Slutter man noen gang å være redd tenåringsgutter?

[AnonymBruker]

Jeg har en fortid preget av endel mobbing på barneskolen og noe på ungdomsskolen, og da gjerne av gutta.

Merker til dags dato at jeg synes det er ubehagelig, og jeg føler på mange måter at de fortsatt kan finne på å slenge kommentarer, være ufine, fysiske på noe vis. Selv om jeg ikke har opplevd dette i voksen alder.

Nå er jeg 35 år, med egne småbarn, i tillegg til to tenåringsjenter som bonus, og kunne fort vekk vært moren til mange av disse guttene, aldersmessig.

Men senest i går kveld gikk jeg fra butikken, og måtte passere en guttegjeng på 10-12 stykker, rundt 13-14 år, vil jeg tippe. De sperret hele fortauet med sykler, og ropte og hoia og holdt på, som er helt normalt. De enset meg antageligvis ikke engang, men jeg tok meg i å lure på om de kom til å si noe til meg, dytte borti, ta posen min, osv osv.

Jeg vet dette er noe jeg plukker ut helt fra eget hode. Men jeg føler meg på ingen måte voksen når jeg er i nærheten av sånne gjenger. Føler meg som en usikker 12-åring igjen. 

Er det flere som har kjent på dette? Går det noen gang over? 

Anonymkode: 8e26f...fb6

[AnonymBruker]

Ja og nei. Kjenner på det fortsatt, men har etterhvert fått mer eksponering for sånne og fått opplevelser hvor de faktisk viser seg å være høflige og greie ungdommer. De fleste er jo egentlig det

Anonymkode: d76bb...d1e

[AnonymBruker]

Handler vel mye om biologi, og pack-mentality. Noen vokser jo slikt aldri fra seg som 1% motorsykkelklubber og andre kriminelle miljø.

På den andre siden kan tenåringsjenter være mer nådeløse mot jevnaldrende enn gutter. Ondsinnet sladder og ekskludering setter dypere spor enn det å måtte underkaste seg noen idioter noen ganger i oppveksten.

Anonymkode: d5701...9ee

[AnonymBruker]

Jeg er generelt livredd gutter og menn. Jeg ble også grovt mobbet og mishandlet av norske guttebarn, derfor får jeg helt noia når jeg må gå forbi guttebarn. Til og med guttebabyer er jeg redd. Har en venninne som har en sønn og jeg tør ikke besøke henne for jeg er så redd sønnen hennes skal slå meg eller mobbe meg  De fleste gutter liker å mobbe og være voldelige virker det som, leser jo bare om lærere som er redde for å dra på jobb siden de blir mishandlet av guttebarn.. 

Dsv funker ikke terapi på meg, jeg har alvorlig PTSD pga mine opplevelser og klarer ikke styre mine reaksjoner. Kan begynne å gråte om det er masse gutter på en butikk f.eks. 

Anonymkode: 4ac91...3d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Handler vel mye om biologi, og pack-mentality. Noen vokser jo slikt aldri fra seg som 1% motorsykkelklubber og andre kriminelle miljø.

På den andre siden kan tenåringsjenter være mer nådeløse mot jevnaldrende enn gutter. Ondsinnet sladder og ekskludering setter dypere spor enn det å måtte underkaste seg noen idioter noen ganger i oppveksten.

Anonymkode: d5701...9ee

Ikke i mitt tilfelle nei. Jeg er kvinne og ble terrorisert av guttene i klassen fra 1. til 9. klasse. Jentene holdt seg i sine egne klikker og bare frøs meg ut. Vil si guttene var verre selv om jentene også var ille.

Jeg er også nervøs for gjenger med tenåringsgutter. Forestiller meg ikke at de vil gjøre noe, men merker jo at kroppen reagerer. Prøver å rasjonalisere, men følelsen går ikke bort nei. Jeg er 52 år gammel....

Anonymkode: 0f3de...71c

[AnonymBruker]

Her ligger det større traumer bak, for flere av dere, så da vil det nok være vanskelig å komme videre uten hjelp. Men for de av oss som ikke ha denne bakgrunnen så vil det være en god erfaring å ha tenåringssønner i huset. Når man har de innpå seg og ser hvor sårbare de egentlig er i den alderen, så kan man lettere se for seg hva de egentlig trenger når man møter flere av dem samme. 

Anonymkode: 91f6e...38e

[Kristanna]

Kanskje det går over når dine egne barn blir tenåringer?

Jeg har nok aldri vært særlig redd for guttegjenger. Men er det overhodet ikke nå som jeg selv har en gutt på 16 år. Kan lett gå forbi en gjeng på kvelden uten å tenke over det en gang. 
Så kan jo hende det blir mer «ufarliggjort» for deg når du får egne barn i den alderen?😊

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på det om de er utenlandske. 

Anonymkode: a82f5...3e5

[AnonymBruker]

Haha er ikke redd nei. Har en på 18 selv

Anonymkode: dea65...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er generelt livredd gutter og menn. Jeg ble også grovt mobbet og mishandlet av norske guttebarn, derfor får jeg helt noia når jeg må gå forbi guttebarn. Til og med guttebabyer er jeg redd. Har en venninne som har en sønn og jeg tør ikke besøke henne for jeg er så redd sønnen hennes skal slå meg eller mobbe meg  De fleste gutter liker å mobbe og være voldelige virker det som, leser jo bare om lærere som er redde for å dra på jobb siden de blir mishandlet av guttebarn.. 

Dsv funker ikke terapi på meg, jeg har alvorlig PTSD pga mine opplevelser og klarer ikke styre mine reaksjoner. Kan begynne å gråte om det er masse gutter på en butikk f.eks. 

Anonymkode: 4ac91...3d4

Hvordan er det mulig å være redd for en baby? Hva kan han klare å gjøre liksom? Jeg kan forstå at du er redd for større barn og tenåringer, men en baby?

Anonymkode: 3647b...7af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Haha er ikke redd nei. Har en på 18 selv

Anonymkode: dea65...53e

Hahahha ja 🙄

Anonymkode: dfb41...189

[AnonymBruker]

😱 har seriøst gått rundt og trodd at det var bare meg!

har det nøyaktig sånn pga mobbing. Og visse typer jenter/kvinner takler jeg heller ikke!

Anonymkode: c48a2...b49

[AnonymBruker]

Jeg ble redd tenåringsjenter da jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg er ennå redd tenåringsjenter. Jo flere sammen desto verre, jeg føler meg verdiløs og håpløs. Det er ikke deres feil. Jeg vet det er mitt problem.

Anonymkode: 24985...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er generelt livredd gutter og menn. Jeg ble også grovt mobbet og mishandlet av norske guttebarn, derfor får jeg helt noia når jeg må gå forbi guttebarn. Til og med guttebabyer er jeg redd. Har en venninne som har en sønn og jeg tør ikke besøke henne for jeg er så redd sønnen hennes skal slå meg eller mobbe meg  De fleste gutter liker å mobbe og være voldelige virker det som, leser jo bare om lærere som er redde for å dra på jobb siden de blir mishandlet av guttebarn.. 

Dsv funker ikke terapi på meg, jeg har alvorlig PTSD pga mine opplevelser og klarer ikke styre mine reaksjoner. Kan begynne å gråte om det er masse gutter på en butikk f.eks. 

Anonymkode: 4ac91...3d4

Få hjelp, du vet det er deg det er noe galt med

Anonymkode: bd078...995

[AnonymBruker]

Har det likt. Men jeg er tjukk da, så da får jeg ofte ting ropt etter meg. Hadde jeg vært helt normal så hadde jeg sikkert fått gå i fred. 

Anonymkode: 5a124...fd7

[Gjest AprilRyan]

Jeg synes fortsatt at tenåringer kan være ubehagelig og spesielt når de er flere sammen. De er så høylytte og noen virker nesten aggressive. Prater høyt, roper, skriker, ler høyt osv.

Jeg synes det er ubehagelig å gå forbi slike selv om de ikke akkurat er interessert i ei gammel kjerring, men det tar meg tilbake til da jeg selv var barn/tenåring. Forventer at de skal le av meg eller komme med kommentarer. Har tatt meg selv i å tenke at det sikkert er meg de ler av selv om det er noe helt annet.

Om de er en eller to eller en liten gjeng som oppfører seg rolig så bryr jeg meg ikke.

[AnonymBruker]

Det er litt godt å se at det ikke bare er meg som tenker på dette her! Vet jo at det er mitt eget problem, men det hjelper allikevel å vite at jeg ikke er alene om å ha disse rare tankene.

 

Ts

Anonymkode: 8e26f...fb6

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 5e002...0b8

[AnonymBruker]

Jeg har ikke blitt mobbet, men sliter med angst. Går omveier når jeg møter på tenåringer, egentlig samme hvilket kjønn. Alene er de greie, blir de to blir de fort tøffere, blir de tre eller flere er de "larger than life" og driter i andre rundt, om det så er snakk om å sitte å prate høylytt om fising og puling så hele bussen hører det, eller å spille høy musikk/videoer på full guffe i offentligheten til sjenanse for andre. 

De sier at slik har ungdommer vært siden tidenes morgen, men det er jeg ikke enig i. Når jeg flere ganger de siste årene har lest i lokalavisa at ungdommer går til angrep og juler opp tilfeldige helt uprovosert, ja til og med kvinner (en dame hadde blitt overfalt av flere i en park helt uprovosert) ja da er jeg både skeptisk og redd. Går ikke alene ute på kveldene mer. 

En annen ting som er blitt helt vanlig blant ungdommer er rusmidler som var helt ukjent for meg når jeg var tenåring på tidlig totusentall. Husker typen til venninna mi hadde tatt kokain og vi ble helt sjokkerte, det drøyeste på den tiden var hasj. På Jodel nå ser man at barn som såvidt har blitt tenåringer bruker kokain som om det skulle vært like vanlig som alkohol. 

Nei jeg liker ikke denne trenden. 

Anonymkode: 97e06...b65