Hvordan var det å se babyen for første gang?

[AnonymBruker]

Jeg er i siste trimester og har tenkt ekstremt mye på hvordan det kommer til å bli å se babyen for første gang. Er redd jeg skal få panikk. Det føles så sykt uvirkelig at vi snart skal få møte han. Det er en så fjern/rar følelse. At det kommer en liten baby som er min. Jeg bekymrer meg litt, men vet ikke hvorfor å hvordan jeg skal forklare det. Det er første gang så alt er så nytt. Jeg elsker han så mye allerede, men det virker så fjernt å føde å møte han. Hvorfor føler jeg dette😩

Anonymkode: f4672...706

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg jente da, og det var en heøt naturlig følelse. Det var så selvsagt at AKKURAT hun var min. Hun ligger ved siden av meg nå, lukter så godt og jeg elsker henne bare mer og mer 💕💕💕

Anonymkode: f0fc9...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå fikk jeg jente da, og det var en heøt naturlig følelse. Det var så selvsagt at AKKURAT hun var min. Hun ligger ved siden av meg nå, lukter så godt og jeg elsker henne bare mer og mer 💕💕💕

Anonymkode: f0fc9...21b

Huff jeg er bare redd.. ble innlagt å trodde jeg skulle føde i uke 28 så jeg har vært ekstremt urolig å tenkt masse etter det. Det er så fantastisk, gratulerer så mye!❤️

Anonymkode: f4672...706

[AnonymBruker]

Følte absolutt ingenting. Jeg var bare ferdig med en maraton og tenkte på det. 

Anonymkode: d09f1...e10

[Duff]

Jeg ble litt satt ut og tenkte "var det du, du kjenner jeg jo" merkelig følelse det kunne jo ikke være noen andre enn henne, selvfølgelig var det hun. Tenk så rart hvis det hadde vert en annen, det hadde jo ikke passet.

[AnonymBruker]

Følte heller ingenting.. kjente mest på en lettelse over at det hele var over. Gikk egentlig flere dager før jeg følte på at den ungen var min.

I tillegg hovnet ungen veldig opp etter fødsel (ganske vanlig), og jeg synes helt ærlig at ungen var lite pen. Det kom seg etter et par dager, og ble selvsagt til verdens fineste i våre øyne!

Så må jeg si det samme som den over, at det nesten ble en selvfølge at det var akkurat den ungen som hadde vært der, og tenkte «at jeg ikke kunne forutse det».

Anonymkode: 472e7...6ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Følte absolutt ingenting. Jeg var bare ferdig med en maraton og tenkte på det. 

Anonymkode: d09f1...e10

Samme her.

Anonymkode: 1d279...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå fikk jeg jente da, og det var en heøt naturlig følelse. Det var så selvsagt at AKKURAT hun var min. Hun ligger ved siden av meg nå, lukter så godt og jeg elsker henne bare mer og mer 💕💕💕

Anonymkode: f0fc9...21b

Hva har det med saken at du fikk jente å gjøre?😂😂😂

Anonymkode: 1d279...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva har det med saken at du fikk jente å gjøre?😂😂😂

Anonymkode: 1d279...089

Et barn er ikke et barn på KG  

Anonymkode: d09f1...e10

[AnonymBruker]

Jeg tenkte ikke så mye, var helt utslitt. Igangsetting over flere dager, nesten et døgn i aktiv fødsel som endte i keisersnitt så jeg var litt i "sjokk". Hadde aldri blitt operert eller noe før så jeg synes hele situasjonen var stressende, men jeg var glad babyen hadde det bra. Da jeg fikk lagt henne på meg for et kort glimt så synes jeg hun så mindre pen ut😄 Rynkete, tynn og våt. Jeg fikk ingen den overveldende lykkefølelsen alle snakker om. Det tok faktisk noen 1-2 måneder før jeg ble ordentlig betatt, jeg hadde selvsagt beskyttelseinnstinktet da. 

Anonymkode: 9ab06...3c9

[AnonymBruker]

Jeg sa høyt det jeg tenkte; oi du så rar ut! 🥴

Han var jo helt most i ansiktet, helt sammentrykt stakkar 😅 

Ellers så følte jeg ikke så mye. Hadde mye adrenalin i kroppen og klarte ikke sove. Jeg var så utslitt av den siste perioden av graviditeten og ble helt ødelagt av tiden med baby.

Jeg må innrømme at det er først NÅ at jeg virkelig virkelig kjenner på morskjærlighet ovenfor barnet mitt (han er 4 år..). Jeg har jo alltid kjent instinktivt at jeg ville beskytte han men den virkelig forelskelses-følelsen tok sin tid før den kom...

Anonymkode: 0e73e...ee9

[AnonymBruker]

Alt jeg tenkte var hvor varm og klissete han var😂 vet ikke hva jeg hadde forventet, men ikke DET. 

Anonymkode: 3afce...f8b

[AnonymBruker]

Var delvis satt ut av hvor fæl slutten av fødselen ble og delvis bare forvirret og tenkte, hva har vi gjort?!😬 Babyen var en vilt fremmed for meg.

Anonymkode: 21f8a...3dd

[AnonymBruker]

Anonymkode: 52d74...17a

[AnonymBruker]

"Du ser ikke ut sånn som jeg tenkte meg." Det var aller første tanke som gikk gjennomhodet da jeg fikk se den første babyen min ordentlig. Hun hadde brune øyne og jeg var sikker på at hun skulle hatt blå.

Dette var noen timer etter fødsel og jeg hadde vært gjennom et litt komplisert keisersnitt og ligget noen timer på oppvåkningen før jeg kom ned på barsel og fikk treffe henne. Det tok litt tid før jeg følte den kjærligheten som alle snakker om, de første ukene handlet det for meg bare om å ta vare på dette bittelille krypet som måtte ha mat og stell hele tiden. Jeg følte at jeg måtte beskytte henne, men ikke noe kjærlighet egentlig. Men etterhvert begynnte jeg å kjenne på følelsen av at jeg virkelig elsket henne og at hun var noe helt spesielt for meg.

Med barn nr to fikk jeg en følelse av enorm kjærlighet med en gang jeg så henne, vi var liksom som ett fra første stund. Og jeg tenkte at det var rart at det var plass til mer kjærlighet i meg, for jeg elsket jo ikke storesøster noe mindre selvom jeg ble helt overveldet av kjærlighet for lillesøster.

Anonymkode: fef18...615

[AnonymBruker]

Jeg tenkte noe sånt som «selvfølgelig ser du sånn ut, jeg kjenner jo deg!». Han var så kjent, selv om han samtidig var helt ny og fremmed. Han så komisk ut, med lange tynne armer og bein, skeiv i hodet etter å ha stått og stanga i bekkenet alt for lenge, men samtidig var han så fin. Som en skikkelig god venn, man blir glad av å se dem igjen, det føltes litt sånn. Og så bæsja han på meg 😛

Anonymkode: a7cf2...a70

[Gjest Anonyme-meg]

Det første jeg tenkte, etter at han kom ut. "Endelig fikk jeg kroppen min for meg selv".

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er i siste trimester og har tenkt ekstremt mye på hvordan det kommer til å bli å se babyen for første gang. Er redd jeg skal få panikk. Det føles så sykt uvirkelig at vi snart skal få møte han. Det er en så fjern/rar følelse. At det kommer en liten baby som er min. Jeg bekymrer meg litt, men vet ikke hvorfor å hvordan jeg skal forklare det. Det er første gang så alt er så nytt. Jeg elsker han så mye allerede, men det virker så fjernt å føde å møte han. Hvorfor føler jeg dette😩

Anonymkode: f4672...706

Husk at ikke alle opplever forelskelse fra første blikk. Hos noen må sjokket legge seg litt før de kan knytte seg til baby. Alt er normalt, så ikke bli redd hvis du ikke blir stormforelsket med en gang.

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (11 minutter siden):

Det første jeg tenkte, etter at han kom ut. "Endelig fikk jeg kroppen min for meg selv".

Hehe… 3,5 år etter fødsel, har fortsatt ikke fått kroppen min for meg selv 😂

Anonymkode: a7cf2...a70

[AnonymBruker]

Fødte i 2019, han ble lagt opp på beystet umiddelbart og jeg begynte å hulke. Husker ikke helt klart men det var overveldende. Husker bare følelse av ekstrem kjærlighet og overveldelse ❤️, og sånn :shit. Han er her! 

Anonymkode: 5edcb...07d