Hvorfor blir mange så opptatt av sykdom?

[AnonymBruker]

Noen mennesker virker til å kun kunne prate om sykdom og elendighet. Det går kun i hvor ondt de har hist og pist, hvor syk de har vært, hvor slapp de er, hvor lite de sover, alle undersøkelser de har vært på samtidig som legen ikke hører på dem. Spør man hvordan det går så får man et sørgmodig «å du vet nå…» og ei utgreiing om sykdom og plager. Sier noen andre noe om ondter eller lignende, så skal de overgå dette. De er ikke enn person med en sykdom/skade/plage etc, de er selve sykdommen/plagen/skaden. De lar det definere livet deres.
Mange starta allerede tidlig i 30 årene med det. Men det virker til å øke med alder. 
Jeg kjenner jeg prøver å unngå disse menneskene for de tapper meg for energi.

Hvorfor er noen slik?

Gode tips til hvordan snu en samtale?

Anonymkode: 6f773...f55

[AnonymBruker]

Hvorfor spør du noen om hvordan det går hvis du ikke tåler svaret? 🤦‍♀️

Anonymkode: 78158...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor spør du noen om hvordan det går hvis du ikke tåler svaret? 🤦‍♀️

Anonymkode: 78158...739

Ikke nødvendigvis meg som spør😉

Kan være man sitter flere sammen i lunsjen eller andre sammenhenger.
Har kontor ved siden av ei som er veldig opphengt i sykdom og elendighet, så hører dette flere ganger for dag når noen er innom kontoret hennes (er såpass åpent at det er ikke til å unngå å høre).

Anonymkode: 6f773...f55

[AnonymBruker]

Jepp, har også merket at dette har virkelig tatt seg opp. Det er en konkurranse i å snakke mest mulig om dette og dra det nedover hodet på alle de kan.

Anonymkode: 08251...94b

[AnonymBruker]

Aldersbetinget selvopphøyelse. Litt sånn: akk ja, denne skrotten her er ikke noe særlig til tess..jeg skal nå dø snart..stakkars meg..

Anonymkode: 2e4ef...d97

[Hedda-78]

Hvis man lever med smerter, så er det veldig vanskelig å ikke tenke på det store deler av tiden. Og munnen renner over av det hodet er fyllt med

[AnonymBruker]

Hedda-78 skrev (1 time siden):

Hvis man lever med smerter, så er det veldig vanskelig å ikke tenke på det store deler av tiden. Og munnen renner over av det hodet er fyllt med

Veldig mange lever med smerter uten at munnen renner over av det og da

Anonymkode: 6f773...f55

[Aragon]

Tror mange flere er mer syke enn det som kommer fram. Vil alltid være noen som overdriver vondter eller ikke tåler en hodepine i mnd uten å klage. Min erfaring er at de som har mest plager faktisk ikke bryr andre med det , fordi de ikke vil klage og belaste .
Men når man har mye smerter blir man lei, og der kan nok bli litt sånn at det blir tema . Noen er også ekskludert fra arbeidslivet pga det , så blir det litt uttømming til bekjent på butikken. 
De som har store smerter hele tiden kan også få det tungt psykisk , ikke alt man prater om da er like interessant for andre. 

Så er det vel faktisk sånn at mennesker som er plaget av en vanlig forkjølelse , tråkker over eller har hodepine ved mens ikke egentlig vet hva smerter er . De kan godt finne på å si at alle har vondt i hodet innimellom , alle er slitne på kvelden osv . Det gjør nok kronikere enda mer opptatt av å forklare seg og sitt . 

Tror faktisk influensere også har mye av skylden for at folk føler at det er snakk om sykdom og elendighet hele veien  😝 Den ene er sykere enn den andre 😅 

[AnonymBruker]

Det øker med alderen fordi folk blir sjukere med alderen? Mange har helseproblemer som gjør hverdagen vanskelig. Men enig i at sykdomsprat kan være utmattende. Hva med å bare droppe å spørre hvordan og bare starte samtaler om helt andre temaer. De aller fleste skjønner at det er smartest å bare svare "bare bra!" same what når noen spør om hvordan det går men der er unntak som henne som svarer ærlig og greier ut..

Anonymkode: 59492...622

[Gjest Adobyen]

Nei, det er motsatt for mange av oss.  Jeg svarer bare «takk, bare bra» om noen spør hvordan det går, og snakker helst ikke om mine plager. Jeg oppfatter det som nysgjerrig graving, og holder meg helst for meg selv.

[Applehead]

[AnonymBruker]

Om man er syk og har mye smerter, er det gjerne noe som dominerer hverdagen, og da også tankene. 

På samme måte som at folk med småbarn gjerne har problemer med å snakke om noe annet (småbarnsmor...). Fordi det er det som er livet mitt, jeg har ikke noe annet å snakke om, og det er ting som har med ungene å gjøre jeg blir tvunget til å tenke på konstant. 

Samme med sykdom. Om man bruker store deler av tilværelsen på å takle smerter, legebesøk, undersøkelser, prøvesvar, osv, så er det jo ikke rart at man prater om det.. 

Anonymkode: 50a77...6e1

[Embla Othea]

Hvis man er syk har man gjerne et høyt lidelsestrykk. Jeg har ikke problemer med at det uttrykkes.

[AnonymBruker]

De personene jeg kjenner som er opptatt av sykdom overfører dette til barna sine. De går hjemme hele dagen og leter etter tegn på et eller annet som barna kan ha.

Hvert innom allergier i alle former, eksem, refluks, undervektig, overvektig, sulting osv. Dette er ting de anklager den andre forelderen for fordi de ikke har annet å finne på og skal vise at de viser mest "omsorg" siden de er så observante 🤦‍♀️

Jeg syns dette er skremmende. Dette er noe jeg selv har opplevd fra disse menneskene og syns det er skummelt.

 

Anonymkode: acb78...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Veldig mange lever med smerter uten at munnen renner over av det og da

Anonymkode: 6f773...f55

Men hvor bra tror du egentlig de har det følelsesmessig når de må stenge alt inni seg og ikke føler trygghet til å fortelle hvordan de egentlig har det fordi de er redde for å møte en som deg å være til bry og plage for andre? 

Anonymkode: 703dd...23d

[AnonymBruker]

Aragon skrev (13 timer siden):

Tror mange flere er mer syke enn det som kommer fram. Vil alltid være noen som overdriver vondter eller ikke tåler en hodepine i mnd uten å klage. Min erfaring er at de som har mest plager faktisk ikke bryr andre med det , fordi de ikke vil klage og belaste .
Men når man har mye smerter blir man lei, og der kan nok bli litt sånn at det blir tema . Noen er også ekskludert fra arbeidslivet pga det , så blir det litt uttømming til bekjent på butikken. 
De som har store smerter hele tiden kan også få det tungt psykisk , ikke alt man prater om da er like interessant for andre. 

Så er det vel faktisk sånn at mennesker som er plaget av en vanlig forkjølelse , tråkker over eller har hodepine ved mens ikke egentlig vet hva smerter er . De kan godt finne på å si at alle har vondt i hodet innimellom , alle er slitne på kvelden osv . Det gjør nok kronikere enda mer opptatt av å forklare seg og sitt . 

Tror faktisk influensere også har mye av skylden for at folk føler at det er snakk om sykdom og elendighet hele veien  😝 Den ene er sykere enn den andre 😅 

Det er det som er min erfaring og. Virker som noen bare må finne på noe å klage over. 
 

Anonymkode: 6f773...f55

[AnonymBruker]

Jeg er syk, og svarer litt ulikt til folk som spør "hvordan har du det?" Kommer an på om de spør fordi de faktisk lurer,celler om det er en ren høflighetsfrase. 

Noen spør fordi de faktisk lurer, f.eks. sjefen som venter på at jeg skal bli frisk. Da får hun et kortfattet, men ærlig svar. "Jeg sover ikke om natta fordi jeg har så vondt, men nå har jeg akkurat startet på nye medisiner" osv

Gode venner kan få et lengre svar, kommer an på kontekst. Har også noen venner som jobber innen helse som er genuint opptatt av mitt sykdomsforløp og behandling.

Men noen dager er jeg så nedbrutt at jeg ikke makter å svare på spørsmålet uten å begynne å grine. Da bare rister jeg på hodet uten å si noe. De skjønner likevel.

Treffer jeg en barnehagepappa som jeg bare er på hils med i butikken, og han nikker og smiler og spør "alt bra?" i forbifarten, får han ikke et ærlig svar. "Joda, rusler og går, blir godt med helg!"

 

Anonymkode: ed0eb...bc8