Jeg trenger råd om min tolvårige gutt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo, faktisk har hun noe å gjøre med det når det gjelder barneoppdragelse. Synes du det er ok at foreldre har vidt forskjellige regler for hvordan barna skal oppdras? Snakk om å gi barnet totalt forskjellige signaler. Det er komplett idiotisk å ikke ha en viss enighet om barneoppdragelse. At de kan ha noe slingring er ok, men at far setter seg på bakbeina som en trassig to-åring er absurd idiotisk.

Anonymkode: 4c427...44c

Dette er det største problemet med skilsmissen. Han vil ikke snakke med meg. Svarer ikke på telefon eller melding, kun på e-post som har avtaler for tidspunkt å gjøre. Barna snakker mer med meg enn med ham, så han får aldri høre fra dem at de reagerer på det manglende samarbeidet, og når jeg sier at de gjør det får jeg bare et kort mailsvar om at det er noe jeg får løse siden det skjer hos meg. Jeg fikk ham med under tvang til familievernkontoret ved én anledning, og da sa megleren at vi burde samarbeidet. Da sitter han og jatter med, for han vet selvfølgelig at det er sånn det burde være, men etterpå er alt ved det samme. Han har sterk offermentalitet og veldig begrenset evne til å sette seg inn i andres perspektiver. Det er en av grunnene til at jeg ikke orket å leve med ham.

Anonymkode: fb8a9...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jo, faktisk har hun noe å gjøre med det når det gjelder barneoppdragelse. Synes du det er ok at foreldre har vidt forskjellige regler for hvordan barna skal oppdras? Snakk om å gi barnet totalt forskjellige signaler. Det er komplett idiotisk å ikke ha en viss enighet om barneoppdragelse. At de kan ha noe slingring er ok, men at far setter seg på bakbeina som en trassig to-åring er absurd idiotisk.

Anonymkode: 4c427...44c

Helt enig. Men dog veldig vanlig at en eller begge foreldrene sliter med samarbeidet etter et brudd, og innimellom viser det seg på slike idiotiske måter... dessverre vanligere enn man skulle tro. 

Anonymkode: 41517...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er det største problemet med skilsmissen. Han vil ikke snakke med meg. Svarer ikke på telefon eller melding, kun på e-post som har avtaler for tidspunkt å gjøre. Barna snakker mer med meg enn med ham, så han får aldri høre fra dem at de reagerer på det manglende samarbeidet, og når jeg sier at de gjør det får jeg bare et kort mailsvar om at det er noe jeg får løse siden det skjer hos meg. Jeg fikk ham med under tvang til familievernkontoret ved én anledning, og da sa megleren at vi burde samarbeidet. Da sitter han og jatter med, for han vet selvfølgelig at det er sånn det burde være, men etterpå er alt ved det samme. Han har sterk offermentalitet og veldig begrenset evne til å sette seg inn i andres perspektiver. Det er en av grunnene til at jeg ikke orket å leve med ham.

Anonymkode: fb8a9...eb4

Eksen din er en premieidiot. Men folk synes visst det er helt ok at far nekter å kommuniserer med mor for barnas beste. Jeg tror det er flere med offermentalitet rundt omkring som setter seg på bakbeina av smålige, hevngjerrige grunner. Men nok om det.

Jeg synes det høres ut som du gjør hva du kan og har helt greie regler. Kjip situasjon, men dette kan nok også være en periode hvor du ikke har så mange valg annet enn å stå i humørsvingningene og trassen til din sønn. Kanskje du bare skal gi han litt slingring og ikke alltid sette hardt mot hardt om han slår seg helt vrang. Ignorer opprøret hans å la han styre på til det roer seg. Kanskje han innser at han oppfører seg urimelig og jenker seg litt etter hvert. Er lov å håpe.

Lykke til. Tror du gjør en god jobb, jeg.

Anonymkode: 4c427...44c

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er snart tre år siden bruddet. 

De har i det store og det hele taklet bruddet godt, men tolvåringen er den følsomste og også mest lukkede. Han snakker ikke gjerne om følelser, og om jeg snakker om følelser, skilsmisse eller andre emosjonelle temaer har han ofte et standardsvar som er at "det går bra". 

Noe her er helt klart pubertet. Han er mer ustabil i humøret for tiden generelt, mer opptatt av venner og utseende. Det er ikke den enkleste tiden. Jeg er opptatt av å ha god kontakt med ham, og prøver å finne positive ting vi kan gjøre. Blant annet pleier han og jeg å ha filmkveld hvor vi ser filmer som de mindre barna ikke er modne nok for. Han er til vanlig også klar over at jeg forventer fokus på skole, at han er ute, at han møter venner. Og gjør han det, har jeg ikke vært så opptatt av akkurat hvor mye tid det blir på skjerm. Dette er også et problem som er større om vinteren, hvor det er færre ting å finne på når det er mørkt og slapsete.

Jeg når dessverre ikke far med den vinklingen. Det var jeg som gikk fra ham etter flere runder i terapi som ikke førte fram, og han er fortsatt sint. Hvis jeg har problemer får jeg bare fikse det, det er sånn det er å være skilt, som han bittert sier.

 

Anonymkode: fb8a9...eb4

Hm, ja dette høres kjent ut, iht beskrivelsen av din sønn. 
Min sønn fikk tilbud om å ha jevnlige samtaler med helsesykepleieren på skolen etter bruddet. Han snakket også med farmoren sin, som han er nært knyttet til. Både jeg og far tenker at han hadde behov for å snakke med noen «eksterne» angående tanker og følelser rundt skilsmissen. Vi solgte jo huset og flyttet, så han kom til et nytt sted i tillegg. Han var ti år da vi separerte oss. 

Far og jeg samarbeider bra, og det har betydd mye. Vi diskuterer fortsatt enkelte elementer i oppdragelsen, så «mitt hus, mine regler» kjenner jeg meg ikke igjen i. Vi har våre styrker og svakheter som foreldre, og å fortsatt kunne lene seg på og søke råd hos den andre selv etter et brudd, er bare positivt for ungene, tenker jeg.

 

Endret 25. januar 2023 av ~white lady~
Endret

[Illuminatum]

Bare ikke glem at spilling ikke bare er spilling.

Det er faktisk den måten mange "møter" sine venner på og er viktig for å delta sosialt i venneflokken.

[AnonymBruker]

Du har min største medfølelse. Eksen din høres ut som en empatiløs bitter idiot. Har du mulighet til å ta med barna på fjellet uten nettilgang i en uke? (Sommer/høstferie?) De havner sikkert raskt tilbake til spill når de er hjemme, men tror likevel det kan sette igang litt prosesser i hjernen rundt behovet for spill. 🤞

Anonymkode: 970b1...58e

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

Tolvåringen er i en fase hvor han ikke vil leke ute med meg og de to mindre barna, noe jeg forstår. Han pleier å være ute med vennene sine i stedet. I går var jeg ute med de to minste, og da hadde ikke tolvåringen avtale med venner. Han ble sittende inne og spille og nektet å gå ut. Da jeg kom inn igjen sa jeg at det var på tide å skru av. Han fikk ti minutter til å avslutte, men ga seg ikke, så jeg advarte igjen og endte med å slå av nettilgangen.

Ungdom møter hverandre i stor grad via spill og kompisene er ikke ute. Vi hadde det samme og sendte guttungen ut, med det resultat at han var alene ute.

Ved å skru av nettilgangen medførte du kanskje at han ble banned fra spillet i noen dager.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Anonymkode: fb8a9...eb4

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har min største medfølelse. Eksen din høres ut som en empatiløs bitter idiot. Har du mulighet til å ta med barna på fjellet uten nettilgang i en uke? (Sommer/høstferie?) De havner sikkert raskt tilbake til spill når de er hjemme, men tror likevel det kan sette igang litt prosesser i hjernen rundt behovet for spill. 🤞

Anonymkode: 970b1...58e

Ja, i sommer, men ikke før

Anonymkode: fb8a9...eb4

[AnonymBruker]

Er det Fortnite han spiller? Det er sterkt avhengighetsskapende! Egentlig burde spillet forbys til barn og unge.

Jeg synes du setter gode grenser! Det er faktisk litt viktig for helsen, både psykisk og fysisk, at barnet løsrives fra skjermen. De trenger trim og bevegelse,og frisk luft. Overvekt er sterkt økende blant unge i dag, mye skyldes mindre aktivt liv ( gaming) samt mye tilsetningsstoffer og halvfabrikat mat.

 

Anonymkode: b6269...97c

[AnonymBruker]

Jeg var en av en de guttene som var gira på gaming fra 7 trinn til Vg2. Spilte lett flere timer hver dag/kveld. Helgene kunne jeg lett nærme meg tosifret antall timer på spilling. Jeg trente fotball i samme periode men var ikke den beste på laget 😅Reglene i huset var enkle. Ikke lov å stå opp tidlig for å spille i helgene, måtte dra på alle treninger/kamper, gjøre d bra på skole og være med på familietur i helgene.  Gikk ut av VGS med 5,6 i snitt og studerte på NHH.

Det å prøve å begrense gutten sin spilling til 1-2 timer hver dag er det dummeste du kan gjøre. Hvis alle vennene i hans sirkel er andre gamere må han få lov til å være med de. Ved å ta av internett  holder du han utenfor sin egen vennegjeng. Han blir oppfattet som den kjipe som aldri får spille og de vil kanskje ikke spille med han i frykt for at han får beskjed om å skru av midt i et spill. Du burde lage noen enkle regler for han som han forstår. Typ. Ikke spilling før lekser, husarbeid, osv. Det at han spiller mye på kvelden er ikke rart. Det er jo det som er gøyest. Når man er mange fordi da kan man spille flest spill. Så lenge han gjør det bra på skolen og hadde gjort sine lekser/husarbeid ville jeg ikke lagt meg så mye oppi det. Det er min mening ihvetfall

Anonymkode: a3fb1...e2e

[AnonymBruker]

Her må du bare være hard, ta ifra han spillene i noen dager. Og etter det innfører du faste spilletider. F.eks om de deler på iPad/pc har de 1 time hver med enten eller og kan velge selv når. 

Anonymkode: 86e7a...c48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, faktisk har hun noe å gjøre med det når det gjelder barneoppdragelse. Synes du det er ok at foreldre har vidt forskjellige regler for hvordan barna skal oppdras? Snakk om å gi barnet totalt forskjellige signaler. Det er komplett idiotisk å ikke ha en viss enighet om barneoppdragelse. At de kan ha noe slingring er ok, men at far setter seg på bakbeina som en trassig to-åring er absurd idiotisk.

Anonymkode: 4c427...44c

Nei, det har hun ikke. Du kan i så fall snu det på hodet, at fars regler også skal gjelde hos henne? Hennes hjem hennes regler, fars hjem fars regler. Sånn er det faktisk og det er både en stor fordel og en stor ulempe med å skille seg. Man har ikke noe man skulle sagt om hvordan en voksen person oppdrar sine barn i sitt hjem. Selvfølgelig bør man snakke sammen, men hvis greia er at TS mener at alt hun gjør er rett og alt far gjør er galt og han må føye seg etter henne så kommer hun til å få et vanskelig liv . Hun kan ikke diktere hvordan han skal gjøre det i sitt hjem som om hun sitter på fasiten for barneoppdragelse. 

Anonymkode: 6e63b...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, det har hun ikke. Du kan i så fall snu det på hodet, at fars regler også skal gjelde hos henne? Hennes hjem hennes regler, fars hjem fars regler. Sånn er det faktisk og det er både en stor fordel og en stor ulempe med å skille seg. Man har ikke noe man skulle sagt om hvordan en voksen person oppdrar sine barn i sitt hjem. Selvfølgelig bør man snakke sammen, men hvis greia er at TS mener at alt hun gjør er rett og alt far gjør er galt og han må føye seg etter henne så kommer hun til å få et vanskelig liv . Hun kan ikke diktere hvordan han skal gjøre det i sitt hjem som om hun sitter på fasiten for barneoppdragelse. 

Anonymkode: 6e63b...a15

Jeg har ikke noe ønske om å diktere noe som helst. For min del ville det hjulpet veldig bare å vite litt om reglene han setter. Da kan man jo ha en fin prat med barna om at her er det sånn og sånn er det er der. Skilsmissebarn kan bli ganske gode til å spille foreldre ut mot hverandre. Til meg sier barna at de får spille mye hos far, men det er jo slett ikke sikkert at det er sant. 

Det er heller ikke sånn at far gjør mye galt. Han er håpløs å samarbeide med for meg fordi han ikke snakker, men barna har det godt hos ham og blir godt fulgt opp og tatt vare og forteller om fine ting de opplever sammen.

Anonymkode: fb8a9...eb4

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (2 timer siden):

Hm, ja dette høres kjent ut, iht beskrivelsen av din sønn. 
Min sønn fikk tilbud om å ha jevnlige samtaler med helsesykepleieren på skolen etter bruddet. Han snakket også med farmoren sin, som han er nært knyttet til. Både jeg og far tenker at han hadde behov for å snakke med noen «eksterne» angående tanker og følelser rundt skilsmissen. Vi solgte jo huset og flyttet, så han kom til et nytt sted i tillegg. Han var ti år da vi separerte oss. 

Far og jeg samarbeider bra, og det har betydd mye. Vi diskuterer fortsatt enkelte elementer i oppdragelsen, så «mitt hus, mine regler» kjenner jeg meg ikke igjen i. Vi har våre styrker og svakheter som foreldre, og å fortsatt kunne lene seg på og søke råd hos den andre selv etter et brudd, er bare positivt for ungene, tenker jeg.

Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde det sånn. Min eks holder på helt skarpe skiller, og ser ikke urimeligheten i det, så lenge det er av hensyn til ham selv. Han er selv skilsmissebarn, og har mange ganger snakket om hvor utrolig viktig det er at foreldre samarbeider etter brudd. I perspektivet hans som skilsmissebarn er det viktig. Men som forlatt mann klarer han ikke å tenke det, da er svaret at han liker meg så lite at samarbeid er "umulig".

Jeg har foreslått for gutten at han kan snakke med noen andre hvis han vil, men han mener han ikke har behov for det.

Anonymkode: fb8a9...eb4

[AnonymBruker]

men egentlig er det foreldrenes manglende evne til samarbeid som er det største problemet her, ikke guttens spilling. 

Anonymkode: 49902...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

men egentlig er det foreldrenes manglende evne til samarbeid som er det største problemet her, ikke guttens spilling. 

Anonymkode: 49902...f9c

Både og. Det er et problem når gutten etter mye spilling blir så sint at han blir frekk og utagerende.

Anonymkode: fb8a9...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei!

Jeg har en gutt på tolv som er krevende å håndtere om dagen. Helst vil han bare spille, og han reagerer dårlig på å bli satt grenser for. Vi har ikke faste spilleregler. Det skyldes at han har to søsken til, og de deler på PC/iPad og har egne telefoner. Om jeg skal gi fast spilletid blir det et helvete å holde styr på tiden som er brukt og at det er rettferdig for dem. De spiller ofte i en time eller to fra de kommer hjem fra skolen og til jeg er hjemme fra jobben. I tillegg spiller de ofte på kvelden, for da er det mange venner som er online og som de snakker og har det veldig gøy med. Jeg forlanger at de gjør lekser, at de er ute hver dag og at de gjør andre ting, som å lese eller leke. Jeg synes likevel ofte at det blir for mye spill, og bekymrer meg mye for det. 

Tolvåringen er i en fase hvor han ikke vil leke ute med meg og de to mindre barna, noe jeg forstår. Han pleier å være ute med vennene sine i stedet. I går var jeg ute med de to minste, og da hadde ikke tolvåringen avtale med venner. Han ble sittende inne og spille og nektet å gå ut. Da jeg kom inn igjen sa jeg at det var på tide å skru av. Han fikk ti minutter til å avslutte, men ga seg ikke, så jeg advarte igjen og endte med å slå av nettilgangen. På kvelden hadde vi avtalt at vi skulle se film sammen, men det ville han ikke lenger fordi han ble sint. Han var direkte ufin og frekk, sa at jeg er verdens verste mamma og at han ikke ville se film og begynte å løpe rundt og ødelegge for oss andre, for eksempel ved å ta fjernkontrollen og gjemme den. Jeg sendte ham på rommet, men der kom han konstant løpende ut igjen. Han er høyere enn meg, og jeg kunne ikke leie ham inn på rommet e.l. Jeg endte med å si at om han ikke tar seg sammen blir det skjermforbud i morgen (altså i dag). Han fortsatte å plage oss andre og være frekk, så sånn ble det. 

Et av de andre barna mine begynte å gråte. Han sier han synes det er vondt å se på at eldstemann behandler meg på denne måten, og at han aldri er slik hos far. Han synes det er urettferdig. Og her er vi ved et annet problem. For far nekter å snakke med meg etter bruddet, og hvis jeg spør ham om hvilke regler han praktiserer ift skjermtid får jeg høre at jeg ikke har noe med hva som foregår hos ham. Jeg har bedt ham møte meg på familievernkontoret, men det nekter han.

I dag morges var tolvåringen på samme viset. Like sint og sur og sier at han skulle ønske at han var hos pappa. Jeg blir sliten og såret, og lurer på om jeg takler ham helt feil. Hva ville dere ha gjort?

Anonymkode: fb8a9...eb4

Syntes du er litt for streng faktisk, hva er problemet med spilling liksom? Han er tolv år, straks tenåring. I går hadde han ingen avtaler med venner, da kan han vel spille og se film med dere? Den muligheten til film ble ødelagt fordi du prøver å tvinge gutten med på ting han ikke vil. Altså, dette er ikke bra. Så lenge han ellers gjør plikter og andre ting, ser jeg ingen problemer med hva du skisserer. I går var det faktisk du som ødela filmkvelden, for dette er en tolvåring som ikke blir lyttet til eller hørt. Det er beviselig positivt med spilling, de som gamer ligger ofte langt fremme i Engelsk og andre kunnskapsmessige egenskaper. 

Du kan heller skru på foreldrekontroll på IPad og telefon, slik at de ikke kan brukes etter ett vist tidspunkt på kvelden. Og å blokkere en god del apper, som tiktok. Er du smart gjør du det samme på wifi, blokkere en god del sider slik at man ikke kan gå inn på de sidene på deres wifi. Gaming er det minste problemet. 

Anonymkode: af3cc...30d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Syntes du er litt for streng faktisk, hva er problemet med spilling liksom? Han er tolv år, straks tenåring. I går hadde han ingen avtaler med venner, da kan han vel spille og se film med dere? Den muligheten til film ble ødelagt fordi du prøver å tvinge gutten med på ting han ikke vil. Altså, dette er ikke bra. Så lenge han ellers gjør plikter og andre ting, ser jeg ingen problemer med hva du skisserer. I går var det faktisk du som ødela filmkvelden, for dette er en tolvåring som ikke blir lyttet til eller hørt. Det er beviselig positivt med spilling, de som gamer ligger ofte langt fremme i Engelsk og andre kunnskapsmessige egenskaper. 

Du kan heller skru på foreldrekontroll på IPad og telefon, slik at de ikke kan brukes etter ett vist tidspunkt på kvelden. Og å blokkere en god del apper, som tiktok. Er du smart gjør du det samme på wifi, blokkere en god del sider slik at man ikke kan gå inn på de sidene på deres wifi. Gaming er det minste problemet. 

Anonymkode: af3cc...30d

Må også legge til at jrg syntes du har en helt feil fremgangsmåte iht konflikt. Du sender tolvåringen på rommet og straffer han, fordi DU ikke lytter til en så stor gutt? Istedenfor å straffe, møt han på følelser og regulere han, møt han med omsorg og kjærlighet. Relasjonen deres kommer til å bli svært vanskelig hvis du fortsetter som dette. 

Anonymkode: af3cc...30d

[AprilLudgate]

Hva med at du og far tar en samtale med ham sammen - og avtaler nøyaktige spilletider?

Maks X tid ila dagen, han fordeler tiden selv som han ønsker. 
 

Samme regler hos begge. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Syntes du er litt for streng faktisk, hva er problemet med spilling liksom? Han er tolv år, straks tenåring. I går hadde han ingen avtaler med venner, da kan han vel spille og se film med dere? Den muligheten til film ble ødelagt fordi du prøver å tvinge gutten med på ting han ikke vil. Altså, dette er ikke bra. Så lenge han ellers gjør plikter og andre ting, ser jeg ingen problemer med hva du skisserer. I går var det faktisk du som ødela filmkvelden, for dette er en tolvåring som ikke blir lyttet til eller hørt. Det er beviselig positivt med spilling, de som gamer ligger ofte langt fremme i Engelsk og andre kunnskapsmessige egenskaper. 

Du kan heller skru på foreldrekontroll på IPad og telefon, slik at de ikke kan brukes etter ett vist tidspunkt på kvelden. Og å blokkere en god del apper, som tiktok. Er du smart gjør du det samme på wifi, blokkere en god del sider slik at man ikke kan gå inn på de sidene på deres wifi. Gaming er det minste problemet. 

Anonymkode: af3cc...30d

Takk for innspillet ditt. Mener du at ubegrenset med spill er uproblematisk?

Det er helt klart mye positivt med spill, men blir det bare spill, som det ble i går, synes jeg ikke bare det er positivt lenger. Ikke får han beveget seg og ikke er det bra for hjernen.

Anonymkode: fb8a9...eb4