Nær venninne av meg (mann) "svikter" meg og jeg skjønner ikke hvorfor

[AnonymBruker]

AnonymBruker 42 skrev (10 minutter siden):

Folk sklir ifra hverandre av alle mulige årsaker med årene, og det er det mest naturlige i hele verden, og ingentingen  spesielt med det. Det er mye enklere å la ting "dø" sakte men sikkert enn å ta noen slags oppvask (for de fleste)...

Jeg har mange ganger opplevd at vennskap fases ut, men vanligvis skjer det mer naturlig og gjensidig. Og en merker at en har mindre å prate om etc. I dette tilfellet har det kke vært noen tegn på at noe er forandret. Kan selvfølgelig være noe jeg ikke har greid å plukke opp 

Anonymkode: 028a4...bc6

[AnonymBruker 42]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har mange ganger opplevd at vennskap fases ut, men vanligvis skjer det mer naturlig og gjensidig. Og en merker at en har mindre å prate om etc. I dette tilfellet har det kke vært noen tegn på at noe er forandret. Kan selvfølgelig være noe jeg ikke har greid å plukke opp 

Anonymkode: 028a4...bc6

Som sagt ; det kan være alt, og/eller ingenting...  Nye venner, kjæreste, kolleger, prioriteringer, jobb, hobbyer, stress, eksistensielle kriser, osvosvosv...  Vanlig at det er "gjensidig" også, men det er gjerne ett stk. som er akselerator, og at det sånn sett utspiller seg "gjensidig" på ei måda...   

Så og si umulig å plukke opp alt som rører seg rundt menneskers tankegang og motiver uansett hvor "tuned inn"  man tror man er 😅

[AnonymBruker]

Merker at jeg har mistet litt interesse for hvorfor hun virker unnvikende. Tenker nå at om hun mener vennskapet er over så er det ganske uinteressant hvorfor. Jeg kan uansett ikke gjøre noe med det.

Anonymkode: 028a4...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Merker at jeg har mistet litt interesse for hvorfor hun virker unnvikende. Tenker nå at om hun mener vennskapet er over så er det ganske uinteressant hvorfor. Jeg kan uansett ikke gjøre noe med det.

Anonymkode: 028a4...bc6

Mulig jeg har lest litt for raskt her, men er det ikke bare snakk om 6 uker med uvanlig respons fra henne? 6 uker er ikke lenge når dere har vært nære venner i 10 år. Hva med å gi henne rom noen uker og så ringe henne? Spør hvordan det går, si du er bekymret for hvordan hun har det siden du ikke har hørt fra henne. 

Anonymkode: 9ced9...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Mulig jeg har lest litt for raskt her, men er det ikke bare snakk om 6 uker med uvanlig respons fra henne? 6 uker er ikke lenge når dere har vært nære venner i 10 år. Hva med å gi henne rom noen uker og så ringe henne? Spør hvordan det går, si du er bekymret for hvordan hun har det siden du ikke har hørt fra henne. 

Anonymkode: 9ced9...823

Det er vel ca 8 uker nå. Grunnen til at jeg vil overlate det til henne er at jeg nå har tatt flere initiativ, men fått liten respons. Om hun ikke vil ha kontakt, er det bare dumt å ta kontakt igjen. Hun vet jo at jeg har mitt, så hører jeg ingenting, føler jeg ikke det er noen særlig vits i å ta flere initiativ.

Anonymkode: 028a4...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel ca 8 uker nå. Grunnen til at jeg vil overlate det til henne er at jeg nå har tatt flere initiativ, men fått liten respons. Om hun ikke vil ha kontakt, er det bare dumt å ta kontakt igjen. Hun vet jo at jeg har mitt, så hører jeg ingenting, føler jeg ikke det er noen særlig vits i å ta flere initiativ.

Anonymkode: 028a4...bc6

Det er det jeg mener er veldig passivt. Du kan fint vente noen uker/måneder, men jeg ville ringt henne (ikke sendt melding). Det kan hende hun har grunner til å ikke ha kontakt, men trenger noen som er der for henne. Synes det er rart å avskrive et så lang vennskap bare pga 8 uker. 

Anonymkode: 9ced9...823

[AnonymBruker]

Senser at dette umulig kan være et så godt vennskap du fremstiller det som når du blir sååå usikker på relasjonen deres av den lille hendelsen her. Du har nok følelser for henne , er man nære venner hadde dette vært en ikke-sak

Anonymkode: 6ae69...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Senser at dette umulig kan være et så godt vennskap du fremstiller det som når du blir sååå usikker på relasjonen deres av den lille hendelsen her. Du har nok følelser for henne , er man nære venner hadde dette vært en ikke-sak

Anonymkode: 6ae69...813

Jeg avskriver det ikke. Men det kan ikke være utelukkende opp til meg å holde liv i vennskapet. Hun kan når som helst ta kontakt, og det vet hun. Hvis hun velger å ikke gjøre det, er det vanskelig å skjønne annet enn at hun ikke vil ha kontakt. Jeg har ingen grunn til å tro at det har skjedd noe dramatisk i livet hennes.

Anonymkode: 028a4...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2022 den 22.43):

Kanskje men hun sendte meg en beskjed for noen dager siden om jeg ville møtes. Så vi får se

Anonymkode: 028a4...bc6

 

Kva er problemet då, TS? Ho vil jo møta deg 

Anonymkode: a9421...0db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Kva er problemet då, TS? Ho vil jo møta deg 

Anonymkode: a9421...0db

Det er det som er rart. Vi har et par ganger tilsynelatende så godt som hatt en avtale men så blir det helt taust. Det virker merkelig unnvikende. Jeg tipper det blir taust igjen og da har jeg gjort mitt.

Anonymkode: 028a4...bc6

[AnonymBruker]

Du skriver at du nettopp har fått mld med spørsmål om du vil treffes, mens du i påfølgende innlegg skriver at hvis du ikke hører mer nå så er vennskapet over. Stusser over selvmotsigelsen der.

Anonymkode: 197b2...7f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2022 den 19.47):

Dette høres jo ut som et fryktelig ensidig vennskap, så ikke rart du faset ut ham. Jeg er helt sikker på at mitt vennskap med min venninne ikke har vært slik. Riktignok har det hendt at jeg har bedt henne om råd og støtte, men jeg hører nok oftere på hennes problemer enn hun hører på mine.

Vanligvis har vi samtaler om alt mulig og stemningen pleier å være god med mye spøk og latter. Det har aldri vært slik at noen av oss har det travelt med å komme seg av gårde.

Anonymkode: 028a4...bc6

Kan det være at hun har jattet med… At hun har gått lei? Ser at du kverner mye tanker. Er du veldig selvopptatt?

Anonymkode: f0e23...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan det være at hun har jattet med… At hun har gått lei? Ser at du kverner mye tanker. Er du veldig selvopptatt?

Anonymkode: f0e23...f9f

Hun kan definitivt ha gått lei.

Anonymkode: 028a4...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du skriver at du nettopp har fått mld med spørsmål om du vil treffes, mens du i påfølgende innlegg skriver at hvis du ikke hører mer nå så er vennskapet over. Stusser over selvmotsigelsen der.

Anonymkode: 197b2...7f3

Det samme skjedde for flere uker siden og så lang taushet så jeg forventer ikke å høre mer. Men vi får se. 

Anonymkode: 028a4...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan det være at hun har jattet med… At hun har gått lei? Ser at du kverner mye tanker. Er du veldig selvopptatt?

Anonymkode: f0e23...f9f

Og selvoptatt? Hvordan skal man svare på det? Om jeg er veldig selvopptatt så vil jeg neppe innse det selv? Enig? Det jeg helt sikkert kan si er at hun i løpet av vennskapet har tatt mye inititiativ og prioritert meg høyt, så jeg må nesten tro hun har fått noe ut av det. Hvorfor hun eventuelt ikke lenger får noe ut av det vet jeg ikke, men vi kan kanskje ha vokst fra hverandre.

Anonymkode: 028a4...bc6

[AnonymBruker]

Jeg er selv kvinne som har faset ut noen venner de siste årene, og det har jo alltid en grunn, tenker jeg. Det kan være noe med henne som hun ikke synes hun kan fortelle, at hun ikke har det så bra og isolerer seg. Men det kan også være noe mellom dere som hun ikke vil snakke om som gjør at det ikke oppleves like givende som tidligere. Er det noe som helst som har forandret seg? 

I de tilfellene jeg har mistet interesse for å ha kontakt med venner, har det vært at jeg har opplevd små eller store endringer i hvordan de har oppført seg. Et par ganger har vennskapet med en mann startet med at de har vært kjempeinteressert og omtenksomme og pratsomme, bedyret at de kun var ute etter vennskap, men så har de vist seg at de hadde følelser eller var ute etter sex. En hadde jeg sex med, da forsvant omtanke og omsorg og mye at det jeg satte pris på ved han. En annen måtte jeg si at jeg ikke gjensidig hadde følelser for, da forsvant mye av det fine med vennskapet vårt. Så relasjoner forandrer seg hele tiden, og vi mennesker forandrer oss.

Anonymkode: 8c91c...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er selv kvinne som har faset ut noen venner de siste årene, og det har jo alltid en grunn, tenker jeg. Det kan være noe med henne som hun ikke synes hun kan fortelle, at hun ikke har det så bra og isolerer seg. Men det kan også være noe mellom dere som hun ikke vil snakke om som gjør at det ikke oppleves like givende som tidligere. Er det noe som helst som har forandret seg? 

I de tilfellene jeg har mistet interesse for å ha kontakt med venner, har det vært at jeg har opplevd små eller store endringer i hvordan de har oppført seg. Et par ganger har vennskapet med en mann startet med at de har vært kjempeinteressert og omtenksomme og pratsomme, bedyret at de kun var ute etter vennskap, men så har de vist seg at de hadde følelser eller var ute etter sex. En hadde jeg sex med, da forsvant omtanke og omsorg og mye at det jeg satte pris på ved han. En annen måtte jeg si at jeg ikke gjensidig hadde følelser for, da forsvant mye av det fine med vennskapet vårt. Så relasjoner forandrer seg hele tiden, og vi mennesker forandrer oss.

Anonymkode: 8c91c...434

Takk for svar.

Noe har nok endret seg. Jeg føler ikke at jeg har endret meg, men kan jo være hun likevel oppfatter det sånn.

Det eneste jeg er helt sikker på er at det ikke har noe å gjøre med noe ønske fra meg om mer intimitet for det har jeg ikke hatt.

Anonymkode: 028a4...bc6

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært denne venninnen. Grunnen til at jeg trekker meg unna vennene mine nå er at jeg har blitt kraftig rammet av depresjon, og prøvet å hente meg inn igjen ved hjelp av terapi. Dette er vanskelig å dele med folk, for jeg vil ikke at noen skal bekymre seg, og jeg har egentlig ikke overskudd til å verken forklare meg eller ta hensyn til andres føelser. Vet ikke hvor jeg skulle startet eller hva jeg skal si. Men jeg håper jeg fortsatt har venner igjen når jeg kommer ut på den andre siden.

Anonymkode: a5d3b...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kunne vært denne venninnen. Grunnen til at jeg trekker meg unna vennene mine nå er at jeg har blitt kraftig rammet av depresjon, og prøvet å hente meg inn igjen ved hjelp av terapi. Dette er vanskelig å dele med folk, for jeg vil ikke at noen skal bekymre seg, og jeg har egentlig ikke overskudd til å verken forklare meg eller ta hensyn til andres føelser. Vet ikke hvor jeg skulle startet eller hva jeg skal si. Men jeg håper jeg fortsatt har venner igjen når jeg kommer ut på den andre siden.

Anonymkode: a5d3b...d4f

Takk for svar.

Dette har jeg stor forståelse og sympati for siden jeg selv har opplevd perioder med depresjon der jeg i stor grad trekker meg unna folk. Jeg har imidlertid ingen grunn til å tro at min venninne er alvorlig syk fysisk eller psykisk. 

Anonymkode: 028a4...bc6

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for svar.

Dette har jeg stor forståelse og sympati for siden jeg selv har opplevd perioder med depresjon der jeg i stor grad trekker meg unna folk. Jeg har imidlertid ingen grunn til å tro at min venninne er alvorlig syk fysisk eller psykisk. 

Anonymkode: 028a4...bc6

Nei, mange er flinke til å maskere. Mine venner tror også jeg klarer "alt". Selv fastlegen min vegret seg for å henvise meg til spesialhelsetjenesten siden jeg tross alt klarte å gå på skolen. 

Jeg vet ikke hva du legger i alvorlig psykisk syk, men det er mye som kan være vanskelig å fange opp for pårørende, dersom den som er syk ikke vil at de skal vite.

Anonymkode: a5d3b...d4f