Om du hadde blitt konfrontert med mobbing du gjorde som barn…

[AnonymBruker]

…hvordan hadde du reagert?

Bedt om unnskyldning og genuint følt skyld for det?

At noen faktisk fortsatt sliter etter dine handlinger?

 

Eller gitt F og tenkt «du var bare et barn»?  

Anonymkode: 5c525...144

[AnonymBruker]

Bedt om unnskylding litt sånn halvhjertet, men tenkt at det sikkert betydde mer for den andre personen enn for meg. Jeg hadde ikke følt genuint skyld. I tenkt scenario som "barn" tenker jeg tiden før videregående.

Anonymkode: 7089a...bac

[Snuppe]

Jeg hadde blitt kjempe lei meg og lagt meg helt flat. Bedt om unnskyldning om jeg hadde gjort noe som hadde gjort at en person fikk problemer. Spurt om det er noe jeg kan gjøre for å få ting bedre.

[AnonymBruker]

Bedt om unnskyldning og genuint følt skyld for det. 

Jeg angrer veldig på mobbing vi utsatte en medelev for da jeg var barn, og har bedt vedkommende om unnskyldning, og genuint ment det. 

Anonymkode: 89530...c79

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt unnskyld og følt at det var dumt personen ikke hadde fått det så bra, men jeg hadde nok ikke følt så mye skyld. Jeg synes jeg oppførte meg ganske bra etter hva jeg hadde forutsetninger for som barn og ville nok ikke klart å ta hensyn til at noen følte noe jeg gjorde eller sa som ubehagelig. Jeg hadde altså blitt svært overrasket om noen hadde følt seg mobbet av meg, men ikke trodd at det var så mye jeg kunne ha gjort annerledes siden jeg ikke merket antydning til det selv.

Anonymkode: 429fb...213

[AnonymBruker]

Jeg både var en mobber og ble mobbet. Dersom jeg hadde blitt konfrontert nå (noe jeg ikke tror, fordi vi skværet opp som barn), hadde jeg selvsagt sagt unnskyld. Jeg hadde også forklart hvorfor jeg gjorde det, ikke fordi det rettferdiggjør det jeg gjorde, men fordi det kanskje kunne skape forståelse og på det viset være mindre vondt. Jeg tenker ofte på det jeg gjorde, og angrer oppriktig på det, men håper og tror at det ikke satte veldig store spor i vedkommende. 

Anonymkode: bddfa...51a

[AnonymBruker]

Jeg ble mye mobbet som barn, men har aldri mobbet selv.

Men om en person som mobbet meg hadde kommet bort og sagt unnskyld, så hadde det bare blitt kleint.  For det betyr jo ingenting, det er så lenge siden.  Det som ble gjort ble gjort, og det som ble sagt ble sagt, og å si unnskyld føler jeg bare hadde blitt dumt.

Men de som var voksen og mobbet meg som barn kunne jeg gjerne hørt så unnskyld.  For de burde virkelig vist bedre.  Men tror det et mindre sannsynlig at noen av dem sier unnskyld enn de som var barn og mobbet.

Anonymkode: bd20a...0eb

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt utrolig lei meg og naturligvis sagt unnskyld. Og lyttet til personen hvis den følte at h*n hadde behov for å fortelle mer. Håper ikke (og tror ikke) jeg har mobbet noen. 

Anonymkode: b4a44...e05

[AnonymBruker]

Jeg vet at personen som var en vanvittig plageånd på ungdomsskolen fremdeles ikke føler noe som helst slags "skyld" for dette i dag. 

At denne personen liksom skal be om "unnskyldning" blir derfor bare patetisk, og verdt absolutt null og niks ettersom det ikke er "ektefølt" i det hele tatt.    

Anonymkode: 2ba95...924

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt unnskyld men ikke ment det. Jeg slet noe helt vanvittig da jeg gikk på barneskolen og jeg gjorde det jeg trodde kom til å gjøre at faren min gikk lei av bråket mitt så jeg fikk flytte til moren min. Jeg prøvde å redde meg selv, og om det gikk ut over andre var verdt det 

Anonymkode: 2dfa0...388

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Bedt om unnskylding litt sånn halvhjertet, men tenkt at det sikkert betydde mer for den andre personen enn for meg. Jeg hadde ikke følt genuint skyld. I tenkt scenario som "barn" tenker jeg tiden før videregående.

Anonymkode: 7089a...bac

Det høre ut som du fremdeles er en mobber i alle fall.

Anonymkode: c0fc1...cb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I tenkt scenario som "barn" tenker jeg tiden før videregående.

Anonymkode: 7089a...bac

Går man på ungdomsskolen er man ikke barn, man bør ha lært at mobbing og utfrysning ikke er greit.

Allerede på barneskolen egentlig.

Anonymkode: 5c525...144

[Trolltunge]

Jeg har veldig dårlig samvittighet selv om vedkommende som ble mobbet faktisk kom og takket meg for å ikke ha vært med på å mobbe vedkommende da vi var barn, fordi jeg ikke hadde skjønt at han følte seg mobbet. BLE mobbet. 

Egentlig bare trist. Vedkommende var en vi jenter etter tur var forelsket i, og gutta var misunnelig på, fordi han var usedvanlig trent. Da jeg snakket med vedkommende som voksen, i forbindelse med at han tok det opp og takket meg, forsto jeg imidlertid umiddelbart at selvfølgelig var det han ble utsatt for mobbing. Systematisk og kontinuerlig gjennom årene. At vi jenter etter tur var forelsket i ham, og gutta misunnelige, det ble aldri formidlet, men veldig veldig mye annet dumt. Alltid var det "moro" på hans bekostning. 

Skulle ønske jeg hadde forstått det da. Inderlig! Jeg vet at det gikk galt med ham med årene, selvfølelsen ble knekket, og det har jeg forferdelig dårlig samvittighet for. Jeg lo jeg også, og sa aldri imot. At jeg også pratet ok med ham innimellom gjør meg ikke mindre skyldig. Det var jo bare fordi han faktisk var en hyggelig gutt. Noe takk fortjener jeg absolutt ikke, som ikke forsto, og ikke forsvarte, men lo jeg også når han utallige ganger ble gjort til latter. Den takk jeg fikk var minst like vond som en anklage. 😔

Endret 25. oktober 2022 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Bedt om unnskylding litt sånn halvhjertet, men tenkt at det sikkert betydde mer for den andre personen enn for meg. Jeg hadde ikke følt genuint skyld. I tenkt scenario som "barn" tenker jeg tiden før videregående.

Anonymkode: 7089a...bac

Du er fortsatt en mobber, regner med du er en mann. Pga sånne som deg er jeg livredd norske menn og guttebarn. Er redd de skal slå meg og si stygge ting. Har alvorlig PTSD. Men du er vel bare stolt over å ha ødelagt livet til folk. Kanskje du er en av de som ødela meg? 

Anonymkode: ea06d...6cf

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ikke hadde klart å skjule at jeg ble overrasket (kan ikke huske å ha mobbet), men ville lagt meg flat og sagt unnskyld. 

Tror jeg deretter ville ringt et par venninner fra den tiden for å høre hva de husket. Hvis heller ikke de husket noe slikt, ville jeg gått videre i livet uten å kjenne noe mer på det. 

Anonymkode: 50907...90d

[AnonymBruker]

Han som ble verst utstøtt og mobbet på mitt trinn (1.-10) tok livet av seg i tidlig 20-åra 🥺

det har nok en sammenheng.

og det føltes helt jævlig. Selv om man ikke mobbet selv så gjorde vi heller ingenting.

Anonymkode: e44f4...ba2

[AnonymBruker]

Det hadde ikke hatt noen innvirkning på meg som person i dag, for som voksen så er jeg meget oppmerksom på andres følelser og forsøker å unngå å såre andre mennesker i størst mulig grad. Så dersom noen hadde hatt behov for å fortelle meg det så ville det ha vært mest for deres egen del, for å stå opp for seg selv og få en unnskyldning. Og det kunne de gjerne ha fått.

Jeg har dog aldri mobbet noen, så vidt jeg er klar over, men jeg kom en gang med en stygg kommentar om håret til et mobbeoffer og det skammer jeg meg over fortsatt (jeg fikk for øvrig «kjeft» av vennene mine etter at jeg sa det som 14-åring, siden jeg ikke hang med mobbere, og jeg har skammet meg siden da) 

Jeg har hatt lyst til å si unnskyld til hun jeg sa det til i mange år, men tenker at hun kanskje har glemt det og at det blir å rippe opp i gamle sår. Men dersom jeg hadde møtt henne og hun hadde konfrontert meg om det så hadde jeg gjerne benyttet sjansen til å si unnskyld. Men det blir da for å lette egen samvittighet, det hjelper jo lite for offeret for såret er for lengst leget og den skaden jeg evt. påførte som barn kan jeg ikke hjelpe på nå. 

Anonymkode: a0e45...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du er fortsatt en mobber, regner med du er en mann. Pga sånne som deg er jeg livredd norske menn og guttebarn. Er redd de skal slå meg og si stygge ting. Har alvorlig PTSD. Men du er vel bare stolt over å ha ødelagt livet til folk. Kanskje du er en av de som ødela meg? 

Anonymkode: ea06d...6cf

Det du driver med her er bedre tenker du? Jaja. Selvinnsikt 😅

Anonymkode: ae791...fbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

…hvordan hadde du reagert?

Bedt om unnskyldning og genuint følt skyld for det?

At noen faktisk fortsatt sliter etter dine handlinger?

 

Eller gitt F og tenkt «du var bare et barn»?  

Anonymkode: 5c525...144

Jeg har blitt konfrontert med det, bedt om unnskyldning og bedt om tilgivelse, virkelig vært lei meg. Har også oppsøkt folk uoppfordret og bedt om unnskyldning. Blitt tilgitt av alle

Anonymkode: 01822...39a

[AnonymBruker]

Jeg var ikke en mobber. Men var med å mobbet et barn i nabolaget når vi var flere. Jeg husker jeg virkelig ikke likte det, og forsto aldri helt hvorfor.  Jeg gjorde ikke det når vi var alene. Men ser i ettertid,  at jeg var redd det skulle være meg. Fordi vi fikk gjennomgå om vi ikke var med iht to andre som styrte det. Vi var 5 til ca 8år. Naboen flyttet og det plagde meg så mye at jeg ikke gjorde det igjen. Men det kom stadig tilbake.en dag møtte jeg henne som nesten voksen. Og da ba jeg om unnskyld. Hun slapp å ta det opp selv

Anonymkode: ea100...354