Hva legges det i å være kjæreste?

[exictence]

Luftet for en venninne min kjærlighetssorg over ham som ikke ville være kjæreste med meg. 

Jeg har forstått at det er mange her som opplever en partner som vil være sammen av og til, vil ha sex og kos, men ikke være kjæreste.

Min venninne sa da "har du spurt ham hva han legger i det å være kjæreste?" "Og hva legger du selv i det å være kjæreste?"

Han og jeg snakket bitte litt om det, altfor lite. Men jeg husker han sa at det å være kjæreste er det samme som å binde seg til en for resten av livet.

Jeg gav ham rett i det, i hvert fall at man går inn med den intensjonen, og synes det var fint av ham å si det. Samtidig tenker ikke jeg så alvorlig på det, samtidig som det er jo det jeg vil. Men å være kjærester med noen, er vel bare fint. Man forplikter seg jo ikke livet ut for det. Jeg mener har man sex og kos og tilbringer tid med hverandre, selv om det er bare i helgene eller noen helger, så er man kjærester. Man er kjærester så lenge man gjør kjæresteting sammen. Som kjærester er man forelsket og lever i nået. 

Hvorfor vil noen ikke være kjæreste, men samtidig ha sex med kun den ene, og tilbringe tid sammen?

 

Endret 7. oktober 2022 av exictence

[AnonymBruker]

exictence skrev (24 minutter siden):

Man er kjærester så lenge man gjør kjæresteting sammen. Som kjærester er man forelsket og lever i nået. 

Hvorfor vil noen ikke være kjæreste, men samtidig ha sex med kun den ene, og tilbringe tid sammen?

Det finnes nok ikke bare én fasit på det. Jeg er der i livet at jeg ser etter en dame å kalle kjæreste, og har egentlig ikke problemer med forpliktelse etc. Men kanskje blir jeg ikke forelsket på den måten jeg håper, og kanskje har jeg det ikke i meg?  I så fall vil jeg kanskje ha dårlig samvittighet for å kalle noen kjæreste. Vi må i såfall ha hatt en samtale om dette, og fått en felles forståelse av hva vi forventer av forholdet. 

Anonymkode: 4c13e...463

[AnonymBruker]

exictence skrev (27 minutter siden):

Luftet for en venninne min kjærlighetssorg over ham som ikke ville være kjæreste med meg. 

Jeg har forstått at det er mange her som opplever en partner som vil være sammen av og til, vil ha sex og kos, men ikke være kjæreste.

Min venninne sa da "har du spurt ham hva han legger i det å være kjæreste?" "Og hva legger du selv i det å være kjæreste?"

Han og jeg snakket bitte litt om det, altfor lite. Men jeg husker han sa at det å være kjæreste er det samme som å binde seg til en for resten av livet.

Jeg gav ham rett i det, i hvert fall at man går inn med den intensjonen, og synes det var fint av ham å si det. Samtidig tenker ikke jeg så alvorlig å det, samtidig som det er jo det jeg vil. Men å være kjærester med noen, er vel bare fint. Man forplikter seg jo ikke livet ut for det. Jeg mener har man sex og kos og tilbringer tid med hverandre, selv om det er bare i helgene eller noen helger, så er man kjærester. Man er kjærester så lenge man gjør kjæresteting sammen. Som kjærester er man forelsket og lever i nået. 

Hvorfor vil noen ikke være kjæreste, men samtidig ha sex med kun den ene, og tilbringe tid sammen?

 

De er redd for ordet kjæreste og at da er de bundet på alt av armer og ben. Har de vært med dominerende damer før som har lagt seg borti alt de gjør så kan jeg skjønne dem.

kjæreste for meg er ekslusivitet og at man liker å være i hverandres selskap og man liker å glede den man er glad ikke minst. Slik jeg ser for meg at det kan være.

 

Jeg har aldri hatt kjæreste men ramla borti en som du som jeg falt for men han liker nok ikke meg. Har innsett det og det har tatt meg 3 år å komme dit. Og det gjør fortsatt vondt. Det er mitt lodd i livet vært. Aldri få noen jeg har vært forelsket i som de fleste andre tar for gitt eller har i hvertfall opplevd 1 gang i livet.

Nå er jeg oppi 50 årene og har ikke de store forhåpninger lengre. Håper på å bli positivt overrasket. Sånn er det å bli moden kvinne man er kun bra nok for sex med de en selv finner attraktiv så da får det være. Har det bra alene og men hadde vært hyggelig med en hyggelig mann og 

Anonymkode: b9ac1...ea2

[AnonymBruker]

For meg innebærer det en viss grad av forpliktelse, ja. Ikke at man kan og må love å være sammen resten av livet, ting kan forandre seg og man må kunne avslutte forholdet hvis det blir nødvendig. Men intensjonen må være at det er noe som skal vare. Å ha sex og kose seg her og nå, det er ikke bra nok for meg. Jeg trenger å føle at jeg kan stole på vedkommende og at det er oss to.

Anonymkode: 3336f...cf1

[Bamseklemmer]

exictence skrev (3 timer siden):

Luftet for en venninne min kjærlighetssorg over ham som ikke ville være kjæreste med meg. 

Jeg har forstått at det er mange her som opplever en partner som vil være sammen av og til, vil ha sex og kos, men ikke være kjæreste.

Min venninne sa da "har du spurt ham hva han legger i det å være kjæreste?" "Og hva legger du selv i det å være kjæreste?"

Han og jeg snakket bitte litt om det, altfor lite. Men jeg husker han sa at det å være kjæreste er det samme som å binde seg til en for resten av livet.

Jeg gav ham rett i det, i hvert fall at man går inn med den intensjonen, og synes det var fint av ham å si det. Samtidig tenker ikke jeg så alvorlig på det, samtidig som det er jo det jeg vil. Men å være kjærester med noen, er vel bare fint. Man forplikter seg jo ikke livet ut for det. Jeg mener har man sex og kos og tilbringer tid med hverandre, selv om det er bare i helgene eller noen helger, så er man kjærester. Man er kjærester så lenge man gjør kjæresteting sammen. Som kjærester er man forelsket og lever i nået. 

Hvorfor vil noen ikke være kjæreste, men samtidig ha sex med kun den ene, og tilbringe tid sammen?

 

Jeg synes det viktigste ærlighet, uansett hvor brutal den kan virke.. For det er som regel bare de gode positive sidene som kommer frem, og ikke de utfordringene som møter oss i hverdagen. Opps, hvorfor sa du ikke det i begynnelsen?

Hvis vi ser etter på våre tidligere kjærlighets brudd, så ser sikkert alle at ikke ærligheten kom helt frem i starten? Så hadde vi vært bedre menneskekjennere og ærlige har vi kunne unngått brudd og forhold.

Hvorfor vil noen ikke være kjæreste, men samtidig ha sex med kun den ene, og tilbringe tid sammen?

Den er enkel.. fordi enkelte vil ha det sånn, og du vil ha kjæreste. Så valget er egentlig ditt, og du bruker vel ikke tid på en mann som bare vil ha sex?

Skepsisen kommer med alderen av feilslått forhold, vi vil ikke blir lurt flere ganger av uærlighet eller manglende opplysningen i begynnelsen.. Det er så viktig å finne ut dette i startfasen, spesiellt de tingene som førte til brudd..

Det er nettopp derfor ærligheten er viktigst, redselen av å bli bundet forsvinner med gjensidig ærlighet, kjærlighet og omsorg.. det er min påstand😇 De 3 er mine beste venner💞

 

[exictence]

Bamseklemmer skrev (2 timer siden):

 

Hvorfor vil noen ikke være kjæreste, men samtidig ha sex med kun den ene, og tilbringe tid sammen?

Den er enkel.. fordi enkelte vil ha det sånn, og du vil ha kjæreste. Så valget er egentlig ditt, og du bruker vel ikke tid på en mann som bare vil ha sex?

 

 

Jammen, ikke enkel er kjærligheten, du  

fordi enkelte vil ha det sånn. Ja, men hvorfor vil enkelte ha det sånn uten at de kan bruke ord kjæreste? For da er det jo kjærester, mener jeg.

 

Enig med de tre ordene ❤️

 

[AnonymBruker]

Godt spørsmål existence. Jeg liker at du er så reflektert! 

En kjæreste er som du og han du datet var inne på, noen man forplikter seg til med intensjon om noe varig. Jeg mener det skal være dype, ømme, sterke kjærestefølelser og kjærlighet i mellom begge parter, men vi vet jo at enkelte lever i parforhold av praktiske grunner og ikke så mye av kjærlighet. 

Det som skiller kjæreste fra såkalt friends with benefits trenger hverken å være hva man gjør sammen eller følelsene. Dvs man kan gjøre akuratt de samme tingene man ville gjort med en kjæreste og man kan være glad i personen - men ikke elske og ha kjærestefølelser, og uten kjærestefølelser så blir det også feil for begge parter å forplikte seg til hverandre med langvarige intensjoner. 

Mange mennesker trenger noen. Trenger nærhet, omsorg, oppmerksomhet og syns det er praktisk og fint med fast tilgang på sex og kos. For disse er det mye lettere å godta en person som pauseunderholdning selvom de rette følelsene for kjæresteforhold ikke er på plass.

Jeg tenker at dette her med friends with benefits eller en uforpliktende forpliktet relasjon som regel er en oppskrift på å bli såret og at det nesten alltid vil være en ufordelt maktbalanse hvor person på sikt vil bli "brukeren" og en blir "brukt". Det er veldig viktig å kjenne etter hva man vil og hvilken posisjon man vil være i og ikke, og selvom det kan være lettvindt å nyte de midlertidige godene så alltid tenke gjennom konsekvensene av det på lang sikt. Jeg tror mange går i fella hvor de blir blendet av håpet om at kjærestefølelser skal dukke opp hos den andre med tiden, at de plutselig skal få en åpenbaring om hvor bra kjæresteemne du er og ville bli kjærester, men jeg ser det sånn at om de nøler på det underveis så vil det aldri komme dit uansett hvor mye man håper. Man vet ganske tidlig og klart om en person er kjæresteemne for seg eller ikke, og om man ønsker og er klar for kjæreste eller ikke. Samtidig er det viktig å huske på det at det betyr ikke at man ikke er et bra kjæresteemne dersom man blir avvist på det, men at man ikke er rette matchen bare. Det gjør kjærlighetssorg mye lettere å komme seg gjennom syns jeg, for vi kan ikke annet enn å akseptere at man ikke var rett nok match og vet med oss selv også at en vi kommer bra overens med og er svigermors drøm ikke nødvendigvis er rette nok match for kjæreste for akuratt oss og vet at for et samliv er det kjempeviktig å være rett match på alle områder, så det er bedre å tenke at avvisningen var meant to be og reddet en fra et komplisert mismatch forhold. At det ikke er en selv som er dårlig eller ikke bra nok!

Anonymkode: 7c221...b39

[exictence]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Godt spørsmål existence. Jeg liker at du er så reflektert!

Tusen takk. Det vr veldig hyggelig å høre

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

En kjæreste er som du og han du datet var inne på, noen man forplikter seg til med intensjon om noe varig. Jeg mener det skal være dype, ømme, sterke kjærestefølelser og kjærlighet i mellom begge parter, men vi vet jo at enkelte lever i parforhold av praktiske grunner og ikke så mye av kjærlighet. 

Ja. Men man kan spørre seg hva er egentlig kjærlighet?

Er det opplevelse av forelskelse og gnisterende flammer? Ja, kanskje for noen er det en slags kjærlighet? 

Er det langsiktig samarbeid med gjensidig respekt? Ja, det er og kjærlighet.

Vennskap er og kjærlighet, mm

Å bo hver for seg, men å være sammen i helger mm. Ja, det er kjærlighet

Det fins mang slags kjærlighet

 

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det som skiller kjæreste fra såkalt friends with benefits trenger hverken å være hva man gjør sammen eller følelsene. Dvs man kan gjøre akuratt de samme tingene man ville gjort med en kjæreste og man kan være glad i personen - men ikke elske og ha kjærestefølelser, og uten kjærestefølelser så blir det også feil for begge parter å forplikte seg til hverandre med langvarige intensjoner. 

Men jeg forstår ikke at dersom man har kos og er sammen noen dager i uken, at man da ikke kan si at man er kjærester. 

Friends with benefits, jeg liker ikke ordet. Man er da kjærester, i mine øyne.

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mange mennesker trenger noen. Trenger nærhet, omsorg, oppmerksomhet og syns det er praktisk og fint med fast tilgang på sex og kos. For disse er det mye lettere å godta en person som pauseunderholdning selvom de rette følelsene for kjæresteforhold ikke er på plass.

Jeg tenker at dette her med friends with benefits eller en uforpliktende forpliktet relasjon som regel er en oppskrift på å bli såret og at det nesten alltid vil være en ufordelt maktbalanse hvor person på sikt vil bli "brukeren" og en blir "brukt".

Hm...  Nå liker ikke jeg den benevnelsen. Men ja, det høres sånn ut som du sier det.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

 

Det er veldig viktig å kjenne etter hva man vil og hvilken posisjon man vil være i og ikke, og selvom det kan være lettvindt å nyte de midlertidige godene så alltid tenke gjennom konsekvensene av det på lang sikt. Jeg tror mange går i fella hvor de blir blendet av håpet om at kjærestefølelser skal dukke opp hos den andre med tiden, at de plutselig skal få en åpenbaring om hvor bra kjæresteemne du er og ville bli kjærester, men jeg ser det sånn at om de nøler på det underveis så vil det aldri komme dit uansett hvor mye man håper. Man vet ganske tidlig og klart om en person er kjæresteemne for seg eller ikke, og om man ønsker og er klar for kjæreste eller ikke.

Enig med det du skriver over det uthevede, men vet man det alltid tidlig? Selv om man føler seksuell tiltrekning og en gjensidig omsorg? 

Jeg tror at et vennskap kan utvikle seg til kjærester over sikt. Man utvikler og ser båndet mellom sin kjære, og det blir sterkere, og man innser at man lever så fint sammen, og opplever en trygg kjærlighet. kanskje den aller beste.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Samtidig er det viktig å huske på det at det betyr ikke at man ikke er et bra kjæresteemne dersom man blir avvist på det, men at man ikke er rette matchen bare. Det gjør kjærlighetssorg mye lettere å komme seg gjennom syns jeg, for vi kan ikke annet enn å akseptere at man ikke var rett nok match og vet med oss selv også at en vi kommer bra overens med og er svigermors drøm ikke nødvendigvis er rette nok match for kjæreste for akuratt oss og vet at for et samliv er det kjempeviktig å være rett match på alle områder, så det er bedre å tenke at avvisningen var meant to be og reddet en fra et komplisert mismatch forhold. At det ikke er en selv som er dårlig eller ikke bra nok!

Anonymkode: 7c221...b39

Det er virkelig sant. Det må vi huske.

Men kan være vanskelig å innse når man føler den andre personen var så god.

[AnonymBruker]

Jeg ser på meg selv som et rimelig rasjonelt menneske. Jeg har mastergrad innen naturvitenskap, holder meg rolig i de fleste situasjoner og er ikke et utpreget følelsesmenneske. Men i kjærligheten og forelskelsen…da er det følelsene som gjelder. Etter at jeg ble skilt, datet jeg en periode en utrolig hyggelig mann. Han var fullstendig riktig på papiret. Men jeg ble ikke forelsket. Etter en tid måtte jeg derfor avslutte relasjonen, for han ønsket mer. Men jeg kunne ikke gi mer. Så møtte jeg en ny. Han krysset ikke av på alle boksene mine, men det var vare noe ufattelig fascinerende med han. Den fysiske tiltrekningen var enorm, samtalen fløt lett og ikke minst var det en følelse av å ha møtt min bedre halvdel, en som så og forsto meg. Vi ble skikkelig forelsket, og på tross av barn fra før hos begge, ble vi kjærester. Og kan ikke se for oss et liv uten den andre. Så for meg: Jeg trenger en forelskelse for å etablere et forhold. 

Anonymkode: b38b4...0fa