Psykologien bak å være i et dårlig forhold

[AnonymBruker]

Om man ikke føler seg respektert, hørt, tatt vare på, satt pris på mm. i et forhold-hvilken psykologiske grunner kan det ha at man velger å bli i det forholdet/ikke klarer å gå? Noen som vet? Gjerne folk med utdanning/erfaring innen feltet😊

Anonymkode: ff020...4b3

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: ff020...4b3

[AnonymBruker]

Kjærlighet

Anonymkode: 45a18...343

[AnonymBruker]

Det kan være mange grunner.

Noen er redd for å være alene. Noen er redd de ikke vil finne seg noen andre. Noen lever for de gode periodene. Noen har lite erfaring med forhold og har dermed ingenting å sammenligne det med. Noen har kanskje opplevd tilsvarende neglisjering i oppveksten og tror det er normalen. 

Osv.

Anonymkode: e3e08...b54

[AnonymBruker]

Det hun over sier. 
jeg lever i et sånn forhold nå. 
jeg tror det handler mest om dette:

1. han lar meg ikke gjøre det slutt

2. jeg er redd for å være alene og redd for at jeg ikke skal klare meg alene 

3. han gir meg samtidig den kjærligheten akkurat jeg har lengtet etter hele livet, men samtidig ikke på andre ting. 
 

Anonymkode: d091a...11e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det hun over sier. 
jeg lever i et sånn forhold nå. 
jeg tror det handler mest om dette:

1. han lar meg ikke gjøre det slutt

2. jeg er redd for å være alene og redd for at jeg ikke skal klare meg alene 

3. han gir meg samtidig den kjærligheten akkurat jeg har lengtet etter hele livet, men samtidig ikke på andre ting. 
 

Anonymkode: d091a...11e

Lever i det selv også… men klarer ikke helt å finne ut hvorfor jeg ikke går… hvorfor være i et forhold der handlingene hans får meg til å gråte flere ganger i uken? 
 

kan kanskje kjenne meg igjen i nummer 3, men ikke de første 2… skjønner bare ikke hvorfor jeg ikke klarer å gå

Anonymkode: ff020...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Kjærlighet

Anonymkode: 45a18...343

Ja det stemmer nok..

Anonymkode: ff020...4b3

[AnonymBruker]

Traumebånd 

Håp om bedring 

Stockholm syndrom

Man blir brutt ned og isolert og til slutt er kjæresten alt man har 

Frykt for eskalerering av vold og drap 

Anonymkode: fa921...cf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Traumebånd 

Håp om bedring 

Stockholm syndrom

Man blir brutt ned og isolert og til slutt er kjæresten alt man har 

Frykt for eskalerering av vold og drap 

Anonymkode: fa921...cf6

Klarte ikke å velge mellom pokal og hjerte her

❤️
 

 

Anonymkode: 66ccd...5c9

[AnonymBruker]

Det er åpenbart at mange av dere har en såkalt offermentalitet. Fleste "dårlige" forhold lider pga. begge parter er rasshøl.

Anonymkode: 80dfb...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er åpenbart at mange av dere har en såkalt offermentalitet. Fleste "dårlige" forhold lider pga. begge parter er rasshøl.

Anonymkode: 80dfb...9a4

Hold din kjeft. Det er ikke sant og du kan holde sånn dritt langt unna tråder med så alvorlig tema som dette

Anonymkode: fa921...cf6

[AnonymBruker]

Det er nok ofte følelser.

Selv om man lever i et dårlig forhold, vil et forhold også ha sine gode dager, og så lever man på de gode minnene og de gode dagene man har. Er det et lengre ekteskap/forhold, så har man mye felles, som barn, venner, familie, og alle materielle ting. Det er ikke enkelt å starte på nytt, og særlig ikke om man er glad i partneren.

Kvinner kan også være veldig selvkritiske. De ser lett egne feil, og finner seg i å bli behandlet dårlig. Det kjennes utrygt å vakle seg ut i livet på egen hånd etter å ha vært en del av en familie.

Anonymkode: 4fd8b...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hold din kjeft. Det er ikke sant og du kan holde sånn dritt langt unna tråder med så alvorlig tema som dette

Anonymkode: fa921...cf6

Nettop det jeg mente. Når antall idioter rundt deg øker, er dags å gå i seg selv...

Anonymkode: 80dfb...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nettop det jeg mente. Når antall idioter rundt deg øker, er dags å gå i seg selv...

Anonymkode: 80dfb...9a4

Huff. Les om psykologien bak. Du dømmer før du kjenner de som opplever dette. 

Til ts. Det kan være mange grunner som flere nevnte her. Og mange vil jeg si gjentar det samme forholdet de hadde til sine egne foreldre. De vet ikke om noe bedre. En hjerne med traumer fungerer lott annerledes enn en hjerne uten traumer. Blant annet blir en ekstra sårbar mot å overse røde flagg. Man vet ikke helt hva som er akseptabel oppførsel av partner, fordi man har dårlige erfaringer, vokst opp i dårlig miljø og da ikke vet lenger hvor grensa går. Mange blir også nedbrutt og får dårlig selvbildet. De tror de da ikke klarer seg uten partner /alene og blir på en måte avhengig. - traumebånd. Og man klamrer seg fast i det gode. 

Anonymkode: a8b0e...00a

[AnonymBruker]

Hei , etter å vært i ett dårlig forhold før merker jeg at det er det jeg kanskje leter etter. Har merket det lenge men det er nesten som jeg ikke kan styre det... jeg trives med at andre bestemmer over klær, sier i fra når jeg skal stelle meg og hvordan jeg skal se ut, når jeg skal dusje og børste tenner osv. Må innrømme at jeg sliter med og gjøre det selv men har vært singel 5 år så burde ha lært det. De siste 2 årene har jeg prøvd å gå ut med menn men merker at de er kjedelige ofte.. føler meg ikke trygg vist ikke reglene kommer med en gang men det går fint så tror ikke helt det er derfor jeg går. Noen som har hatt det likt å vet hva jeg burde jobbe med? Prøver å forstå så jeg kan arbeide med meg selv å behandle det får jeg liker jo ikke å være redd! Hater å være redd vill ikke få en ond mann igjen.. men vill ha en snill kjærlighetsfull mann med klare regeler og beskjeder og som passer på meg og min kropp 

Anonymkode: 13898...9f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Huff. Les om psykologien bak. Du dømmer før du kjenner de som opplever dette. 

Til ts. Det kan være mange grunner som flere nevnte her. Og mange vil jeg si gjentar det samme forholdet de hadde til sine egne foreldre. De vet ikke om noe bedre. En hjerne med traumer fungerer lott annerledes enn en hjerne uten traumer. Blant annet blir en ekstra sårbar mot å overse røde flagg. Man vet ikke helt hva som er akseptabel oppførsel av partner, fordi man har dårlige erfaringer, vokst opp i dårlig miljø og da ikke vet lenger hvor grensa går. Mange blir også nedbrutt og får dårlig selvbildet. De tror de da ikke klarer seg uten partner /alene og blir på en måte avhengig. - traumebånd. Og man klamrer seg fast i det gode. 

Anonymkode: a8b0e...00a

Jeg vet nøyaktig hva dette går i.

Se denne forelesningen. Hvis du ikke gidder å se hele, da kan du spole til ca. 13 min og ta det derfra. 

 

Anonymkode: 80dfb...9a4

[AnonymBruker]

å, jeg digger Alain de Botton! Han har veldig mye klokt å si, og han har fått meg til å begripe både det ene og det andre

Anonymkode: 53ab0...2f1

[AnonymBruker]

se gjerne denne også: Den er lang, men gir et helt fantastisk klarsyn spør du meg 

 

 

Anonymkode: 53ab0...2f1

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

 

Man blir brutt ned og isolert og til slutt er kjæresten alt man har 

 

Anonymkode: fa921...cf6

Den traff

Anonymkode: fcae8...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er nok ofte følelser.

Selv om man lever i et dårlig forhold, vil et forhold også ha sine gode dager, og så lever man på de gode minnene og de gode dagene man har. Er det et lengre ekteskap/forhold, så har man mye felles, som barn, venner, familie, og alle materielle ting. Det er ikke enkelt å starte på nytt, og særlig ikke om man er glad i partneren.

Kvinner kan også være veldig selvkritiske. De ser lett egne feil, og finner seg i å bli behandlet dårlig. Det kjennes utrygt å vakle seg ut i livet på egen hånd etter å ha vært en del av en familie.

Anonymkode: 4fd8b...90c

Ja du har nok mye rett… har ikke barn sammen eller bor sammen, men det er jo de gode dagene som holder det gående.. blir jo mindre og mindre av de, men de føles fort enda bedre når de først kommer-kanskje av den grunn…

Den siste der også, det er min feil fordi jeg maser, det er min feil fordi han ikke «får» nok sex(bare det å ha den tanken er jo tidenes rødeste flagg), det er min feil fordi jeg ikke fikk gjort nok for han i dag…

Han er sliten, derfor han er kald og følelsesløs, derfor han ikke klarer å gi noe sympati når jeg ligger ved siden av han og griner over noe han har sagt/gjort

Anonymkode: ff020...4b3