Etter å ha forlatt et "funksjonelt" rusmiljø, føler jeg at jeg faller mellom alle stoler sosialt. Ventilering - du trenger ikke gi råd.

[AnonymBruker]

Du virker manisk opphengt i rus. Har du ingen andre interessefelt eller noe du kan snakke med andre om? Eller er det kun rus og rusprat som gjelder? 

Anonymkode: 7f29a...e1b

[AnonymBruker]

Kan det ha gått for kort tid? Det er mye man ikke kan snakke om til "alle", noe må man uansett holde tilbake i større kretser. Det å ha en gjeng som har mye felles tror jeg ikke er normen i Norge når man er voksen, og det er vanskeligere å få en ny en når man er voksen også. Jeg mistenker at du hadde kommet til å føle på noe av det samme om du kuttet ut ditt tidligere miljø av en annen grunn også. Gi det mer tid så du kan akklimatisere deg mer til det nye livet, ikke gjør noe nå som du kommer til å angre på senere.

Anonymkode: fd8e0...5e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2022 den 13.48):

Selvsagt blir man kanskje litt innsnevret. Og jeg vet det ikke er god sosialpolitikk å rette pekefingre utover, spesielt når jeg selv er innflytter, men fokuset mitt handler virkelig ikke bare om min tidligere tid som festnarkoman, jeg lover.

Vår uenighet om f.eks. rusreformen er egentlig mer et bilde på kløfta mellom by og bygd, kanskje. Jeg føler at de har den samme typen holdninger til det meste - mange av de jeg jobber med har knapt forlatt denne bygda, eller de bodde et annet sted noen få år og kom kjapt tilbake.

Det er mulig jeg er blitt sosialisert helt annerledes i byen (nå tenker jeg ikke på rus), for jeg har vært vant til å kunne diskutere nyheter, kunst, politikk, noe rart jeg drømte i natt, podcasts, hva som helst - med kollegaer. Folk her ute virker ikke å bry seg så mye med sånt? No shame - folk er som de er, men jeg føler som sagt jeg ikke passer inn. Vi er ikke bedre eller verre enn hverandre, jeg bare treffer dem ikke på noen andre punkter enn det rent profesjonelle, og de samtalene er over ganske fort. 

Jeg tør påstå at dersom jeg hadde sagt nei til alt av rus oppigjennom, hadde jeg likevel hatt litt problemer med å finne felles grunn med folk her. Og jeg kan skylde meg selv, som flyttet ut hit, jeg skjønner dét - men det hindrer meg ikke i å føle meg ensom og uten sosiale alternativer. 

Anonymkode: d2b3b...21c

Tror du treffer spikeren på hodet her. Hilsen ikke fra by men bodd i by.

Anonymkode: fd8e0...5e7

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for forherligelser av lovbrudd, brukerdebatt og latterliggjøringer.

Språkpirk og kommentarer til trådens formulering er irrelevant for debatten og vi ønsker at det kommenteres til det faktiske innholdet.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

Maatte_ha_konto skrev (På 11.11.2022 den 12.00):

Det TS beskriver er jo klart "for mye rus" jevnlig, men for meg er det ingen forskjell om man drikker eller tar de andre sakene.
Det er i tillegg stigma og reglene som gjør slike miljøer så spesielle, ikke bare typene personer.. På bygda har man gjerne folk som vil være som bøndene på TV og det med tresko og alle ting. De bøndene jeg kjenner til kjenner ikke fakta om f.eks cannabis eller andre ting, de hater bare alt annet enn alkohol. Men alkohol drikker de gjerne endel av.. Det er for meg helt latterlig.

Jeg har selv erfaring med omtrent alt og over tid. Jeg har også ødelagt for meg selv pga. rusbruk, men er idag en lykkelig person med gode rammer rundt meg. Jeg drikker dog, dersom cannabis/psykedelika blir lovlig kommer jeg til å benytte det, gjerne "bytte" ut alkohol i stor grad. Synes jeg har flere mye mer koselig og ålreite sosiale treff med de tingene kontra alkohol (alkohol kan også være koslig, men det kjennes ikke bra for hverken psyke eller kropp dessverre).

-Jeg har virkelig troa på deg TS, du må nok bare la det gå endel tid så nervebaner og ting ellers går seg litt til. Kult du deler, jeg kjenner meg så igjen i flere av skildringene dine.

 

Folk vet ikke hvor farlig og dødelig alkohol er. 300 før av heroin i året, 10.000 av alkohol. Nordmenn tror at det som er ulovlig er farligere enn det som er kriminalisert. Folk på bygda er greie hvis du først får innpass.

Anonymkode: 4b8e2...4c0

[AnonymBruker]

Jeg kan til en viss grad kjenne meg igjen i det du skriver. Som 15 åring flyttet jeg utenlands for å jobbe som modell. Der syslet jeg med litt av hvert og fortsatte med det når jeg kom tilbake til Oslo. Jeg bor fortsatt i Oslo, dog på ytterste beste vest. Det er få her jeg føler jeg deler mange erfaringer med, men det betyr jo ikke at de ikke er fine folk. De jeg har blitt godt kjent med har jeg tatt sjansen på å dele hvordan min ungdomstid/ung voksen var. Så vidt jeg vet er det ingen som dømmer meg for det. 

Anonymkode: a9f7e...1c1

[AnonymBruker]

Så bra du fikk det ut.

Anonymkode: 56a3a...4f7

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg i dag, TS?

Anonymkode: 40ccc...5c8