hvis partneren din tjener veldig mye mer, men også ønsker 50 / 50 deling økonomisk?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Syns du har fått mange fornuftige svar her. Dersom man skal dele 50/50 så må man naturligvis basere seg på økonomien til den som tjener minst. Dersom dette ikke er ønskelig for den som tjener mest, så må den som tjener mest enten dekke mellomlegget selv, eller finne seg en partner med samme inntekt. Ofte så blir det imidlertid slik at den som tjener minst går ned i stilling og tar langt større ansvar for barn og hjem. To med høye lønninger må stort sett betale vekk foreldreansvaret sitt til noen andre (som au pairer og svært lange dager i barnehage/SFO). Det blir jo et verdivalg .

Anonymkode: 80451...6d9

Mannen min og jeg tjener det samme frem til vi fikk barn, og deretter ble min lønn effektivt kløyvet i to for å kunne følge opp barna. Vi hadde separat økonomi frem til vi fikk barn, men da vi anså at å gi barna våre et godt liv med tilstedeværende foreldre betydde mye, så valgte vi å ha 100 % felles økonomi etter at de ble født. Dersom jeg skulle ha fortsatt med min høye lønn så måtte enten min mann ha byttet til en lavere lønnet jobb, eller vi måtte ha fått oss au pair og/eller hatt 9-10 timer lange barnehagedager for ungene. For oss så var dette et ufattelig enkelt valg (vi valgte barn over penger). Så får man jo bare se om verdiene matcher med partnerens, eller ikke. 

Det mest ekstreme og egoistiske er jo forhold hvor den ene beholder sin høye lønn for seg selv og koser seg med karriereklatring og pensjonssparing, mens partneren som står for alt av barneoppdragelse, omsorg og timevis med daglig husarbeid knapt nok har råd til å unne seg et par nye sko.

Anonymkode: 80451...6d9

[AnonymBruker]

Dere kan velge et nivå du har råd til å dele 50/50, og han spanderer alt av luksus. Hvis han velger å kjøpe takeaway til seg selv mens du spiser havregrøt kan du slå opp. Et lengre forhold med en som alltid kjøper alt han ønsker seg men aldri deler er ikke koselig.

Anonymkode: 386d7...c81

[exictence]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Helt enkelt. Partneren må legge seg på det nivået til den som har minst i inntekt. Om vedkommende ønsker mer så får hun/han spandere. 

Anonymkode: 80581...94c

Tenker jeg og.

Men hvis dere er godt etablerte med barn og gift, så tenker jeg tilogmed at pengene fra han og hennes er like mye hans som hennes.

[Prøver18]

Jeg mener at 50-50 er fint. jeg tjener mye mindre enn samboer, snakk om ca 15-20 000 mindre i mnd, men synes det er rettferdig å dele faste utgifter i halv, samt at dersom en er pådriver for dyre ferier, så kan den personen få betale mer, eller må føye seg med rimeligere ferier. 

hadde jeg tjent mye mer, hadde jeg også ønsket 50-50, fordi mine sparepenger er mine penger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Gjøre ting alene fordi man har bedre råd?

Jaok, og den som har mest sex appeal må også få lov å ha litt sex alene på utsiden av forholdet. Han/hun har tross alt så mye sex appeal at det bare mååå brukes opp. Kan ikke ta hensyn til partner når man ikke er like  

Anonymkode: 34167...c4c

Du misforstår. Det er jo ikke snakk om å "måtte bruke opp" penger. Det er snakk om at dersom den ene personen i et forhold tjener mye og ønsker å leve et luksusliv, så må dette luksuslivet naturlig nok leves uten at en langt fattigere partner er med på det. En student kan jo ikke ta opp forbrukslån på 30 000 kroner for å dra til Maldivene med kjæresten som tjener 2 mill i året og ikke vil dele. Igjen så handler det om et verdivalg. To stk som tjener mye vil naturligvis bruke veldig mye tid på jobb, og eventuelle barn vil da måtte oppdras av au pairer, besteforeldre, skoler og barnehager. Derfor kan det være lurt å finne seg en partner som ikke er sterkt karriereorientert, dersom man ønsker å ta vare på barna sine selv. Samtidig så må man forstå verdien partneren gjør ved å ofre seg for barn og hjem, ved å ha felles økonomi. Min mann forsto veldig raskt at han bare kunne glemme sin egen karriere dersom jeg ikke ofret meg ved å få en barnevennlig (og dermed dårligere betalt) jobb. 

Anonymkode: 80451...6d9

[AnonymBruker]

Hvis man skal ha 50/50 så må man legge seg på nivået til den som tjener minst. Man kan ikke bruke mer penger enn man har bare fordi kjæresten som tjener mest ønsker en luksuriøs livsstil.

Nå har vi barn sammen, og vi bidrar etter evne. Det er en inntektsforskjell på oss, men vi legger av 50% av lønningene våre til alt som er felles. Resten bruker vi som vi vil. Den som tjener mest i forholdet betaler selvsagt mer, men sitter også igjen med mer selv.

Anonymkode: b1a1f...0f2

[AnonymBruker]

Prøver18 skrev (4 minutter siden):

Jeg mener at 50-50 er fint. jeg tjener mye mindre enn samboer, snakk om ca 15-20 000 mindre i mnd, men synes det er rettferdig å dele faste utgifter i halv, samt at dersom en er pådriver for dyre ferier, så kan den personen få betale mer, eller må føye seg med rimeligere ferier. 

hadde jeg tjent mye mer, hadde jeg også ønsket 50-50, fordi mine sparepenger er mine penger. 

Så lenge man bidrar på lik linje i hjemmet så er jeg helt for 50/50. Men dersom den ene parten f eks gjør mesteparten av husarbeidet eller har en langt større omsorgsfulle for barna, så må økonomien bli felles. Eller så går man jo bare rett i den klassiske kvinnefella, hvor arbeidet man legger ned ikke betales, og hvor man ender opp som minstepensjonist mens partneren koser seg med flott karriere og gullpensjon i tillegg til å nyte et rent, hyggelig hjem og veloppdratte, flotte barn helt uten å ha bidratt til det selv.

Anonymkode: 80451...6d9

[MapleSirup]

Stikkordet for meg er «partnerskap». Begge skal da ha det bortimot like godt

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Da må den med best økonomi også regne med å få mange avslag på å gjøre dyre ting sammen. Hverdagen blir da lagt opp etter den som har dårligst råd, og den med best råd må enten gjøre ting alene eller godta situasjonen. 

Anonymkode: 3384d...e00

Evt den med dårligst råd kan stramme seg litt opp å skaffe seg bedre råd. Virker jo her som at TS er mest irritert over at samboeren har bedre inntekt enn henne. Så istedet for å sutre kan man jo gjøre en innsats for å bedre egen inntekt. Det er ikke spesielt vanskelig å oppnå høy inntekt.

Anonymkode: 4a04c...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samtidig som den personen som tjener mest også ønsker svindyre ferieturer (helst flere ganger i året) og bestille veldig mye take-away, og en rekke andre utgifter i hverdagen. 

Helt greit med 50/50 i utgangspunktet. 

Men da hadde jeg sagt nei til å være med på alt dette andre om det ikke blir betalt av partneren i sin helhet.

Her i huset tjener jeg fire ganger mer enn mannen min, og jeg har sikret meg selv (les barna mine) med ektepakt, skevdeling, testamente og forsikringer. Alt av ferier og "luksus" utenom hverdagen, betaler også jeg. Dette fordi min mann ikke har råd til sånt og ville aldri prioritert sånne utgifter som jeg prioriterer. Selv om det betyr at jeg betaler feriene til ungene hans, er det en selvfølge for meg. Siden jeg faktisk har råd til det. 

Men de store tingene, de har jeg sikret. Han skal ikke tjene fem øre på en skilsmisse feks. Ungene hans skal heller ikke arve det mine egne unger skal ha. Men i hverdagen er jeg aldri redd for at jeg betaler mye mer enn ham. 

Jeg eier 70 % av huset, det betyr at jeg også betaler 70 % av kostnader knyttet til huset. 

Vil nok kalle kjæresten din noe gnien og gjerrig. 

Anonymkode: f1078...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du misforstår. Det er jo ikke snakk om å "måtte bruke opp" penger. Det er snakk om at dersom den ene personen i et forhold tjener mye og ønsker å leve et luksusliv, så må dette luksuslivet naturlig nok leves uten at en langt fattigere partner er med på det. En student kan jo ikke ta opp forbrukslån på 30 000 kroner for å dra til Maldivene med kjæresten som tjener 2 mill i året og ikke vil dele. Igjen så handler det om et verdivalg. To stk som tjener mye vil naturligvis bruke veldig mye tid på jobb, og eventuelle barn vil da måtte oppdras av au pairer, besteforeldre, skoler og barnehager. Derfor kan det være lurt å finne seg en partner som ikke er sterkt karriereorientert, dersom man ønsker å ta vare på barna sine selv. Samtidig så må man forstå verdien partneren gjør ved å ofre seg for barn og hjem, ved å ha felles økonomi. Min mann forsto veldig raskt at han bare kunne glemme sin egen karriere dersom jeg ikke ofret meg ved å få en barnevennlig (og dermed dårligere betalt) jobb. 

Anonymkode: 80451...6d9

Tror nok den jeg faktisk siterte, klarer å svare for seg selv. Utrolig pinlig å se på dere som i hver eneste tråd agerer som mamma og ordstyrer. Kontrollerende adferd, kalles det. 

Anonymkode: 34167...c4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Evt den med dårligst råd kan stramme seg litt opp å skaffe seg bedre råd. Virker jo her som at TS er mest irritert over at samboeren har bedre inntekt enn henne. Så istedet for å sutre kan man jo gjøre en innsats for å bedre egen inntekt. Det er ikke spesielt vanskelig å oppnå høy inntekt.

Anonymkode: 4a04c...2b4

Det har ikke slått deg at TS kanskje er strålende fornøyd med jobben sin og livet sitt? Det er fullt mulig at TS ikke ser poenget med spinndyr takeaway og forurensende luksusferier flere ganger hvert eneste år. Lykke kommer i mange former, og langt ifra alle ønsker å leve i stressende tidsklemmer med 50-60 t arbeidsuker og au pair på vestkanten. For mange så er det ren Lykke å ha en hyggelig jobb uten tyngende ansvar eller å ha med jobb-pc'en med hjem. Å kunne hente barna i barnehagen i høvelig tid, ha mulighet for å være trener for fotballaget, tid til å drive med fritidssysler osv. Jeg syns f eks at det er ren idioti å betale 500 kr for en takeaway middag.

Anonymkode: 80451...6d9

[AnonymBruker]

Jeg godtar kun 50/50 av faste utgifter, ellers bor jeg alene.

Faste utgifter skal trekker fra en konto der begge setter inn samme sum hver mnd.

Orker ikke krangle om penger.

Anonymkode: 7d643...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det har ikke slått deg at TS kanskje er strålende fornøyd med jobben sin og livet sitt? Det er fullt mulig at TS ikke ser poenget med spinndyr takeaway og forurensende luksusferier flere ganger hvert eneste år. Lykke kommer i mange former, og langt ifra alle ønsker å leve i stressende tidsklemmer med 50-60 t arbeidsuker og au pair på vestkanten. For mange så er det ren Lykke å ha en hyggelig jobb uten tyngende ansvar eller å ha med jobb-pc'en med hjem. Å kunne hente barna i barnehagen i høvelig tid, ha mulighet for å være trener for fotballaget, tid til å drive med fritidssysler osv. Jeg syns f eks at det er ren idioti å betale 500 kr for en takeaway middag.

Anonymkode: 80451...6d9

Mange måter å leve på ja, å bruke opp energi mentalt og fysisk på jobb er jeg ferdig med. Kjørte hardt frem til 40år gammel, nå jobber jeg minst mulig.

Trist å se på karrieremennesker som ødelegger livet sitt med jobben.

Anonymkode: 7d643...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg godtar kun 50/50 av faste utgifter, ellers bor jeg alene.

Faste utgifter skal trekker fra en konto der begge setter inn samme sum hver mnd.

Orker ikke krangle om penger.

Anonymkode: 7d643...d92

 

Joda, sånn i utgangspunktet er vel alle enige om det? Og det er grei skuring om en tjener sånn noenlunde det samme.

Men hvem bestemmer nivået på levestandard, om det er veldig, veldig stor forskjell i økonomien?

Om den som tjener veldig, veldig mye ønsker å leve et luksusliv (som TS sin kjæreste) så må hn faktisk enten spandere på TS, gjøre ting alene - eller finne seg en kjæreste med samme økonomiske frihet.

 

Anonymkode: e2f5d...236

[Pilga]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

ja, hva burde man egentlig gjøre da? 

hvis den ene personen i et forhold tjener veldig mye mer, enn den andre personen. Samtidig som den personen som tjener mest også ønsker svindyre ferieturer (helst flere ganger i året) og bestille veldig mye take-away, og en rekke andre utgifter i hverdagen. 

men samtidig ønsker de at samtlige utgifter liksom skal fordeles 100 prosent LIKT mellom de selv og den andre personen i forholdet?? 

Anonymkode: b1452...bac

Det virker som den parten som tjener mye penger, ikke forstår seg på den andre parten som tjener mindre? Her er det mangel på forståelse som er ute og går. Den parten som har mest penger bør forstå at den som ikke har like mye penger ikke har like god råd. Det er mange måter å løse dette på;

- Parten med god råd minimerer forbruket sitt så den kan matche forbruket til den andre. 

- Parten med god råd spanderer på den parten som har mindre penger, slik at forskjellene er utjevnet 

Jeg hadde foretrukket det andre valget! for det er slik det blir i fremtiden om man ønsker å gjøre noe seriøst ut av forholdet. Du kan ikke la den ene parten sitte og hive i seg dyr take-away mens den andre spiser brødskiver  Dessuten er det vanlig at den parten som tjener mer, yter mer! Man er to i et forhold ❤️ 

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Joda, sånn i utgangspunktet er vel alle enige om det? Og det er grei skuring om en tjener sånn noenlunde det samme.

Men hvem bestemmer nivået på levestandard, om det er veldig, veldig stor forskjell i økonomien?

Om den som tjener veldig, veldig mye ønsker å leve et luksusliv (som TS sin kjæreste) så må hn faktisk enten spandere på TS, gjøre ting alene - eller finne seg en kjæreste med samme økonomiske frihet.

 

Anonymkode: e2f5d...236

Er man ikke enige, så bor bor man ikke sammen. Punktum.

Anonymkode: 7d643...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Evt den med dårligst råd kan stramme seg litt opp å skaffe seg bedre råd. Virker jo her som at TS er mest irritert over at samboeren har bedre inntekt enn henne. Så istedet for å sutre kan man jo gjøre en innsats for å bedre egen inntekt. Det er ikke spesielt vanskelig å oppnå høy inntekt.

Anonymkode: 4a04c...2b4

Stramme seg litt opp? Min mann tjener 2,5 mill i året. Jeg er sykepleier og tjener 650. Skal jeg stramme meg opp så jeg kan matche lønnen hans? Det er ikke MULIG overhode. Snakk om tankeløst innlegg. 

Anonymkode: 6c44a...614

[AnonymBruker]

Vel, det er ikke mulig, enkelt og greit.

Her tjener mannen mange ganger mer enn meg, det har han alltid gjort. Når vi var samboere delte vi alle utgifter til boligen i 2, så hadde jeg mitt forbruk og han sitt. Ville han på ferie betalte jeg litt og så spanderte han resten. Elsker man noen vil man jo bruke tid med dem, og jeg hadde glatt gjort det samme om det var motsatt.

Skulle vi ha takeaway betalte jeg iblant, men han oftest. Og siden jeg ikke hadde råd var det ikke jeg som foreslo. 

Nå er vi gift og har felles økonomi. Det spiller ikke lengre noen rolle hvor pengene kommer fra, alt er vårt. Det kunne vi gjøre fordi vi har samme økonomiske mål, vi har likt forbruksmønster (lavt), og ingen av oss sløser. Kan anbefales om man er gift og ser for seg livet sammen.

Men ellers, hvis man forbruker svært annerledes, ville jeg holdt alt separat og tatt en prat om forventninger. Den som tjener minst må ha igjen til noe eget forbruk, alt skal ikke bli spist opp av partners ønske. Så får dere se om dere fortsatt er kompatible.

Anonymkode: f8851...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt enkelt. Partneren må legge seg på det nivået til den som har minst i inntekt. Om vedkommende ønsker mer så får hun/han spandere. 

Anonymkode: 80581...94c

Dette. Det er den eneste fornuftige løsningen. 

Anonymkode: ecb12...3e7