Skadet av tidligere forhold

[AnonymBruker]

Jeg har vært i forhold med flere menn som har brutt tilliten min, som har drevet med hersketeknikker og jeg har alltid fått mye empati med disse som "vil forandre seg". Forholdet med slike menn har alltid vært veldig bra i starten, gjerne første året, før forelskelsen min forsvinner og jeg ser hva slags drittsekker de egentlig er. Så har jeg tatt til fornuft, blitt dritlei og dumpet dem. Men forelskelsen og følelsene har vært sterke frem til jeg får nok. Disse mannfolkene har også ALLTID spilt et spill i starten, som jeg har blitt med på, som en katt og mus jakt. Jeg har alltid vært forsiktig med å vise for mye interesse for å ikke skremme dem, og det har virket hver gang. 

Nå har jeg truffet en mann som er "sunn mentalt", han er hensynsfull og er enkel å kommunisere med, selvsikker men ikke cocky, tør å vise at han virkelig liker meg uten å spille spill og bare generelt aldri vist meg et eneste rødt flagg. Vi har fantastisk sex og han er egentlig alt jeg ønsker meg i en mann. 

Samtidig er jeg redd denne forelskelsen uteblir. Fordi det blir for enkelt. Jeg skjønner at dette sitter hos meg mentalt. Jeg er tiltrukket av han og han får meg til å føle meg trygg og sett. Jeg tenker på han hver dag og smiler når jeg får melding, men er bare redd for å ikke føle på dette "fyrverkeriet" jeg tidligere har elsket rusen av ved å være forelsket. 

Hvordan kan jeg evt snu på tankegangen min? Jeg ønsker jo ikke et nytt forhold med en drittsekk. 

Fra min barndom har jeg vokst opp med en far som aldri viste følelser, men jeg vet jo at han er veldig glad i meg. Vi uttrykte generelt aldri følelser i min familie, så jeg er også sånn som person selv idag - og tiltrekkes kanskje også av menn som fremstår mer emosjonelt utilgjengelige der jeg ønsker å "nå inn til dem".  

Anonymkode: ee963...ac8

[AnonymBruker]

Du trenger ikke forelskelse og fyrverkeri for at det skal bli kjærlighet. Sunn kjærlighet er rolig og trygg, ikke ustabil og gæren som man blir av forelskelse 

Anonymkode: 271c3...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du trenger ikke forelskelse og fyrverkeri for at det skal bli kjærlighet. Sunn kjærlighet er rolig og trygg, ikke ustabil og gæren som man blir av forelskelse 

Anonymkode: 271c3...9a3

Nei, men det er vel dette jeg ikke har opplevd enda, og ikke vet hvordan jeg skal håndtere når min idé av kjærlighet så langt er sterke følelser knyttet til forelskelse.

Ts

Anonymkode: ee963...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Nei, men det er vel dette jeg ikke har opplevd enda, og ikke vet hvordan jeg skal håndtere når min idé av kjærlighet så langt er sterke følelser knyttet til forelskelse.

Ts

Anonymkode: ee963...ac8

Hvis du syns det er vanskelig selv så kan en psykolog hjelpe deg å forstå  hvordan du kan håndtere trygg og sunn kjærlighet og hvorfor det er viktig å endre hjernen din sine assosiasjoner til hva kjærlighet er. 

Anonymkode: 271c3...9a3

[Ellah]

Jeg har også tidligere vært med ustabile menn som spiller et spill i begynnelsen, får meg hekta og deretter vært drittsekker. Har vært ekstrem forelskelse og fyrverkeri fra min side, og antagelig bare falskt fra deres side.

Nå dater jeg en mann som er det helt motsatte av disse. Omsorgsfull og viser virkelig at han liker meg. I begynnelsen synes jeg rett og slett det var litt kjedelig. Ikke noe fyrverkeri og ingen usikkerhet. 

Så jeg har heller begynt å kjenne på savnet, hvordan han får meg til å føle meg når vi er sammen og litt etter litt har jeg innsett at jeg er skikkelig forelska. Helt uten det ekstreme fyrverkeriet og rusen, som jeg trodde måtte være der. 

[AnonymBruker]

Du tenner tydeligvis på å bli behandlet dårlig. Søk hjelp.

Anonymkode: 9644b...5b6

[exictence]

Det høres crazy ut, men man leser det i psykologien at det stemmer somoftest; Kvinner som er vant med dårlige relasjoner fra barndommen, finner seg ofte det i en partner senere i livet. Hvorfor? Jo, fordi det er noe kjent, noe slags "trygghet" i det kjente vante. 

Siden han du har funnet nå, er trygg og god, dere har god sex, du smiler når du hører fra ham, så ta vare på ham. Jeg vil også da tro du vil savne ham og føle litt kriblinger v savnet når han er borte. Dette lover godt. Lykke til ❤️ 

Endret 24. januar 2023 av exictence

[AnonymBruker]

Jeg er på andre siden av det, og prøver å date en dame som har det slik. Ingen av oss har egentlig fått sjansen til å kjenne på noe slags brusing, fordi det går så lite fremover, selv etter fire måneder. Jeg hadde sikkert hatt best av å avslutte det lille vi har, men jeg har ikke lett for det, og det som er bra, er veldig bra. 

Anonymkode: 0386c...50e

[AnonymBruker]

Takk for alle innspill! Ts

Anonymkode: ee963...ac8

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i dette mønsteret du går i. Jeg vil anbefale deg å lese boka Hekta på et håp om kjærlighet av Sissel Gran og begynne å jobbe med deg selv - grensesetting, selvhevdelse, egenkjærlighet. 
 

Mitt råd iht den nye karen du er med, så vil jeg anbefale deg å kaste deg ut i det. For å finne ekte kjærlighet, så må du by på deg selv. Hvis han liker deg, vil være med deg og er ekte, så kommer tilliten.

Anonymkode: 00bc4...b8a

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen, og både min kjære pappa og en jeg var samboer med i 8 år var varm og kald og umulig å vite hvor jeg hadde de selv om jeg fikk mye kjærlighet. Det som hjelper meg når jeg er i en relasjon hvor jeg føler meg ruset av forelskelse med en som er emosjonelt utilgjengelig er å tenke på at det ikke er ekte kjærlighet men faktisk angst og nerver man kjenner på, og det er ikke verken romantisk, sunt eller hyggelig, det er bare trist. Hvis man tør å være åpen om hva man føler og kommunisere behov godt tror jeg det er håp for et stabilt forhold så lenge man har jobbet med seg selv og faktisk ønsker det.

Anonymkode: 55084...1ef