Det og samlikne sorg , jeg synes ikke det er greit, venninnen min mener hun har det mye verre enn meg

[Topsi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det kan det ikke. Hadde samme person mistet i dødfødsel først og senere opplevd at et barn på si 1 år døde, hadde personen hatt en mye større reaksjon og sorg. 

Anonymkode: 61283...cc7

Jeg skjønner argumentet, men jeg er ikke nødvendigvis enig. Å miste et barn man har hatt muligheten til å gi masse kjærlighet, og et barn man aldri fikk holde kjærlig kan også være en forskjell, ikke bare om barnet er født og man kjenner dem. 

[AnonymBruker]

Skjønner de som tenker at det er verre å miste en unge som er født enn en som ikke er født. Men tror man må huske at sorg er subjektivt. Det har jo ikke noe å si hva du føler, det som teller er den som opplever sorgen. 

Anonymkode: 647e1...b17

[Biloba]

AnonymBruker skrev (På 30.9.2022 den 19.01):

⁰Det jeg reagerer på er at hun mener hun har det så mye verre enn meg som hadde barnet sitt lengre enn jeg hadde min, men jeg vil alltid savne han og han vil alltid være en del av mitt hjerte ❤️ .

Synes dere det er greit og samlikne Sorg?

Anonymkode: 

 

Du har uansett mistet ditt barn, og skal ikke måtte oppleve at sorgen din snakkes ned. 

Hun opplever det antagelig like sårende at du sidestiller deres tap og sorg.

For henne blir det som å si at hennes barns 1 år lange liv ikke betydde noe. Tenk deg alle opplevelsene du har hatt med din ettåring, tenk på den enorme kjærligheten, stoltheten og lojaliteten du har utviklet til hen fra fødsel til nå, alt som gjør dette barnet spesielt, smilene og kosen bare dette barnet kan gi. 

Begges sorg er legitim, og det har ingen hensikt å sammenligne sorgopplevelse og sorgmestring mellom 2 mennesker.

Hvis dere ikke klarer å ha empati for hverandres unike situasjon, bør dere innse det, og innse at hver deres egen sorg er til hinder for å støtte hverandre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.9.2022 den 19.11):

Sorg er sorg, men jeg forstår venninna di. Jeg har mistet sent i svangerskapet, og det var en sorg, men den kan ikke sammenlignes med å miste ett barn jeg har blitt kjent med og hatt hjemme sammen med meg. Tror det er en annen type kjærlighet. 

Anonymkode: f0908...b46

Signerer denne. Sorgen må da være større når man har fått et helt år sammen, til å bli kjent, oppleve ting sammen, skape minner. Rommene blir så tomme fordi det har vært en baby der som har sovet, pludret, lekt og blitt stelt med 💙 Men når det er sant, så er det ingen konkurranse. Hadde bare latt være å ta opp emnet når dere to er sammen, i og med at du vet at dere er uenige om dette. 

Anonymkode: 473a4...bcb

[AnonymBruker]

Selv her inne krangler man om hvilken sorg eller hvilket tap som er verst, istedet for å støtte hverandre på at sorg og tap er vondt. 

Anonymkode: d8b04...b01

[AnonymBruker]

Jeg må si meg enig med venninnen din. Sorg over en du har kjent, kan ikke sammenlignes med sorg over noe som ikke ble. 

Hvis barnet ditt på åtte døde, gud forby. Så hadde du blitt rimelig irritert om jeg kom å sa at jeg vet hvordan du har det, basert på min opplevelse av å ha født en dødfødt en?! 

Anonymkode: aec84...79d

[AnonymBruker]

Hun er i sorg. Det skjedde kanskje for ikke så mange år siden?  Hun er vel ikke helt på plass og klarer ikke skjønne at noen har kjent på den samme smerten. Gi henne tid ❤️ Sympati uten å snakke for mye om egen smerte. 

Anonymkode: 3a80d...3c8

[AnonymBruker]

Det verste jeg vet er mennesker med den type holdning. Vårt barn havnet på nyfødtintensiv i 1,5 måned og måtte opereres en gang, men fikk ikke lov til å syns det var tungt å tøft av de andre foreldrene der for andre barn var sykere.

Anonymkode: 7e71b...433

[AnonymBruker]

Din venninnes sorg er større enn din fordi den er hennes, og din sorg er større enn hennes fordi den er din. Alle er seg selv nærmest. Sorg er individuelt og kan ikke sammenlignes. 

Kondolerer med din. Jeg mistet også min, og min eks-venninne mente at det var en bagatell og ikke noe å sørge over. 

Anonymkode: 515dd...b6f

[AnonymBruker]

Enig med henne. Selvfølgelig verre å miste et barn enn et foster.

Anonymkode: c299a...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig med henne. Selvfølgelig verre å miste et barn enn et foster.

Anonymkode: c299a...217

Et foster kommer også med drømmer som dør. Et levende barn fikk man i det minste bli kjent med og holde. Jeg syns ikke at du skulle sammenligne slike sorger. Begge deler kan være like vondt. 

Anonymkode: 515dd...b6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2022 den 21.24):

Sorg er ikke sorg. Man kan kanskje ha samme følelse av ting, men noen ting er verre enn andre. Ja, det er verre å miste et barn, en person, en man har kjent huden til, sett smilet til, enn en man bare har en drøm og idé om hva kan være. Å miste i dødfødsel er forferdelig trist, men å miste barnet sitt er en tragedie. Jeg syns det er provoserende at så mange mener man kan sammenligne disse tingene. Jeg har forståelse for dødfødsel er vondt, men aldri si at man føler like stor sorg som en som har mistet datteren eller sønnen sin. Det er respektløst om ikke annet. 

Anonymkode: 61283...cc7

Det eneste som er respektløst her er at venninnen til ts hele tiden tar opp temaet for å poengtere at hun har det verst.

Jeg ble misbrukt seksuelt av begge biologiske foreldre som liten jente. Jeg har vokst opp nesten uten kontakt med biologisk slekt. Venninnen min vokste opp i sin biologiske familie og hadde en trygg barndom, men mistet sin bror i en tragisk ulykke som ung voksen. Begge deler er tragisk og jævlig å oppleve, men vi sitter ikke og sammenligner sorgen. Jeg sitter ikke og sier at venninnen min ikke kan sørge over sin bror, fordi jeg mistet hele min biologiske familie som liten, hvor flere attpåtil misbrukte meg. Hun sitter heller ikke og sier at det jeg har opplevd er mindre ille enn det hun har opplevd. Det går an å ha respekt for hverandres traumer og sorger. Det er ikke en konkurranse om å ha det verst. En god venninne sitter ikke og nedgraderer venninnens sorg, slik som venninnen til ts gjør.

Anonymkode: cfe76...535

[AnonymBruker]

Jeg syns det er vilt respektløst av deg hvis du gir inntrykk av at du har opplevd noe som ligner det hun har opplevd, det har du virkelig ikke. Det du har opplevd er også grusomt, selvsagt, men ikke så katastrofalt som det hun har opplevd. Du bør aldri snakke om at deres tragedier ligner der gjør de ikke. 

Anonymkode: 7dc51...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Et foster kommer også med drømmer som dør. Et levende barn fikk man i det minste bli kjent med og holde. Jeg syns ikke at du skulle sammenligne slike sorger. Begge deler kan være like vondt. 

Anonymkode: 515dd...b6f

Men å miste noen en har kjent må være værre. Jeg mistet i uke 14. det er jo rimelig tidlig men sent nok til at en har begynt å legge planer, tenke på navn osv. det er fremdeles antagelig mindre vondt enn å miste ved fødsel.. mye mindre. Det er fremdeles drømmer som dør. 
 

Anonymkode: b4e5b...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg syns det er vilt respektløst av deg hvis du gir inntrykk av at du har opplevd noe som ligner det hun har opplevd, det har du virkelig ikke. Det du har opplevd er også grusomt, selvsagt, men ikke så katastrofalt som det hun har opplevd. Du bør aldri snakke om at deres tragedier ligner der gjør de ikke. 

Anonymkode: 7dc51...d8c

Det som er respektløst er det venninnen gjør, altså å sammenligne. Hva er hensikten?

Anonymkode: cfe76...535

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det som er respektløst er det venninnen gjør, altså å sammenligne. Hva er hensikten?

Anonymkode: cfe76...535

Tenker her må en bare ha forståelse for at det venninnen har opplevd er så grusomt at det er et under at hun i det heletatt fremdeles lever. Da får en lov å være litt egoist. 

Anonymkode: b4e5b...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker her må en bare ha forståelse for at det venninnen har opplevd er så grusomt at det er et under at hun i det heletatt fremdeles lever. Da får en lov å være litt egoist. 

Anonymkode: b4e5b...fad

Altså ts her

min ble født ,men var død, jeg synes hun er svært urimlig, sorg bør ikke samliknes uansett da det oppleves veldig forskjellig

Anonymkode: 6a630...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså ts her

min ble født ,men var død, jeg synes hun er svært urimlig, sorg bør ikke samliknes uansett da det oppleves veldig forskjellig

Anonymkode: 6a630...144

Kjære ts, ikke la noen få snakke ned din sorg! Dødfødsel skal det absolutt være lov å sørge over. Disse som forsøker å undertrykke din sorg er ikke annet enn onde, eller rett og slett bare ikke rett skrudd sammen i hodet. Ingen har rett å rangere andres sorg, det er kun du som kjenner din egen sorg. Ingen andre her gjør det. 

Anonymkode: 9c616...0f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tenker her må en bare ha forståelse for at det venninnen har opplevd er så grusomt at det er et under at hun i det heletatt fremdeles lever. Da får en lov å være litt egoist. 

Anonymkode: b4e5b...fad

Nei. Det gir henne ikke rett til å nedgradere TS sin sorg

Anonymkode: cfe76...535

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Altså ts her

min ble født ,men var død, jeg synes hun er svært urimlig, sorg bør ikke samliknes uansett da det oppleves veldig forskjellig

Anonymkode: 6a630...144

Tenker du må ha forståelse for at det hun har  vært igjennom har skader henne psykisk. Det har sikkert skadet deg og. Men det hjelper ikke å være sur på henne. Hun blir aldri hel igjen. Sikkert ikke du heller. Men du takler det tydeligvis bedre ettersom du er i stand til å se dette og det er ikke hun. 

Anonymkode: b4e5b...fad