.

Anonymkode: 01ff6...3a8

Hvor lenge skal barn i den alderen få sitte i fred og spille da tenker du? Om de ikke vil stoppe? 

Anonymkode: f8424...5d3