Er jeg helt på jordet? Vi må "alltid" være hos han.

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann i ca 2 mnd nå. Vi er begge i sjiktet rundt 30 år.

Han føler sterkt om at vi skal være hjemme hos han. Han sier han alltid har vært sånn, og at det bare "føles riktig" for han. Han vil ikke sove borte før f.eks en jobbdag. 

Han flyttet inn i en tilnærmet ferdig møblert leilighet i begynnelsen av oktober. Dvs lite av tingene i denne leiligheten er faktisk hans. Han har flyttet mye igjennom livet og sier han ikke har noen følelse av "hjem".  Han jobber ofte lange dager, og er mye opptatt med en type sport, så han "gidder ikke" å varme opp leiligheten når han ikke tilbringer særlig mye tid der likevel.

Selv har jeg bodd i mitt hjem de siste 10 årene, og har sterk "hjem"-følelse. Jeg har også en hektisk timeplan, så jeg synes det er deilig å kunne tilbringe tid hjemme. Jeg har i tillegg et kjæledyr som gjør at jeg føler litt ekstra på at jeg vil tilbringe tid hjemme de kveldene jeg har mulighet til det. Hos meg er det fullt møblert, varmen er på, hjemmekoselig.

Likevel insisterer han på at vi skal være hos han. Føler ofte jeg må argumentere meg frem til å være hos meg. Vil si det er 80% hos han og 20% hos meg. 

Jeg synes dette er veldig spesielt. For meg er det spesielt viktig å tilbringe tid i mitt eget hjem grunnet kjæledyret mitt, og jeg føler hans argumenter for å være hos seg egentlig bare er "fordi han vil ha det sånn". På den praktiske biten så møtes vi ofte etter jobb, hvor jeg er ferdig kl 15 og han 16:30-17. Jeg føler det da litt tullete at jeg skal dra hjem til meg selv, være hjemme i en time, for at vi så skal møtes og dra til han. Hans arbeidsplass ligger mellom begge våre hjem, og han kunne like godt dratt hit etter jobb.

Tanker? 

Anonymkode: f4ab5...0ff

[AnonymBruker]

Han er urimelig. Jeg hadde også en slik kjæreste for noen år siden, vi var sammen i over ett år og jeg tror jeg kan telle på én hånd antall ganger han overnattet hos meg. Jeg overnattet alltid hos han, vi var sammen i allefall fire netter i uka i snitt. Jeg var for ung til å skjønne at dette var unormalt, så jeg lot det bare skure og gå. Klart det var enklest for han å slippe å måtte forflytte seg fra sofaen hjemme og bare fikk meg på besøk hver dag. Vi hadde lignende leiligheter og om lag samme standard. I ditt tilfelle er det enda mer som taler for at dere bør dele tiden mer jevnt, når det gjelder både husdyr og fasiliteter ellers. 

Anonymkode: 02a5c...53b

[AnonymBruker]

Jeg hadde prioritert kjæledyret mitt.

Anonymkode: a3c72...b42

[AnonymBruker]

Veldig enkelt for ham at du bor i bag og må tilpasse deg ham. 

På den  andre siden - gjør som ham, senk varmen, la være å kjøpe inn noe hyggelig mat og spar penger på å campere hos ham 😏

Anonymkode: f2d9d...da8

[AnonymBruker]

Hvordan er han når dere er hos deg da? Klager han?

Tenk deg veldig godt om. Dette handler nok mer om han og hans prioritering (dvs. alltid seg og sitt over deg og ditt) enn hjemmet.

Min far var samme type og han forandret seg aldri. Hans tid var mer verdt enn andres, så det var krise om du ikke kom som avtalt mens han selv kunne være sein. Han klaget alltid hver sjeldne gang han ble med på besøk til min mors familie, men forventet at hun ble med til hans rett som det var. Mer stas med hans familie, må vite!

Mulig min far var mer ekstrem, men bare den viben der er så usjarmerende. Jeg bare sier det... tenk deg om. Hvis det er sånn at han generelt synes bedre om sitt enn om andres og viser liten vilje til å strekke seg for andre, så kan det bli ganske slitsomt og faktisk sårende over tid.

Anonymkode: f35b1...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde prioritert kjæledyret mitt.

Anonymkode: a3c72...b42

Hva slags kjæledyr er det snakk om Gullfisken Frodo? 

Anonymkode: 06f53...52c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har datet en mann i ca 2 mnd nå. Vi er begge i sjiktet rundt 30 år.

Han føler sterkt om at vi skal være hjemme hos han. Han sier han alltid har vært sånn, og at det bare "føles riktig" for han. Han vil ikke sove borte før f.eks en jobbdag. 

Han flyttet inn i en tilnærmet ferdig møblert leilighet i begynnelsen av oktober. Dvs lite av tingene i denne leiligheten er faktisk hans. Han har flyttet mye igjennom livet og sier han ikke har noen følelse av "hjem".  Han jobber ofte lange dager, og er mye opptatt med en type sport, så han "gidder ikke" å varme opp leiligheten når han ikke tilbringer særlig mye tid der likevel.

Selv har jeg bodd i mitt hjem de siste 10 årene, og har sterk "hjem"-følelse. Jeg har også en hektisk timeplan, så jeg synes det er deilig å kunne tilbringe tid hjemme. Jeg har i tillegg et kjæledyr som gjør at jeg føler litt ekstra på at jeg vil tilbringe tid hjemme de kveldene jeg har mulighet til det. Hos meg er det fullt møblert, varmen er på, hjemmekoselig.

Likevel insisterer han på at vi skal være hos han. Føler ofte jeg må argumentere meg frem til å være hos meg. Vil si det er 80% hos han og 20% hos meg. 

Jeg synes dette er veldig spesielt. For meg er det spesielt viktig å tilbringe tid i mitt eget hjem grunnet kjæledyret mitt, og jeg føler hans argumenter for å være hos seg egentlig bare er "fordi han vil ha det sånn". På den praktiske biten så møtes vi ofte etter jobb, hvor jeg er ferdig kl 15 og han 16:30-17. Jeg føler det da litt tullete at jeg skal dra hjem til meg selv, være hjemme i en time, for at vi så skal møtes og dra til han. Hans arbeidsplass ligger mellom begge våre hjem, og han kunne like godt dratt hit etter jobb.

Tanker? 

Anonymkode: f4ab5...0ff

Jeg tenker det er røde flagg at han ikke er hjemmekjær, ikke har noe omtanke for dyret ditt og er ikke interessert i dine følelser og ønsker rundt dette. Han virker ikke som en veldig kjærlig person. Han tenker meg meg meg, og meg. 

Får dere barn og han er like ego, så kan du vente deg at; han vil ikke spleise med deg på ting til felles bolig. Bryr seg ikke om at du ønsker en større bolig. bryr seg ikke om oppussing. fordi han ER ALDRI DER. 

Du liker hjem , du er empatisk. Han er ikke disse tingene. Finn en annen mann før du sitter dypt i det.

Anonymkode: 68422...f0a

[AnonymBruker]

At du gidder. Og faktisk prioriterer ham over kjæledyret ditt som allerede har lange dager hjemme mens du er på jobb. 

Anonymkode: a6d86...59d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

At du gidder. Og faktisk prioriterer ham over kjæledyret ditt som allerede har lange dager hjemme mens du er på jobb. 

Anonymkode: a6d86...59d

Vi er sammen kanskje 1 kveld i uka grunnet dette. Ellers jobber jeg i snitt 2 kvelder, og er resten hjemme.

Ts

Anonymkode: f4ab5...0ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva slags kjæledyr er det snakk om Gullfisken Frodo? 

Anonymkode: 06f53...52c

Det er snakk om en veldig sosial katt  

Ts

Anonymkode: f4ab5...0ff

[AnonymBruker]

Da høres det mer rimelig ut at dere sover en natt hos ham og to netter hos deg hver uke. Gode kjærester pleier å kompromisse. Hvis ikke, kjører man faktisk sololøp

Anonymkode: c94b0...68f

[AnonymBruker]

Haha, jeg hadde bare sagt at jeg er hjemme, han må gjerne komme og henge om han vil! Så er det opp til han om han vil se deg eller ikke... 

Sånn mtp at du har kjæledyr, ville jeg i alle fall hatt 2/3 av kveldene hjemme hos deg. At ikke han VIL henge hos deg for å nettopp være med kjæledyret ditt, ville jeg også sett på som litt betenkelig (men nå har jeg tidligere vært i forhold hvor han ikke var like opptatt av dyr som meg, og DET gidder jeg ikke igjen). 

Anonymkode: d6f96...1ec

[AnonymBruker]

Han er egoistisk, og det der hadde jeg ikke giddet. 

Vil ikke sove borte når det er jobb-dag..? Vel, det vil ikke jeg heller, det. Likevel byttet vi på det, og sov hos hverandre ca 50/50 før vi ble samboere. 

Anonymkode: 8856e...053

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har datet en mann i ca 2 mnd nå. Vi er begge i sjiktet rundt 30 år.

Han føler sterkt om at vi skal være hjemme hos han. Han sier han alltid har vært sånn, og at det bare "føles riktig" for han. Han vil ikke sove borte før f.eks en jobbdag. 

Han flyttet inn i en tilnærmet ferdig møblert leilighet i begynnelsen av oktober. Dvs lite av tingene i denne leiligheten er faktisk hans. Han har flyttet mye igjennom livet og sier han ikke har noen følelse av "hjem".  Han jobber ofte lange dager, og er mye opptatt med en type sport, så han "gidder ikke" å varme opp leiligheten når han ikke tilbringer særlig mye tid der likevel.

Selv har jeg bodd i mitt hjem de siste 10 årene, og har sterk "hjem"-følelse. Jeg har også en hektisk timeplan, så jeg synes det er deilig å kunne tilbringe tid hjemme. Jeg har i tillegg et kjæledyr som gjør at jeg føler litt ekstra på at jeg vil tilbringe tid hjemme de kveldene jeg har mulighet til det. Hos meg er det fullt møblert, varmen er på, hjemmekoselig.

Likevel insisterer han på at vi skal være hos han. Føler ofte jeg må argumentere meg frem til å være hos meg. Vil si det er 80% hos han og 20% hos meg. 

Jeg synes dette er veldig spesielt. For meg er det spesielt viktig å tilbringe tid i mitt eget hjem grunnet kjæledyret mitt, og jeg føler hans argumenter for å være hos seg egentlig bare er "fordi han vil ha det sånn". På den praktiske biten så møtes vi ofte etter jobb, hvor jeg er ferdig kl 15 og han 16:30-17. Jeg føler det da litt tullete at jeg skal dra hjem til meg selv, være hjemme i en time, for at vi så skal møtes og dra til han. Hans arbeidsplass ligger mellom begge våre hjem, og han kunne like godt dratt hit etter jobb.

Tanker? 

Anonymkode: f4ab5...0ff

Ehh, hva faen? 🤣

Han insisterer på å ha besøk av deg, men gidder ikke skru på varme eller gjøre en liten innsats. Herregud for et opplegg, dette hadde jeg ikke blitt med på særlig lenge 😂

Han høres egoistisk ut, og han høres ut som en rigd og lite raus person. Alle tre egenskapene jeg ikke ser etter i en partner. 

Endret 23. november 2022 av kraftwerk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er snakk om en veldig sosial katt  

Ts

Anonymkode: f4ab5...0ff

Prioriter katten du. 

Han motsier seg selv. Han har ikke noe følelse av hjem, men må være hos han hvor ikke møblene er hans en gang. 
 

Hva er hans gode sider? 

Anonymkode: 4dac6...af4

[AnonymBruker]

Rigid type. Var sammen med en sånn. Kan telle på en hånd hvor mange ganger han var hos meg. Jeg måtte alltid tilpasse meg, på andre områder og. Gjorde jeg ikke det så sa han for øvrig at det ikke var så viktig for ham å være sammen så ofte, så jeg kunne ikke vinne. Han kom ikke noe oftere så jeg fant meg i å være den fleksible. Ikke gjør det. Det vil slite deg ut og du vil etter hvert føle på sterk urettferdighet og føle at du blir tatt for gitt. Det er sånne ting som tærer på en, sakte men sikkert.

Anonymkode: 9df22...234

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Prioriter katten du. 

Han motsier seg selv. Han har ikke noe følelse av hjem, men må være hos han hvor ikke møblene er hans en gang. 
 

Hva er hans gode sider? 

Anonymkode: 4dac6...af4

🤣🤣🤣 

Han er sikkert helt avstengt følelsesmessig og i topplokket, en voksen mann holder jo ikke på sånn her - uten å være komplett skadet på et vis. Tenk å si det, at man ikke har noe følelse av hjem, men nekter å dra andre steder - enn hjem. 🤣🤦🏻‍♀️. Selvinnsikt er noe forbanna drit. 

Anonymkode: 4f6a6...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Rigid type. Var sammen med en sånn. Kan telle på en hånd hvor mange ganger han var hos meg. Jeg måtte alltid tilpasse meg, på andre områder og. Gjorde jeg ikke det så sa han for øvrig at det ikke var så viktig for ham å være sammen så ofte, så jeg kunne ikke vinne. Han kom ikke noe oftere så jeg fant meg i å være den fleksible. Ikke gjør det. Det vil slite deg ut og du vil etter hvert føle på sterk urettferdighet og føle at du blir tatt for gitt. Det er sånne ting som tærer på en, sakte men sikkert.

Anonymkode: 9df22...234

Folk som dette må jo være på autismespekteret tenker jo jeg da. 

Anonymkode: 4f6a6...214

[AnonymBruker]

Her leste jeg minst fire røde flagg på få setninger.

Hvorfor gidder du? 

Anonymkode: 404fb...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Folk som dette må jo være på autismespekteret tenker jo jeg da. 

Anonymkode: 4f6a6...214

 Nei, noen er bare sære. Har vært for lenge alene etc., blitt veldig opptatt av egne behov og er ikke særlig gode på å møte andres.

Anonymkode: 9df22...234