Dating for alenemødre/-fedre

[AnonymBruker]

Jeg var aldri god på dette. Nå er det begrenset med tid og anledninger. Er det noen snarveier dere var glad for at du eller den andre tok da dere fant en ny i voksen alder?

Tips mottas med takk!

Anonymkode: 591c4...f65

[AnonymBruker]

Mitt problem er at jeg ikke kommer meg ut nok rett og slett. Nå har jeg vært aleine med mesteparten av tiden med barnet mitt og plutselig ville far ha mer og her sitter jeg og har mer tid til MEG. Men man aner jo virkelig ikke helt hvor man skal begynne.. jeg er også student så det tar mesteparten av tiden min. Men surt, når alle på min alder(30 årene) har partner og være med på kveldene.. så sitter jeg aleine. Oppegående, pen dame som jeg er. Trist rett og slett. Og når jeg har forsøkt meg på dating sider så er det alltid noen som maser(de som ikke har sosiale antenner) som ønsker mye interesse og som jeg ikke føler jeg viner med rett og slett. Føler meg litt sårbar også. Vi får se om jeg finner noen… hvis ikke så blir jeg bare nok ett trist tilfelle av en som aldri fant en mann igjen. 

Anonymkode: dd035...b7c

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn (50/50), har akkurat funnet en som også ha tre, vi får det til å fungere i «barnefrie uker» 😊

snarvei; vi spurte hverandre om det som er viktig veldig tidlig. «Hva vil du med er forhold», «Hvordan ser du for deg en potensiell fremtid» - for eksempel bo sammen etc. forsåvidt greit å prate om før man faktisk er dødsforelsket for det var ikke så vanskelig å bare si rett ut det vi mente. Så da de ikke var noen store showstoppere så var det jo greit 😊

Anonymkode: 36650...6fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Mitt problem er at jeg ikke kommer meg ut nok rett og slett. Nå har jeg vært aleine med mesteparten av tiden med barnet mitt og plutselig ville far ha mer og her sitter jeg og har mer tid til MEG. Men man aner jo virkelig ikke helt hvor man skal begynne.. jeg er også student så det tar mesteparten av tiden min. Men surt, når alle på min alder(30 årene) har partner og være med på kveldene.. så sitter jeg aleine. Oppegående, pen dame som jeg er. Trist rett og slett. Og når jeg har forsøkt meg på dating sider så er det alltid noen som maser(de som ikke har sosiale antenner) som ønsker mye interesse og som jeg ikke føler jeg viner med rett og slett. Føler meg litt sårbar også. Vi får se om jeg finner noen… hvis ikke så blir jeg bare nok ett trist tilfelle av en som aldri fant en mann igjen. 

Anonymkode: dd035...b7c

Ja, det er sånn det blir… Det er det der med å komme seg ut. Hvor kleint/ukleint er det å bli sjekka opp når man er med barn.Bare romantisk?  Jeg hadde syntes det var litt beklemmende/invaderende kanskje. Desperat mest. Selvsagt ikke med en drømmekandidat.

Nivået på single kandidater i min aldersgruppe i området er nokså lavt, kan fort bli noen med barn i nærheten…. Men når alle disse er i samme situasjon, og kanskje i ulike uker partall/oddetall ses man jo enten aldri eller først og fremst med barn 🙈 

ikke lett

Anonymkode: 591c4...f65

[Veggdyret]

Jeg jobber på en arbeidsplass med mye folk i alderen 30-45 år, og en typisk snarvei der ser ut til å være "bli sammen med en kollega". Tror vi har 3-4 nye par som møttes på min arbeidsplass og flytter sammen hvert eneste år. I mange av tilfellene (men ikke alle) bytter den ene av dem jobb kort tid etterpå, det er sikkert slitsomt å se samme personen døgnet rundt.

(Glemte å nevne at i ALLE parene så har minst 1 av dem hatt barn fra før av. Kan ikke komme på et eneste jobb-par der begge var barnløse.)

Endret 25. januar 2023 av Veggdyret

[Engel]

Alenemor eller -far betyr at man er alene med barnet. Dvs at vi som har 50/50 eller 40/60 e.l. er IKKE aleneforeldre. Vi er single foreldre, det er noe annet. Vi har fritid når barna er hos den andre forelderen og kan møte andre mennesker da. Null problem. Veldig få er så låst at det ikke er mulig å tilpasse barneukene på sikt for å få felles uker om man møter noen med motsatt samvær.

Som aleneforelder så er vel fritiden det store problemet. Hvordan finne tid til å møte noen når man har barna hele tiden? Jeg vet at noen ender opp med å involvere barnet tidlig, rett og slett for å få mulighet til å være sammen. Det er ikke alltid så bra om barnet da opplever stadig nye kjærester. Andre dater hjemme etter at barnet har sovnet hvis de har små barn som sover godt i starten. Det kan fungere. Jeg vil vel heller prøve å få fast avtale med barnevakt, at du har en kveld i uka "fri" feks. Noen ender med å vente med å date til barna er store nok til å være hjemme en del alene. Der må man jo se på hvilke muligheter man har.

[AnonymBruker]

Engel skrev (15 timer siden):

Alenemor eller -far betyr at man er alene med barnet. Dvs at vi som har 50/50 eller 40/60 e.l. er IKKE aleneforeldre. Vi er single foreldre, det er noe annet. Vi har fritid når barna er hos den andre forelderen og kan møte andre mennesker da. Null problem. Veldig få er så låst at det ikke er mulig å tilpasse barneukene på sikt for å få felles uker om man møter noen med motsatt samvær.

Som aleneforelder så er vel fritiden det store problemet. Hvordan finne tid til å møte noen når man har barna hele tiden? Jeg vet at noen ender opp med å involvere barnet tidlig, rett og slett for å få mulighet til å være sammen. Det er ikke alltid så bra om barnet da opplever stadig nye kjærester. Andre dater hjemme etter at barnet har sovnet hvis de har små barn som sover godt i starten. Det kan fungere. Jeg vil vel heller prøve å få fast avtale med barnevakt, at du har en kveld i uka "fri" feks. Noen ender med å vente med å date til barna er store nok til å være hjemme en del alene. Der må man jo se på hvilke muligheter man har.

Ja, det var ment som en fellesbetegnelse og fellesproblem. Det er riktig at man er mye mer låst som aleneforelder og de er i en mye vanskeligere situasjon… 

Men man har ikke flust med fritid om man er singel forelder heller, man må f eks jobbe veldig mye mer når en ikke har samvær fordi økonomisk er det verre å være singel forelder kanskje? Dumt å sammenligne egentlig…

Anonymkode: 591c4...f65

[AnonymBruker]

Veggdyret skrev (17 timer siden):

Jeg jobber på en arbeidsplass med mye folk i alderen 30-45 år, og en typisk snarvei der ser ut til å være "bli sammen med en kollega". Tror vi har 3-4 nye par som møttes på min arbeidsplass og flytter sammen hvert eneste år. I mange av tilfellene (men ikke alle) bytter den ene av dem jobb kort tid etterpå, det er sikkert slitsomt å se samme personen døgnet rundt.

(Glemte å nevne at i ALLE parene så har minst 1 av dem hatt barn fra før av. Kan ikke komme på et eneste jobb-par der begge var barnløse.)

Skulle ønske jeg jobbet på et sted der jeg kunne møtt noen. Jobber for det meste med kvinner og alle mennene er gift 😂

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det var ment som en fellesbetegnelse og fellesproblem. Det er riktig at man er mye mer låst som aleneforelder og de er i en mye vanskeligere situasjon… 

Men man har ikke flust med fritid om man er singel forelder heller, man må f eks jobbe veldig mye mer når en ikke har samvær fordi økonomisk er det verre å være singel forelder kanskje? Dumt å sammenligne egentlig…

Anonymkode: 591c4...f65

Nettopp. Jeg jobber ekstra når jeg har «barnefri».

Anonymkode: c01e7...e4d

[AnonymBruker]

Ikke alle som har så mange kolleger, og heller ikke av motsatt kjønn nei… 

Arbeidsplassen er den største sjekkeplassen virker det som. Mener å ha lest et sted at det er en veldig stor sammenheng mellom slike forhold på arbeidsplassen og skilsmisser… Ikke nødvendigvis utroskap, men «kandidater»… single kolleger av samme kjønn er også en greie visst, fint å være i samme båt liksom…

Rimelig stuck her med skral økonomi, mye jobb for å få det til og mange barn som skal følges opp. Må kanskje bytte jobb 🙈

Anonymkode: 591c4...f65

[Engel]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2023 den 7.10):

Ja, det var ment som en fellesbetegnelse og fellesproblem. Det er riktig at man er mye mer låst som aleneforelder og de er i en mye vanskeligere situasjon… 

Men man har ikke flust med fritid om man er singel forelder heller, man må f eks jobbe veldig mye mer når en ikke har samvær fordi økonomisk er det verre å være singel forelder kanskje? Dumt å sammenligne egentlig…

Anonymkode: 591c4...f65

Nå er folk i så ulike situasjoner at det blir vanskelig å si noe rent felles da. Du kaller det et fellesproblem, jeg syns ikke jeg har det problemet. Jeg har 3 barn (ungdommer nå) 50% av tiden, jobber 100% med en del overtid i perioder, og er aktiv som trener for yngste på fritidsaktevitet, også i de ukene barna ikke er hos meg. Jeg har likevel aldri hatt noe problem med å finne tid til å date/møte kjæreste når jeg ønsker det. (det er snart 8 år siden bruddet med faren deres) Selv om jeg ikke har annen familie her, slik at barnefri er kun når de er hos faren. Men jeg har jo masse fritid da. Men det avhenger jo også av hva du forventer. Man klarer kanskje ikke møtes mange ganger i uka hvis det er det man ser på som dating/forhold. Da kan man jo slite. Men jeg som uansett ikke har noe ønske om å flytte sammen med noen så lenge jeg har hjemmeboende barn er strålende fornøyd med å møtes 1-2 ganger i barnefri uker. Og det får jeg fint til. Så det er ikke noe problem.

Derimot kjenner jeg også flere som har barna helt alene, og som er avhengig av annen familie/barnevakter for å få tid uten barna, og det er en helt annen situasjon. De har ingen tid uten ungene. En ting er at man sliter med å finne mulighet til å møte noen, en annen ting er at man heller ikke får noen pauser for å bare tenke på seg selv og samle krefter, for å få det overskuddet man trenger for å vurdere å møte noen... Da skjønner jeg godt hvorfor noen legger tanken på å prøve å møte noen på hylla fram til barna er ungdommer og kan klare seg mye selv.

[AnonymBruker]

Jeg er singel alenemor i 30 årene. Jeg møter de jeg er sammen med når jeg har barnefri, dvs annenhver helg. 
 

Nå har jeg møtt en som bor 2 1/2 time kjøring unna meg. Vi får det til å fungere. Møtes når jeg har tid. Jeg jobber når jeg har barnefri. Men bruker kveldene sammen med han. Han besøker meg som oftest. Han har ikke barn selv.  
 

Jeg har hatt et par forhold etter det ble slutt med barnefar. Grunnen til at de har røket er fordi jeg ikke har like mye tid til å møtes ofte. Så nøkkelen blir å finne en tålmodig mann som verdsetter den lille tiden vi har sammen. Jeg er ikke klar enda for å introdusere han for sønnen min. 
 

Har funnet de fleste via tinder/ andre datingsider. Har ikke tid til å dra andre steder for å møte menn 😅

Anonymkode: 55314...471

[AnonymBruker]

Jeg har vært alenemor i åtte år. Seks av de har jeg vært helt alene. Det er så og si umulig å date når man er alenemor. Det er begrenset hvor ofte man kan få barnevakt og når man først får det så er man så sliten at dating er det siste man tenker på. Ensomt har det vært, men barna er jo tross alt viktigst. Nå er de store og jeg har prioritert mer tid til meg og mine behov. 

Har datet noen og vet godt hva jeg ikke vil ha. Nå har jeg møtt en fantastisk mann og jeg håper det varer.

Anonymkode: 63136...695