Møter så mange menn som angrer på barna

[AnonymBruker]

Her var det litt omvendt, mannen min (36) elsker småbarnstilværelsen, han hadde et veldig stort ønske om barn. Jeg hadde barn fra før som var blitt 7 år da vi møttes. Det var så deilig å ha fått et så stort barn, så skal (jeg) vi begynne på nytt igjen. Har en på 1 år og 10 mnd og venter hans nr 2 og min nr 3 over jul. Jeg må innrømme jeg bare gleder meg til barna blir større. Å ha baby er supert, men når de løper rundt, drar i alt, klatrer og er "umulige" så da gleder man seg til mandag og barnehage og gruer seg til ferien osv. Tror den følelsen gikk over med eldste da hun var 5. 

Anonymkode: 9c56c...76b

[Polyester]

Lurer egentlig på hvorfor ikke flere kvinner angrer. Kanskje de gjør det men ikke sier det fordi det er tabu?

Virker som en utrolig strevsom tilværelse å være forelder. Ser mange som også glemmer seg selv og blir helt borte i barna og foreldrerollen. 

[AnonymBruker]

Polyester skrev (4 timer siden):

Lurer egentlig på hvorfor ikke flere kvinner angrer. Kanskje de gjør det men ikke sier det fordi det er tabu?

Virker som en utrolig strevsom tilværelse å være forelder. Ser mange som også glemmer seg selv og blir helt borte i barna og foreldrerollen. 

Du kan prøve og søke opp de trådene her hvor noen gir uttrykk for anger. Fascinerende hvor lite emosjonelt intelligente og usympatiske/uempatiske andre mødre kan være -og da snakker jeg ikke om de som angrer. De har gjerne et reflektert forhold til følelsene sine. De "ikke-angrende" derimot...

Anonymkode: 4e681...d45

[AnonymBruker]

Polyester skrev (6 timer siden):

Lurer egentlig på hvorfor ikke flere kvinner angrer. Kanskje de gjør det men ikke sier det fordi det er tabu?

Virker som en utrolig strevsom tilværelse å være forelder. Ser mange som også glemmer seg selv og blir helt borte i barna og foreldrerollen. 

Vi er kvinner som angrer og. Men det er kanskje mer tabu å snakke om.

Og det er ikke fordi jeg ikke tenkte over det på forhånd, men fordi det er skvett umulig å vite hvordan det er å ha barn før man faktisk sitter der. 

Anonymkode: 7b7a9...a8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Glemte HELT å si, dette gjelder menn som ikke lenger er sammen med barnemor!! 
ts

Anonymkode: 20874...760

Det er det å se konsekvensene av sine handlinger da. Hadde de lyst til å ha barn for å tilbringe tid med det og genuin interesse eller ville de ha et barn fordi det er instinktivt og sånt man gjør, men vil ha et barn som mor ordner alt med? Når forholdet tar slutt så må far ta sin del. Og det var tydeligvis ikke med i beregningen. Tankeløst kaller jeg det. 

Anonymkode: 39d04...742

[AnonymBruker]

De fedrene jeg kjenner som har blitt skilt fra barnemor har vært opptatt av å ha barna 50%, fordi det er like mye deres barn, de vil ta sitt ansvar osv. 

Kjenner ikke igjen beskrivelsen din. Men så dater ikke jeg single småbarnsfedre heller da. 

Anonymkode: 67a36...fa0

[lillevill]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De fedrene jeg kjenner som har blitt skilt fra barnemor har vært opptatt av å ha barna 50%, fordi det er like mye deres barn, de vil ta sitt ansvar osv. 

Kjenner ikke igjen beskrivelsen din. Men så dater ikke jeg single småbarnsfedre heller da. 

Anonymkode: 67a36...fa0

Kan jo være man får en dypere innblikk når man dater mennene hehe.

[Entern]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Da er det vel gjerne noe galt med dem og deres opptreden. Typisk disse som overhodet ikke stilte opp i graviditeten og barseltiden. Kanskje de kjeftet på henne fordi hun var syk og sliten, ikke hjalp til, hun måtte kave rundt høygravid for å handle inn ting til babyen mens han meldte seg ut. Kanskje han var den gnitne typen som sa at gravidklær er det jo hun som går med så det skal faen ikke gå fra felleskontoen nei. Eller kanskje han maste om sex selv om hun var i dårlig form i graviditeten eller ikke hadde grodd sammen etter revning. Eller kanskje han var utro, for stakkars han. 

Tro meg, babytid er såpass slitsomt at om fyren er noenlunde ok så er det ikke da man hiver han på dør. En ok fyr, som tar sin del, som tar noen netter så hun får sovet, osv., han er jo til hjelp. 

Anonymkode: bbf69...0c6

Jepp.

Dette er dårlige menn, sekunda vare.

[Rucula]

Jeg har en venninne som er sånn. Ungen står i veien for hennes behov for å trene styrke 10 ganger pr uke og drikke seg full i helgene. 
Så hun gruer seg til det er hennes uker og sender ungen til besteforeldre så fort det lar seg gjøre. 
så kan hun pumpe jern og studere rumpa si i speilet og dra på tinder dates

[AnonymBruker]

Har faktisk ikke møtt menn, som har barn i den aldersgruppen du beskriver, som angrer. Og jeg jobber i IT bransjen så jeg omgås til daglig stortsett bare med menn. Det er stortsett motsatt, at når barna er så små, så er fedre veldig oppslukt i småbarnsforeldre-livet. Og det er vanskelig å angre på noe som nå er hele ditt liv. Det er heller senere, at det kommer tid når fedre er utslitte over lengre periode, men igjen, da angrer de ikke fordi barna blir morsomme samtale- og lekepartnere. Men igjen, kjenner jeg veldig få fraskilte fedre med småbarn. Man holder jo gjerne ut lenger, for barna sin skyld.

Anonymkode: fef77...d80

[AnonymBruker]

Jeg tror mange menn ikke forstår hvor utrolig mye jobb det er å ha barn (min var også sånn). Så får man et barn, men er kanskje ikke så delaktig som man bør være. De tar ikke halve jobben og partner begynner heller å mase om hjelp. Så kommer det et barn til og tilværelsen blir ikke bedre. Man ender opp i et slags halvhjertet forhold hvor ingen av dem egentlig er fornøyde. Han vil ha mer fritid og hun vil ha mer hjelp.

Jeg tror dessverre at mange menn er umodne hele livet, for umodne til et familieliv. For familie er krevende. Mange av dem kunne nok heller tenke seg å være far på 50 tallet. Så ting ble rett og slett ikke helt som de forventet. 

Anonymkode: e48fc...038

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tror jeg ville sett litt på hvem du omgås og tiltrekker deg 😅 Aldri hørt om menn som angrer, men derimot elsker barna sine og gjør alt for de - menn med små barn og mor er eksen. 

Anonymkode: cefb3...3db

Slik som samfunnet er blitt så tror jeg ikke dette er helt uvanlig nei. Jeg tror mange angrer når de sitter med brutte forhold, 50/50 og mye styr med barn og samarbeid med eks partner. Da lengter man tilbake til det ukompliserte livet som singel og barnløs.

Anonymkode: b4019...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De fedrene jeg kjenner som har blitt skilt fra barnemor har vært opptatt av å ha barna 50%, fordi det er like mye deres barn, de vil ta sitt ansvar osv. 

Kjenner ikke igjen beskrivelsen din. Men så dater ikke jeg single småbarnsfedre heller da. 

Anonymkode: 67a36...fa0

Jeg har ikke sagt jeg dater dem. Men jeg møter og snakker med, også blir kjent med folk, uavhengig av kjønn.

ts

Anonymkode: 20874...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi er kvinner som angrer og. Men det er kanskje mer tabu å snakke om.

Og det er ikke fordi jeg ikke tenkte over det på forhånd, men fordi det er skvett umulig å vite hvordan det er å ha barn før man faktisk sitter der. 

Anonymkode: 7b7a9...a8d

Det et helt sant.

Anonymkode: b4019...397

[Trøndere1]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg kjenner ingen menn som angrer på at de fikk barn

Anonymkode: 5e657...dd6

Å jeg kjenner mange. 

[AnonymBruker]

Møtte en mann en gang som hadde to barn med to forskjellige ekser. Han angret så veldig på barn nr 2. Det var visst et barn som aldri var ønsket fra han, eksen var ei «by-hore» (det han kalte henne) og hun hadde blitt gravid og skulle beholde det. Han hadde fått valget om å bli sammen med henne eller ikke være far til barnet, han hadde valgt det første. Gikk jo seff ikke mer ett år så var det selvfølgelig slutt, det å holde sammen for et barn funker aldri, menn søker jo til andre steder da. 
Han sa han var jo blitt glad i ungen, men han sa han angret veldig på at han i det hele tatt møtte moren til den ungen. Han hadde så dårlig samvittighet sa han for å tenke sånn. 
Fødsels depresjon er noe som faktisk hender med menn og, det snakkes bare ikke om. Tror menn som blir «tvunget» på et barn har lett for å utvikle det, og hvis de ikke får snakket om det så går det ut over relasjonen til barnet.  

Anonymkode: 99d89...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Møtte en mann en gang som hadde to barn med to forskjellige ekser. Han angret så veldig på barn nr 2. Det var visst et barn som aldri var ønsket fra han, eksen var ei «by-hore» (det han kalte henne) og hun hadde blitt gravid og skulle beholde det. Han hadde fått valget om å bli sammen med henne eller ikke være far til barnet, han hadde valgt det første. Gikk jo seff ikke mer ett år så var det selvfølgelig slutt, det å holde sammen for et barn funker aldri, menn søker jo til andre steder da. 
Han sa han var jo blitt glad i ungen, men han sa han angret veldig på at han i det hele tatt møtte moren til den ungen. Han hadde så dårlig samvittighet sa han for å tenke sånn. 
Fødsels depresjon er noe som faktisk hender med menn og, det snakkes bare ikke om. Tror menn som blir «tvunget» på et barn har lett for å utvikle det, og hvis de ikke får snakket om det så går det ut over relasjonen til barnet.  

Anonymkode: 99d89...f6c

Ja, tenk å bli tvunget til å ha sex med damer man ikke liker. 

Anonymkode: 7b7a9...a8d

[AnonymBruker]

Drittsekker med andre ord

Anonymkode: 08ae8...ed9

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er relativt normalt å føle det slik. Å være alene med små barn i den alderen er hardt. Du er alene med alt, både omsorg, hus og hjem, klesvask o.l. Ungene er ikke lette heller, både med trass, perioder med dårligere søvn fordi de vokser, slutter å sove på dagen, opplever mye, pottetrening, begynner å snakke og få egen vilje...

Det er hardt nok når man er to om det. Jeg var alenemor til to stk. Jeg skammer meg over det nå, men det var perioder hvor jeg tenkte å bare dra. Dra min vei, fordi jeg mistet meg selv. Går bedre nå som barna er i skolealder, og jeg elsker dem over alt.

Anonymkode: d9b7a...f53

[Grüner]

Å være aleneforelder er noe helt annet enn å være et par med barn; du står med ansvaret alene når det er du som har barna, og barn i den alderen kan være krevende, når du har barn med noen, vil du alltid måtte ha en relasjon til dem pga barna, selv om det er slutt og selv om du kanskje har et dårlig forhold til eksen. I tillegg kan det trekke ned på kjøttmarkedet å ha barn, for det er ikke alle som liker at en ny kjæreste har barn fra før.