Møter så mange menn som angrer på barna

[AnonymBruker]

Jeg møter på så mange menn som angrer på barna. Må påpeke at det gjelder menn i alderen 25-35 år og med små barn (2-5 år), og at de som har eldre barn elsker tilværelsen. De med eldre barn virker mer stabile. Men hva vet jeg, kanskje de har gått igjennom samme panikk stadie tidligere… 

Men de med yngre barn virker litt i panikk modus og de håndterer ikke situasjonen. Ikke på en måte hvor det er så ille at BV burde bli tilkalt, men de er i panikk/deprimerte. Ting ble ikke slik de så for seg, og barnet er en byrde for singel tilværelsen. Barnepass er i veien for livet deres. De vil drikke med gutta, når de har barna blir de dyttet over på besteforeldre, de har det rotete og barneleker overalt hjemme, bare kaos. (Igjen ikke BV-ille rotete, men ikke vanlig småbarnsfamilie rot). 

Har egentlig ikke så mye å si om dette, enn at jeg syntes det er helt sykt! 

Andre som har samme erfaring? Blir glad om dere ikke har det!! 

Anonymkode: 20874...760

[AnonymBruker]

Glemte HELT å si, dette gjelder menn som ikke lenger er sammen med barnemor!! 
ts

Anonymkode: 20874...760

[AnonymBruker]

det finnes mer enn nok kvinnfolk som også oppfører seg sånn. 

men kanskje dem forsøker å skjule dette litt bedre, og holde sånne ting innenfor husets fire vegger...  

Anonymkode: 85fd0...b57

[AnonymBruker]

Barn er er for menn som analsex er for kvinner.

Noen vil ha det, men de fleste har det bare fordi partneren maser.

Anonymkode: cce3f...0fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Glemte HELT å si, dette gjelder menn som ikke lenger er sammen med barnemor!! 
ts

Anonymkode: 20874...760

Nettopp derfor tenker jeg, de angrer på barna fordi de må ha kontakt og samarbeid med eksen/moren.
De angrer ikke på selve barnet.

Anonymkode: 40bd5...524

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barn er er for menn som analsex er for kvinner.

Noen vil ha det, men de fleste har det bare fordi partneren maser.

Anonymkode: cce3f...0fc

Uff, trist. Jeg tror det er mange menn som har et reelt barneønske 

Anonymkode: bbf69...0c6

[AnonymBruker 42]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Har egentlig ikke så mye å si om dette, enn at jeg syntes det er helt sykt! 

Hva er det som er sykt? At de angrer på at de fikk barn? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nettopp derfor tenker jeg, de angrer på barna fordi de må ha kontakt og samarbeid med eksen/moren.
De angrer ikke på selve barnet.

Anonymkode: 40bd5...524

Naah etter min erfaring så trygler de nesten barnemor om at hun skal ta han tilbake. Men, du kan jo også ha rett, kan jo hende jeg har hørt av mindretallet menn. Eller at historiene jeg har hørt fra menn er fra de mer desperate som ikke holder slike ting innenfor husets 4 vegger 
 

ts

Anonymkode: 20874...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker 42 skrev (Akkurat nå):

Hva er det som er sykt? At de angrer på at de fikk barn? 

Nei, ikke det at de angrer, men at det er så mange av dem! Tenker mer på deres psykiske helse, at de er helt fra seg og er i konstant panikk over situasjonen. Og at de blir deprimerte til slutt 

ts

Anonymkode: 20874...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Glemte HELT å si, dette gjelder menn som ikke lenger er sammen med barnemor!! 
ts

Anonymkode: 20874...760

Da er det vel gjerne noe galt med dem og deres opptreden. Typisk disse som overhodet ikke stilte opp i graviditeten og barseltiden. Kanskje de kjeftet på henne fordi hun var syk og sliten, ikke hjalp til, hun måtte kave rundt høygravid for å handle inn ting til babyen mens han meldte seg ut. Kanskje han var den gnitne typen som sa at gravidklær er det jo hun som går med så det skal faen ikke gå fra felleskontoen nei. Eller kanskje han maste om sex selv om hun var i dårlig form i graviditeten eller ikke hadde grodd sammen etter revning. Eller kanskje han var utro, for stakkars han. 

Tro meg, babytid er såpass slitsomt at om fyren er noenlunde ok så er det ikke da man hiver han på dør. En ok fyr, som tar sin del, som tar noen netter så hun får sovet, osv., han er jo til hjelp. 

Anonymkode: bbf69...0c6

[AnonymBruker]

Tror jeg ville sett litt på hvem du omgås og tiltrekker deg 😅 Aldri hørt om menn som angrer, men derimot elsker barna sine og gjør alt for de - menn med små barn og mor er eksen. 

Anonymkode: cefb3...3db

[AnonymBruker 42]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, ikke det at de angrer, men at det er så mange av dem! Tenker mer på deres psykiske helse, at de er helt fra seg og er i konstant panikk over situasjonen. Og at de blir deprimerte til slutt 

ts

Anonymkode: 20874...760

 

Skjønner godt at mange "angrer" på å få barn! Det som er "sykt" er jo isf. at så mange ikke har tenkt igjennom greia før de faktisk tar på seg ansvar man ikke kan avskrive... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Da er det vel gjerne noe galt med dem og deres opptreden. Typisk disse som overhodet ikke stilte opp i graviditeten og barseltiden. Kanskje de kjeftet på henne fordi hun var syk og sliten, ikke hjalp til, hun måtte kave rundt høygravid for å handle inn ting til babyen mens han meldte seg ut. Kanskje han var den gnitne typen som sa at gravidklær er det jo hun som går med så det skal faen ikke gå fra felleskontoen nei. Eller kanskje han maste om sex selv om hun var i dårlig form i graviditeten eller ikke hadde grodd sammen etter revning. Eller kanskje han var utro, for stakkars han. 

Tro meg, babytid er såpass slitsomt at om fyren er noenlunde ok så er det ikke da man hiver han på dør. En ok fyr, som tar sin del, som tar noen netter så hun får sovet, osv., han er jo til hjelp. 

Anonymkode: bbf69...0c6

DETTE! Tror jeg også!

ts

Anonymkode: 20874...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tror jeg ville sett litt på hvem du omgås og tiltrekker deg 😅 Aldri hørt om menn som angrer, men derimot elsker barna sine og gjør alt for de - menn med små barn og mor er eksen. 

Anonymkode: cefb3...3db

Det er ikke bare slike menn jeg omgår med, men jeg møter på en eller annen i ny og ne 🙈 

ts

Anonymkode: 20874...760

[lillevill]

Vel. Jeg opplever at slike menn (og kvinner) som sliter med organisering og livet som enslig med barn har typ hjerner som ikke er så gode på å tenke struktur. Kansje de sliter med motivasjonen, synes organisering er kjedelig og vanskelig og vil heller enten jobbe, eller gjøre gøyale ting med barna i stedet. 

Noen av de mennene som sliter med rot og kaos i livet med barn har ADHD symptomer. Kansje har de ADHD, eller Kansje har de bare tendensene. 

Jeg har selv ADHD og kjenner trekkene igjen i noen av mennene jeg møter. Ja mange med ADHD sliter i rollen som forelder fordi det er så krevende for dem, da de har en hjerne som hopper fra a til b til c og motivasjon og jobb og så er det mor som er krevende og irritert på denne stakkaren som det bare er rot og kaos med. Stress skaper enda mer tendenser og ADHD trekk og han får ingen forståelse og ingen diagnose. 

Mange av oss havner i samlivsbrudd fordi vi ikke er så flinke i familielivet. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen menn som angrer på at de fikk barn

Anonymkode: 5e657...dd6

[AnonymBruker]

Har samme inntrykk som deg, ts, etter over 20 år på mannsdominerte arbeidsplasser. Ser ikke noe skille på om de har partner eller ikke.

Pussig å se forskjellen i adferd på arrangementer med og uten partner. Se dem som konstant prøver seg på alle i bygget mellom 20 og 60 (nå er det som nevnt dårlig utvalg av kvinner). Så kommer de med partneren (som de klager på på jobb og sier de angrer på alt og kun er sammen pga barna) og er SÅ lovey dovey. Det er natt og dag.

Har sett dette så ofte, gjennom så mange år og to ulike bransjer, at jeg lurer på om min partner er sånn også når jeg ikke er med. De single har absolutt ingen skrupler med å la moren deres ta seg av deler av samværsukene og ikke minst ferier. Men de er jo så slitne etter en lang arbeidsuke - for ikke å snakke om hvis de har barna i tillegg at de «trenger»/«må få lov til» å slappe av litt (=drikke seg snydens) og da er bestemor veldig grei å ha.

Har lurt mange ganger på hva som er den ekte personligheten - den snille som er fotballtrener for barna og holder rundt partneren - eller den som kaller henne «dragen» med en gang hun er ute av syne og som klager over barna og sier de fikk  dem kun fordi hun maste.

Anonymkode: 36869...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har samme inntrykk som deg, ts, etter over 20 år på mannsdominerte arbeidsplasser. Ser ikke noe skille på om de har partner eller ikke.

Pussig å se forskjellen i adferd på arrangementer med og uten partner. Se dem som konstant prøver seg på alle i bygget mellom 20 og 60 (nå er det som nevnt dårlig utvalg av kvinner). Så kommer de med partneren (som de klager på på jobb og sier de angrer på alt og kun er sammen pga barna) og er SÅ lovey dovey. Det er natt og dag.

Har sett dette så ofte, gjennom så mange år og to ulike bransjer, at jeg lurer på om min partner er sånn også når jeg ikke er med. De single har absolutt ingen skrupler med å la moren deres ta seg av deler av samværsukene og ikke minst ferier. Men de er jo så slitne etter en lang arbeidsuke - for ikke å snakke om hvis de har barna i tillegg at de «trenger»/«må få lov til» å slappe av litt (=drikke seg snydens) og da er bestemor veldig grei å ha.

Har lurt mange ganger på hva som er den ekte personligheten - den snille som er fotballtrener for barna og holder rundt partneren - eller den som kaller henne «dragen» med en gang hun er ute av syne og som klager over barna og sier de fikk  dem kun fordi hun maste.

Anonymkode: 36869...ddd

Kunne ikke sagt det bedre 😮

ts

Anonymkode: 20874...760

[AnonymBruker]

Menn har ofte en fantasi om mange barn, for de føler de ikke trenger å bruke mye tid på de og på å være far. De sier de vil ha 4-7 barn , og de trenger heller ikke være gravide. Men så blir de far, og dama forandrer seg fordi nå er hun mor, og når de da ikke vil være sammen med henne lenger, så er de far 24/7 den tiden de har barnet. Og det var ikke dette de så for seg. 

Anonymkode: e051d...a87

[AnonymBruker]

Sånn var far til mine barn. Og her var det han som ville ha barn, jeg ville ikke ha barn. Men jeg ble gravid på p-pillen, og han klarte å overtale meg til å beholde. Så var jo livet fint med barnet, og vi begge ønsket et barn til. Men da det barnet kom, så sluttet faren helt å fungere, han hjelp ikke til med en eneste ting, og snusen sin kastet han på gulvet, i sofaen og overalt. Veldig fint med en baby i hus. Så det endte jo med brudd, for jeg orket ikke å være mamma til et stort barn. Og i starten hadde han barna annenhver helg, men så startet han å avlyse, for det var jo ikke måte på hvor slitsomt det var. Så på det dårligste hadde han samvær 2 helger i året, og klaget fortsatt på hvor slitsomt det var. 

Anonymkode: 4250f...2ba