Gå til innhold

Sørge over noen som fortsatt lever


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har en pappa som er rusmisbruker. Han har vært det siden jeg var liten, altså snart 30 år, men han var edru i 10 år i min ungdomstid før han begynte å drikke igjen. Jeg og min bror har flytta ut, mamma har flytta ut og tatt ut skilsmisse og han har ingen/ingenting igjen. 
 

Han har vært på avrusning tre ganger, men nå mener han at han skal klare det selv. Han har bukspyttkjertelbetennelse og var i sommer innlagt på sykehuset med alkoholskader, men likevel så drikker han mer enn noen gang. Jeg har kuttet kontakten med han da våre samtaler er overfladiske og fulle av løgner fra hans side. 
 

Jeg venter egentlig bare på en telefon om at han er død, og på mange måter hadde det vært en lettelse. Jeg vet at han ikke har det noe bra slik det er nå. Det er likevel sårt å tenke på hva slags liv han kunne hatt og hvilken fin far han egentlig er. Jeg føler jeg har mistet faren min, men han lever. Han har valgt rusen over familien og det er vanskelig. 
 

Jeg har egentlig ikke noen spørsmål, jeg måtte vel bare få ned tankene et sted. Jeg har vært hos legen for å få henvisning til psykolog, men legen mente det ikke var så akutt. Jeg har vært hos al-anon, men syns det var mer en gruppe med folk som dyrket egne sorger. Jeg fikk tilbud om et opplegg i kommunen, men det er på dagtid og krever et visst oppmøte som jeg ikke har mulighet til med turnusjobb. Så jeg føler meg litt stuck i denne situasjonen.

Anonymkode: 6a054...9ba

  • Liker 1
  • Hjerte 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Det du har er ventesorg ❤️

Jeg har det med min kjæreste som har kreft med spredning.

Anonymkode: 418c1...99b

  • Liker 2
  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ventesorg eller livssorg, da får man ikke avsluttet sorgen og det kan være ganske vondt.

Anonymkode: 1589b...cdd

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så lenge det er liv er det håp.

Anonymkode: 74313...7c1

TS 

Jeg vet nå ikke helt, det kommer til et punkt der man må legge fra seg håpet for å ikke bli helt ødelagt av skuffelsene også. 

Anonymkode: 6a054...9ba

  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sørger selv jeg - over et søsken, som ikke er gått bort ennå.

Hen har kreft i bukspyttkjertel med spredning.

Var et sjokk å få den beskjeden for 3 mnd siden -men nå ser det dessverre ut som det går fort nedover  😭

Det er bare så forferdelig. 

Anonymkode: a8d9d...5eb

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tenker på dere alle ♥️Å deg som har levd med pappa som har vært/er rusmisbruker. Jeg selv sørget da pappa ventet på å dø i kreften. Gråt hver dag, var helt ustabil, klarte ikke tanken På å miste den som gav meg livet. Jeg er glad jeg viste følelser da han levde å brukte all min tid på å fortelle han det samtidig pleie meg selv med å ikke stenge/holde alt inne. Det var godt for meg. Ta vare på deg selv ♥️♥️♥️

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far er ikke rusmisbruker, men jeg føler jeg allikevel kan relatere litt til sorgen.... Han har fått Alzheimer, og den pappaen jeg kjente er ikke der lenger, samtidig som han jo er her.... Og jeg vet at det bare blir verre før han forsvinner...

Klem til deg!

Anonymkode: b9ac4...5cc

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sørger over min mor med demens, hun er her fortsatt men den hun var er allerede borte

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...