Gå til innhold

Når de finner på ting uten meg, er det greit?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg begynte på nytt studie i høst, og fant ei som skulle begynne på det samme gjennom en side (la oss kalle henne X). Vi begynte å være sammen en del, og når vi startet studie så vokste gruppen vår. Vi to var uansett de som alltid kom sammen, gjorde de samme tingene osv, men vi var alle veldig åpne i gruppechat osv hvis vi skulle noe, slik at de som ville kunne henge seg på. I kveld sitter jeg hjemme fordi jeg ikke hadde noen planer, som jeg syns er helt greit. Men, så fikk jeg nettopp en Snapchat av ei i vennegruppen om at hun og X er sammen og drikker.

Dette tok meg litt på senga, da jeg ikke vet helt hvordan jeg skal reagere. Jeg er virkelig ikke slik at jeg bryr meg om noen er sammen uten meg, men det er mer alt bak om at jeg ikke har fått vite noe om det. Jeg vet at de var sammen på kafe i går (som jeg ikke fikk tid til å være med på), og gjerne planla dette da. Men, tidligere har jeg, eller gruppen, fått melding om vi har lyst å være med. Nå hørte jeg ingenting før de plutselig skåler foran meg. 

Jeg har ikke så mange venner her jeg bor, og var veldig glad når jeg fant X og denne gruppen jeg kunne være sammen med både på skolen og utenom. Kommer nok ikke til å si noe om det, men kjenner at jeg ble litt lei meg.

Hva tenker dere? Er det forståelig at jeg kjenner litt på det?

Anonymkode: eebbf...136

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Da svarer du: ‘Så gøy😊 Hvor er dere? I’ll be there with bells on’

Og så drar du og møter dem 

Anonymkode: 8f8b2...f65

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Skrevet

Ja, forstår deg godt. Det er ikke noe du kan eller skal gjøre med dette, så klart. Bare vær hyggelig og smil og ta initiativ til noe når anledningen byr seg.

Men når man ikke har så mange nære venner, blir man jo redd for å miste dem man har.

De som har mange venner, eller har veldig lett for å få nye venner, klarer gjerne ikke se problemet i det hele tatt, som nok vil vise seg her i tråden. Bra for dem… 

Anonymkode: 6c877...d71

  • Liker 2
Skrevet

Jeg ville IKKE sagt noe om dette. Det kommer til å skape dårlig stemning og fremstille deg som eiesyk og kontrollerende. 

Men at du blir lei deg, ta ansvar for de følelsene selv. Forstår at dette er sårt, og at du sikkert blir urolig for hva dette betyr osv. Men det trenger ikke bety noe som helst. 

Si som AB over sier, at du vil bli med, hvis du vil det. Og hvis du synes det er godt med en hjemmekveld, si "Åh, så gøy, kos dere, jeg nyter hjemmekveld"!

Anonymkode: f2df4...0a7

  • Liker 3
  • Hjerte 3
Skrevet

Jeg "mistet" min bestevenninne (som jeg har kjent hele livet) for ett par år siden. Det vil si at vi fortsatt er vennlige, men hun fant seg en stor gjeng her vi bor, som hun begynte å prioritere mer enn meg. Sa til og med til meg at grunnen til at hun ikke var på tiden eller prioriterte meg var fordi hun så på meg som en søster som alltid kom til å være der uansett hva...

Dette har blant annet gjort at jeg er veldig sårbar og redd for det å føle at jeg mister venner. Vet at det sikkert ikke er noe baktanke hos disse, men det gjør likevel litt vondt. 

Jeg skrev "så koselig, hva skal dere?", Men de har ikke sett det enda. 

Jeg blir bare hjemme uansett, for nå begynner det å bli så seint. Hadde jeg visst det før så hadde jeg nok blitt med. Men jeg får prøve å ikke tenke på det.

 

Anonymkode: eebbf...136

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet

Dette er en enkelthendelse, det er ikke noe som skjer jevnlig? I så fall synes jeg du overdriver ganske kraftig. Man er ikke pliktig til å involvere alle i alt alltid, selv om man er en gjeng. 

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg begynte på nytt studie i høst, og fant ei som skulle begynne på det samme gjennom en side (la oss kalle henne X). Vi begynte å være sammen en del, og når vi startet studie så vokste gruppen vår. Vi to var uansett de som alltid kom sammen, gjorde de samme tingene osv, men vi var alle veldig åpne i gruppechat osv hvis vi skulle noe, slik at de som ville kunne henge seg på. I kveld sitter jeg hjemme fordi jeg ikke hadde noen planer, som jeg syns er helt greit. Men, så fikk jeg nettopp en Snapchat av ei i vennegruppen om at hun og X er sammen og drikker.

Dette tok meg litt på senga, da jeg ikke vet helt hvordan jeg skal reagere. Jeg er virkelig ikke slik at jeg bryr meg om noen er sammen uten meg, men det er mer alt bak om at jeg ikke har fått vite noe om det. Jeg vet at de var sammen på kafe i går (som jeg ikke fikk tid til å være med på), og gjerne planla dette da. Men, tidligere har jeg, eller gruppen, fått melding om vi har lyst å være med. Nå hørte jeg ingenting før de plutselig skåler foran meg. 

Jeg har ikke så mange venner her jeg bor, og var veldig glad når jeg fant X og denne gruppen jeg kunne være sammen med både på skolen og utenom. Kommer nok ikke til å si noe om det, men kjenner at jeg ble litt lei meg.

Hva tenker dere? Er det forståelig at jeg kjenner litt på det?

Anonymkode: eebbf...136

Det at noen er din venn betyr ikke at de ønsker gjøre absolutt alt med deg. Det betyr ikke at de ikke har venner, vennegrupper, interesser og hobbyer de ikke introduserer deg for. Enten fordi de ikke tror du vil like dem, eller fordi de ikke ønsker dele dem med deg. Begge deler er helt ok.

Om du ønsker å være med en kveld de har planlagt og er ute sammen? Spør rett it om du kan bli med. Ikke si «jeg kommer», ikke fremstå furt og fornærma og utelatt. Spør «passer det at jeg kommer bortom?» og ta nei for nettopp det - et nei. 

Et nei er ikke et liv ønsker ikke være venner med deg». Et nei er et nei - et svar du har lært å respektere uten å stille spørsmål ved det om det gjelder sex. Det samme - at man respekterer det uten å stille spørsmål og uten å velge å bli furt - gjelder alle livets arenaer. Så enkelt.

Anonymkode: ff739...3a5

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det at noen er din venn betyr ikke at de ønsker gjøre absolutt alt med deg. Det betyr ikke at de ikke har venner, vennegrupper, interesser og hobbyer de ikke introduserer deg for. Enten fordi de ikke tror du vil like dem, eller fordi de ikke ønsker dele dem med deg. Begge deler er helt ok.

Om du ønsker å være med en kveld de har planlagt og er ute sammen? Spør rett it om du kan bli med. Ikke si «jeg kommer», ikke fremstå furt og fornærma og utelatt. Spør «passer det at jeg kommer bortom?» og ta nei for nettopp det - et nei. 

Et nei er ikke et liv ønsker ikke være venner med deg». Et nei er et nei - et svar du har lært å respektere uten å stille spørsmål ved det om det gjelder sex. Det samme - at man respekterer det uten å stille spørsmål og uten å velge å bli furt - gjelder alle livets arenaer. Så enkelt.

Anonymkode: ff739...3a5

Dette gjelder to stk i klassen min som jeg er med på skolen og utenom. Jeg og X ble kjent med tredjemann sammen, og har vært en gruppe. Dette er ikke hennes venner fra før av, da hadde jeg ikke hatt noen tanker om det selvfølgelig. Det er mer at man føles som en gruppe hvor man blir utelatt plutselig.

Anonymkode: eebbf...136

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg "mistet" min bestevenninne (som jeg har kjent hele livet) for ett par år siden. Det vil si at vi fortsatt er vennlige, men hun fant seg en stor gjeng her vi bor, som hun begynte å prioritere mer enn meg. Sa til og med til meg at grunnen til at hun ikke var på tiden eller prioriterte meg var fordi hun så på meg som en søster som alltid kom til å være der uansett hva...

Dette har blant annet gjort at jeg er veldig sårbar og redd for det å føle at jeg mister venner. Vet at det sikkert ikke er noe baktanke hos disse, men det gjør likevel litt vondt. 

Jeg skrev "så koselig, hva skal dere?", Men de har ikke sett det enda. 

Jeg blir bare hjemme uansett, for nå begynner det å bli så seint. Hadde jeg visst det før så hadde jeg nok blitt med. Men jeg får prøve å ikke tenke på det.

Anonymkode: eebbf...136

Det er sikkert bare en "figure of speech" for deg, men ville bare få si at tankeundertrykking ("prøve å ikke tenke på det") gir grobunn for angst og uro. La tankene komme, gi plass til følelsene av uro, frykt og sårbarhet, la de bare være der, og velg samtidig å gjøre det som er bra for deg. 

Jeg kjenner meg veldig igjen i deg. Jeg opplevde mye vondt sosialt som barn, og som voksen så hadde jeg følehornene ute. Men det ble jo litt plagsomt for andre. 

Etter hvert innså jeg at 1. det er helt legitimt og naturlig at jeg føler som jeg føler og 2. det har ingenting med de vennene jeg har nå å gjøre. Ved å innse dette greide jeg å ta tak i de sårene som jeg faktisk har, og å støtte meg i det, jeg trenger ikke latterliggjøre at jeg føler meg såret av tullete greier, for det handler egentlig om fortiden. Og samtidig trenger jeg ikke å lage det til noe mellom meg og mine venner nå. Og nå greier jeg å se hvor flotte folk jeg har rundt meg, og møte opp på en mye bedre måte enn når jeg ikke greide å innse at det var helt naturlig at jeg kjente på disse tingene. 

Forresten: synes det din gamle venninne gjorde var ganske bedritent. Hadde en sånn venninne selv. Som var sånn "Åh, du er min beste venninne, føler du er som familie", men så prioriterte hun alltid alle andre. Da kom jeg til slutt til at jeg vil ikke bare ha venner som "føles som familie", jeg vil ha mennesker å være sammen med, og når hun ikke ønsket å prioritere meg, ønsket ikke jeg å prioritere henne hver gang hun trengte meg. 

Sender deg en god virtuell klem :klem: 

Anonymkode: f2df4...0a7

  • Hjerte 2
Skrevet

Selvfølgelig må folk kunne gjøre ting uten at alle er inkludert i en gjeng. Vi er over barneskolen nå med alle må inviteres. Selv om man møter noen først, betyr ikke det at ikke det kan dannes flere vennskap.

De har vært en gang sammen bare de to planlagt, så er jo ikke slik at du er utestengt hele tiden. 

Anonymkode: 4fca3...9e4

  • Liker 1
Skrevet

Selv om man er en «gjeng», så trenger man ikke å gjøre alt sammen… Synd å se at folk ikke kan se at andre kan være sammen uten å bli trist eller lei seg. Vær heller glad for at de får bruke tid sammen og bli kjent! 

Jeg er glad for at jeg ikke er med i noe vennegjeng, fordi folk tåler jo ikke at andre henger uten at man selv er med. Hvilket samfunn har dette blitt?? Er selv ung i 20-årene, men altså… På tide å bli voksen, og akseptere at man ikke kan være med på alt. Du går ikke på barneskolen lenger. Er forskjell på å bli bevisst utestengt, og at to andre skal gjøre noe planlagt sammen. Hadde forstått det om du hadde blitt utestengt, men du blir jo ikke det?

Det beste tipset er vel å fokusere på noe annet enn sosiale medier, hva andre gjør og deler. Logg av. Gjør andre ting, så vil du få et bedre liv😊 Jeg sjekker snapchat bare 1-2 ganger i uka. Er det noe viktig eller noe som skal avtales, får de sende en melding i messenger. 

 

Anonymkode: 02ed1...58a

Skrevet

Du er nok veldig ung?

Ikke overanalayser ting så veldig, du må ikke delta på alt. Eller være sammen hver gang det skjer noe, det må du lære deg å leve med. Ellers kan du bli sett på som slitsom, alle må ikke henge sammen heletiden.

Øv deg litt på å trives i eget selskap også, egentid er også viktig. Man må ikke høre en gjeng, om 2 i en "gjeng" vil gjøre noe på egenhånd så skal ikke du legge deg borti det.

Jeg er noe eldre enn deg, hører ikke til en gjeng der alle skal møtes på ting. Dette synes jeg er utrolig deilig, jeg deltar heller på det jeg ønsker i livet. Gjenger for meg er et mareritt, så står over :) 

Anonymkode: 74c0c...325

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...