Gå til innhold

Blir du redd når du ser skrekkfilmer?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har aldri blitt redd av en skrekkfilm og jeg har sett mange. Jeg barer flirer, for det er så urealistisk og dumt.

Er det normalt å ikke bli redd av skrekkfilmer?

Anonymkode: 4ad0c...28c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mange skrekkfilmer som er mer realistiske enn andre. Hva er det med skrekkfilmer som er urealistisk? 
Ikke alle som er om zombier eller spøkelser liksom.

Men nei, blir som regel ikke redd, fordi jeg har sett så mange skal det mer til at jeg blir redd.

Anonymkode: db999...220

Lenke til kommentar
Del på andre sider

niks! 

finnes selvfølgelig ikke "skummelt" i det hele tatt...        

Anonymkode: a7690...256

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir kjemperedd! 🤣 

Hilsen 42 going on 11 🤣

Anonymkode: 846c4...a39

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser aldri på skrekkfilm, nettopp fordi jeg blir vettskremt!

 

Anonymkode: 08fb0...64a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg blir vel ikke så redd der og da, men noen scener henger igjen. Kan f.eks skremme meg selv opp hvis jeg begynner å tenke på enkelte scener fra The Grudge når jeg ligger i sengen eller kaster et blikk opp i den mørke trappen til 3:e etg! 😱

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sluttet å se skrekkfilmer. Var besatt av det i tenårene,så har skremt opp meg selv med det. Hvis jeg føler for å se en sånn film,så ser jeg noe jeg har sett mange ganger før,sånn at jeg ikke kan bli skremt av det. 

Anonymkode: a15d3...383

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke se skrekkfilm, alt for skvetten og sensitiv. De få gangene jeg har sett litt har jeg også slitt med å få sove, jeg er veldig følsom og blir helt utafor. Gi meg heller noe feelgood! 🥰

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i redd da, TS? Det kan jo bety så mangt, og det er ganske stor forskjell på å skvette eller kjenne at pulsen øker litt akkurat mens man ser på, til å sove med lyset på, få mareritt eller gå og tenke på filmen med uro i en lengre periode etterpå. Variasjonene i typer horrorfilm er også veldig store; slasher, overnaturlig, folk horror, gotisk, eco-horror, monsterfilm, splatter/torturporno, psykologisk horror, giallo, sci-fi/tekno-horror og body horror (med flere) - for ikke å nevne alle de mulige kombinasjonene av disse - har alle sine unike måter å skremme på, og hva man synes er mest skummelt vil variere fra person til person. Det er dermed ganske vanskelig å kategorisk svare ja eller nei på om horrorfilm er skremmende, eller generalisere all horror basert på erfaring med et par kategorier.

Jeg blir absolutt skremt av enkelte horrorfilmer, kanskje især de mer politisk og psykologisk orienterte (av enkelte kalt "social issue horror"), og følelsen av uhygge er nettopp det jeg er ute etter når jeg ser en film av den sjangeren. De som berører meg aller mest er filmer som bruker horrorelementer som allegori for relevant samfunnsproblematikk. Feks Us (2019) som fremmer en svært potent og hvass kritikk av kapitalistisk materialisme og klassesystem. Eller Rosemary's Baby (1968) som på klaustrofobisk og visceralt vis skildrer opplevelsen av å ikke ha kontroll og eierskap over sin egen kropp som gravid kvinne. Og ikke minst min absolutte favoritt-horror Halloween (1978), hvor monsteret i filmen er en brutal personifisering av det misogynistiske patriarkatet; en udødelig skikkelse som langsomt men utrettelig følger etter kvinner og meier ned alt og alle som kommer i veien for ham, tilsynelatende uten motiv eller mening, men med en undertekst som beskriver flere tusen år med undertrykkelse, vold, overgrep, dehumanisering og marginalisering.

Selvsagt har alle disse filmene totalt urealistiske elementer - sekulært orienterte seere tror sjelden på overnaturlige skapninger eller udødelige seriemordere utenfor kinosalen. Men det disse monstrene representerer finnes, og de tingene er kanskje helst det som gjør mange av oss engstelige, de virkelige demonene som preger, truer og ødelegger liv etter liv hvert minutt, hver time, hver dag over hele verden. Horrorfilm kan ikke løse noen av disse problemene, men den kan tilføre kontekst, inspirere diskusjon og bevissthet om verden rundt oss, som ofte er funksjonen og målet til det meste av kunst. Fryktresponsen vi opplever av horrorfilm er også kontrollert og "trygg", sammenlignet med frykten for virkelige opplevelser, så fremt man er kognitivt og mentalt forberedt på å håndtere materialet uten risiko for en større psykologisk belastning, og det kan oppleves befriende og rensende å få utløp for en nagende frykt i halvannen times brutal konsentrert fiksjon. Nesten litt som en mental brannøvelse.

Hvorvidt det er "normalt" eller ikke å bli mer eller mindre redd av horrorfilm? Tja, jeg tror at jo mer fantasi og innlevelsesevne publikum har, jo mer effektivt er horror, og det er en av de kunstformene hvor man gjerne må tillate seg å slippe fasaden, tørre å åpne opp og leve seg inn i noe "urealistisk" (les: allegorisk) for å få mest glede av det. Det gjelder mange andre sjangre også, hvis man feks bruker energi på å irritere seg over urealistiske fremstillinger av fysikkens lover blir det veldig vanskelig å få glede av actionfilmer. Men samtidig er det verdt å være selektiv i filmvalg, om jump scares ikke funker, så prøv heller en horror med litt mer tyngde, om du ikke får noe uhygge utav zombier eller spøkelser, prøv heller en psykologisk horror, osv. Søk ut filmer som handler om noe du bryr deg om. Stemningen rundt vil være en faktor også, så skru av lyset, trekk for gardinene, legg vekk telefonen og gi filmen full oppmerksomhet.
Og helt til sist: noen ganger kan filmer i andre sjangre være mer skremmende, bare så det er nevnt. En god venn av meg pleier å si at ingen skrekkfilm i historien har engstet ham så mye som Hanekes romantiske drama Amour (2012), og jeg skjønner veldig godt hva han mener. Til syvende og sist koker det ned til hva som er personlig for hver enkelt.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 31.10.2022 den 20.48):

Jeg har aldri blitt redd av en skrekkfilm og jeg har sett mange. Jeg barer flirer, for det er så urealistisk og dumt.

Er det normalt å ikke bli redd av skrekkfilmer?

Anonymkode: 4ad0c...28c

Normalt å ikke bli redd av skrekkfilmer? Spørs veldig hvem du spør... For eksempel vil jeg si at det er veldig vanlig å ikke bli redd blant personer med autistiske trekk, og personer som har lavere sans for visuell kreativitet og dagdrømming. Folk som generelt er veldig "matter of fact" og tar verden for det den praktisk talt viser.

Men det har også veldig mye å si hvilke skrekkfilmer man ser! Skrekkfilm kan jo være alt fra psykologiske (Hereditary, the Shining), til gore (Saw, Martyrs), til monsterfilmer (Annihilation, Dracula) osv... Etter min mening er generelt "jumpscare movies" de dårligste på å formidle en varende skrekk/ubehag, og der kan jeg også begynne å le hvis det blir for dumt.

Anonymkode: 4e85c...a10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett ikke. Det spørs litt. Noen har jeg fått en urolig følelse av å se, men vil ikke si at jeg er redd av den grunn. 

Sånne typiske splatterfilmer eller de som bare skal være ekle blir jeg egentlig aldri redd av. Noen blir nesten som en komedie fordi de er så dårlig eller teit laget. 

Jeg synes egentlig at virkeligheten er mer skummel. Mye mer å bli redd for der. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ble skremt av «The Shining». Filmer med ungdommer i hovedrollene, eller som har masse blodsøl, synes jeg stort sett er komiske eller kjedelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært en stor horror entusiast, helt til jeg fikk barn. Av en eller annen grunn blir jeg fryktelig ukomfortabel og til tider faktisk redd av å se skrekkfilmer nå. Det kan hende det går seg til når barna blir eldre, jeg håper veldig på dét. En ting som er positivt med å se mindre skrekkfilmer er at jeg har mindre mareritt :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg har funnet ut at jeg ikke tåler så mye, og ser derfor aldri skrekkfilmer.. 🙈 Det første som skremte vettet av meg var Twin Peaks😬 Ikke akkurat skrekk"film", men likevel... Så så jeg "Den 6.sansen", og da var det slutt på skumle greier😄😅

Anonymkode: 844a3...edf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 31.10.2022 den 20.48):

Jeg har aldri blitt redd av en skrekkfilm og jeg har sett mange. Jeg barer flirer, for det er så urealistisk og dumt.

Er det normalt å ikke bli redd av skrekkfilmer?

Anonymkode: 4ad0c...28c

Jeg ser overhodet ikke på skrekkfilmer, og regner med at det er svar nok 🤣

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de skumleste scenene jeg har sett i en film er når moren til ungen i The Sixth Sense går på vaskerommet i to sekunder, og når hun kommer tilbake, så står alle skapdørene åpne. Uha!

Og så må jeg innrømme at det var ubehagelig å gå ned i den mørke kjelleren etter å ha sett I Am Legend.

Alien var langt skumlere før vi fikk se hele monsteret.

De beste skrekkfilmene er som skaper et krypende ubehag fordi du forstår at det er noe som er off, men ikke vet helt hva.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MyMichelle skrev (2 timer siden):

Jeg ble skremt av «The Shining». Filmer med ungdommer i hovedrollene, eller som har masse blodsøl, synes jeg stort sett er komiske eller kjedelige.

The Shining er den eneste skrekkfilmen som jeg synes er ubehagelig.

Anonymkode: 43398...110

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...