AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2022 #1 Skrevet 7. oktober 2022 Dette er litt langt. Er en voksen kvinne på rundt 40 år. Meg og mannen har bestemt at vi flytter med barna til hans hjemland til neste år (vest Europa). Grunnene til det er mange. Men så til mine bekymringer. Da jeg var yngre hadde jeg mange venner og fikk lett nye venner. Men da jeg kom opp i 20- årene så endret det seg. Jeg vet ikke hva grunnen var, men tenker at noe må skyldes meg selv. To tre gode venninner fra barndommen snudde meg plutselig ryggen, alt ble konkurranse, baksnakking og utfrysing. Jeg bestemte meg for å kutte kontakten med dem etter mange år med denne runddansen, da de ble veldig smertefullt og gikk utover psyken min. Jeg har beholdt et par gode andre venninner, hun ene kjenner til situasjonen og sier de to var veldig spesielle og opptatt av fasade. Jeg bare sliter med å innse at jeg ikke så det tidligere selv. Det skal sies at i min ungdom var jeg i et destruktivt forhold hvor jeg både ble psykisk og fysisk mishandlet. Dette varte over mange år, og jeg har tenkt på at det har ødelagt mer for min selvtillit enn jeg først trodde. Har fått nye venner i voksen alder men er redd for å oppleve det samme igjen. Den ene nye venninnen begynte plutselig å unngå meg, og jeg ser i ettertid at jeg kanskje krevde litt for mye av henne (at hun hadde behov for mindre enn jeg hadde). Så etter at hun aldri svarte meg mer så slettet jeg henne fra sosiale medier da jeg ble veldig såret. I dag hadde jeg nok tatt det mindre dramatisk tror jeg. De siste årene har min strategi for å beholde/skaffe venner vært å være tolerant, ikke kreve for mye, være hyggelig og ikke bli for personlig/krevende. Men selvfølgelig kunne snakke om ting dersom situasjonen er naturlig. Jeg har og blitt mer bevisst på egne grenser, og er mer tydelig der, uten å være sur eller fornærmet. Føler dette har fungert bra. Tidligere har jeg vært den som alltid lytter og alltid stiller opp. Som har blitt tatt for gitt og nesten sett på som dumsnill. Der vi flytter er kulturen litt annerledes enn i Norge. Lite fokus på karriere og snobberi. Folk er mer sosiale (hilser, småsnakker med fremmede) åpne for at man er forskjellige, samtidig som det er ganske sterke føringer på og forventninger til hvordan man oppfører seg. Kommer i grunn godt overens med vennene der, men så blir jeg redd for at jeg skal gjøre feil eller misforstå vennskap og sosiale koder når vi flytter dit. Har opp gjennom hatt et par konfrontasjoner i familien til mannen, men det er gjort opp, snakket om og lagt bak oss. Er gode venner med dem nå. Likevel blir jeg litt redd for at jeg plutselig skal overreagere og bli veldig emosjonell. Noe jeg ser jeg har en iboende tendens til å bli. Tenk om de egentlig ikke liker meg så godt likevel og bare later som? Jeg snakker mye med mannen om dette og han er en god støtte for meg. Han mener jeg bare overtenker og at familien liker meg. Tenker at jeg der skal forsøke å bli kjent med mange nye, forskjellige folk, være åpen og tolerant. Ikke ta alt så alvorlig. Og selvfølgelig fortsatt pleie vennskapene som er der og innad i familien. Synes dere at jeg tenker riktig ift til vennskap? Burde jeg snakke med en profesjonell? Litt pinlig å være så usikker i min alder, men sånn er det altså 🙂 Anonymkode: c8de0...955 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2022 #2 Skrevet 7. oktober 2022 Ut fra mengden tekst her virker du som en pratsom overtenker, ja 🙂 Viktigst for å beholde venner, i min erfaring, er empati og at de føler at tiden de bruker på deg ikke er bortkastet eller gir negative følelser. Som oppmerksomhet, trøst, noen å le og spise sammen med, noen som kan være barnevakt om det kniper, osv, og sosial nytte slik som å bli introdusert til andre venner igjen. Venner er dessverre litt som penger, de som har mye får mer og vi mer vanlige må passe oss så vi ikke sløser med de vi har. Anonymkode: a7605...604 2
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2022 #3 Skrevet 7. oktober 2022 En dag ad gangen. Ikke overanalyser ting. Ro på. Det er en stor omveltning å flytte fra ett land til et andre, selvom man er kjent med kulturen allerede. Anonymkode: d9620...24f
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2022 #4 Skrevet 7. oktober 2022 AnonymBruker skrev (42 minutter siden): En dag ad gangen. Ikke overanalyser ting. Ro på. Det er en stor omveltning å flytte fra ett land til et andre, selvom man er kjent med kulturen allerede. Anonymkode: d9620...24f Takk. Jeg tenkte akkurat med meg selv at jeg må lære meg å ta en dag av gangen. ☺️ Anonymkode: c8de0...955
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2022 #5 Skrevet 7. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Ut fra mengden tekst her virker du som en pratsom overtenker, ja 🙂 Viktigst for å beholde venner, i min erfaring, er empati og at de føler at tiden de bruker på deg ikke er bortkastet eller gir negative følelser. Som oppmerksomhet, trøst, noen å le og spise sammen med, noen som kan være barnevakt om det kniper, osv, og sosial nytte slik som å bli introdusert til andre venner igjen. Venner er dessverre litt som penger, de som har mye får mer og vi mer vanlige må passe oss så vi ikke sløser med de vi har. Anonymkode: a7605...604 Jeg er nok det ja. Var det ikke som yngre, så vidt jeg husker, men det har utviklet seg med årene. Men er bevisst på det nå i det minste. Synes du har mange gode poeng og er enig i det 😊 Anonymkode: c8de0...955
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2022 #6 Skrevet 7. oktober 2022 Har dere endelig bestemt dere, ja. Du har jo laget tråder om denne flyttingen flere ganger. Jeg tror du må prøve å slappe av litt mer, du høres noe intens ut. Vær overbærende og ikke tenk så mye på om du blir likt eller ikke. Et lyst sinn og en naturlig opptreden er godt nok. Anonymkode: f82cc...a44
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2022 #7 Skrevet 7. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Har dere endelig bestemt dere, ja. Du har jo laget tråder om denne flyttingen flere ganger. Jeg tror du må prøve å slappe av litt mer, du høres noe intens ut. Vær overbærende og ikke tenk så mye på om du blir likt eller ikke. Et lyst sinn og en naturlig opptreden er godt nok. Anonymkode: f82cc...a44 Ja vi har endelig det. Er klar over at jeg kan være intens, og jeg skal prøve å slappe mer av. Bare svarene jeg har fått her har hjulpet meg allerede. Takk for gode råd☺️ Anonymkode: c8de0...955
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2022 #9 Skrevet 7. oktober 2022 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Nissen? Anonymkode: 36156...f84 Nissen ja, altså mannen? Anonymkode: 7f2fe...93c
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2022 #10 Skrevet 7. oktober 2022 Dere har vel hørt ordtaket «ta med nissen på lasset?» 😅 Det betyr å ta med seg gamle uvaner, f eks. I gamle dager trodde man på nisser, og flyttet man så kjørte man en kjerre med lass. Og videre var frykten at husnissen ble med, i all hemmelighet. Altså rampenissen. Eller noe sånt.😁 Anonymkode: c8de0...955 1
minimymlen Skrevet 9. oktober 2022 #11 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (På 7.10.2022 den 21.42): Dere har vel hørt ordtaket «ta med nissen på lasset?» 😅 Det betyr å ta med seg gamle uvaner, f eks. I gamle dager trodde man på nisser, og flyttet man så kjørte man en kjerre med lass. Og videre var frykten at husnissen ble med, i all hemmelighet. Altså rampenissen. Eller noe sånt.😁 Anonymkode: c8de0...955 Nemlig! Og passer man ikke på så blir nissen med på lasset. https://no.wikipedia.org/wiki/Og_mannen_ville_fra_nissen_flytte
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #12 Skrevet 9. oktober 2022 Jeg leste og leste og lurte fælt på når nissen kom inn og hva vennskap hadde med at man ikke kunne ta med gammel julepynt på flyttelasset.....🤷♀️ Men utenom det tror jeg du tenker for mye. Slipp andre til i samtalen og vær deg selv. Enten blir det noe å ta vare på eller så er det nok ikke meningen uansett. Anonymkode: 7d6bc...78a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå