Asperger og evig underliggende angst for å være «feil»

[AnonymBruker]

Er 30 år og fikk diagnosen for 2 år siden. Da jeg var i barnehagen ble det mistanke om autisme pga veldig lav interesse for å leke med andre, få interesser og problemer med samspill. Autisme ble avkreftet. Det eneste han legen sa var at jeg ikke var helt gjennomsnittlig, men at jeg var oppegående nok til å klare meg. Og jeg har klart meg. Har hatt jobber uten hjelp fra nav, leid leilighet selv, har vanlig hygiene osv. 

Men jeg har hatt tilbakevennende depresjoner hele livet pga manglende sosial kontakt, ikke mestret skole særlig bra (har fullført videregående) og generelt følt meg litt annerledes. 
 

Levde helt fint i større perioder. Men så kom jeg inn i et miljø jeg likte (kan ikke detaljere for mye av hensyn til anonymitet) og jeg fikk alltid kommentarer på ting ved meg. Selv om jeg hadde en god dag, følte alt gikk bra, fikk jeg kommentarer på ting. Dette førte meg rett tilbake til depresjonen og jeg hatet meg selv i mange år. Til slutt oppsøkte jeg hjelp igjen og fikk bekreftet Asperger. 
Jeg har lest mye her og kan ikke si det er særlig oppløftende å stadig vekk lese «Aspergers?» så fort noen har et problem. 
 

Jeg har aldri vært ufør. Jobbene jeg har hatt har jeg fått uten hjelp fra nav. Akkurat nå trives jeg med livet. Men det ligger en liten angst under der likevel. Jeg er litt redd for at det er ting jeg gjør galt selv om jeg ikke merker det. Redd for at det er en slags «forbannelse» over meg som gjør at jeg aldri vil bli normal. 
Jeg er fremdeles ikke den som har flest venner. Jeg blir den usynlige i gjengen/miljøet. Jeg er ikke bitter noen andre, det er ikke deres oppgave å dra meg med. Jeg skulle bare ønske at jeg klarte å være enda mer «på» og engasjert i andre. 
Men jeg orker bare ikke å delta på absolutt alt. Sitte sammen med mange andre og skravle i timesvis, delta på fester, gå ut sammen med andre. Jeg er også alltid den som er mest stille der jeg er. Noe jeg egentlig er dritt lei av. Folk må også alltid kommentere det. Jeg har også fått høre jeg bør være åpen om diagnosen, men jeg tør ikke, fordi jeg er redd for at folk skal forandre syn på meg. At jeg skal bli sett på som en retard og bli umyndiggjort. Og så er det veldig deprimerende å lese her hvordan andre aspergere har det, og jeg føler jeg nærmest får som råd å bare sette meg ned og akseptere at jeg har det og at livet ikke har særlig å by på. 
 

Så hva er sannsynligheten for at andre merker at jeg er annerledes? Har ikke fått noen kommentarer det siste året. Men jeg er redd for at det likevel er der som en forbannelse.

Anonymkode: 642f8...f55

[AnonymBruker]

You do you!

Alle autister har forskjellige styrker og svakheter. Det er et spekter av ting.

Noen sliter mest med lydømfintlighet, noen med det språklige, noen med eksekutive funksjoner, noen med angst, etc.

Bare hold deg til mennesker som du føler deg vel med, og som godtar deg for den du er❤️

Og nyt livet✨

Anonymkode: 35b5b...350

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

You do you!

Alle autister har forskjellige styrker og svakheter. Det er et spekter av ting.

Noen sliter mest med lydømfintlighet, noen med det språklige, noen med eksekutive funksjoner, noen med angst, etc.

Bare hold deg til mennesker som du føler deg vel med, og som godtar deg for den du er❤️

Og nyt livet✨

Anonymkode: 35b5b...350

Men problemet er jo at jeg ikke trives så godt med de som godtar meg. Jeg mener, det er ikke sånn at jeg blir stengt ute. Men det er det å slutte å bli sliten av alt sosialt, og være mer givende å være med..

Anonymkode: 642f8...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men problemet er jo at jeg ikke trives så godt med de som godtar meg. Jeg mener, det er ikke sånn at jeg blir stengt ute. Men det er det å slutte å bli sliten av alt sosialt, og være mer givende å være med..

Anonymkode: 642f8...f55

Hvorfor ønsker å være sosial?

Anonymkode: 35b5b...350

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor ønsker å være sosial?

Anonymkode: 35b5b...350

Fordi man går glipp av mye om man ikke er det, synes JEG. Hvorfor så mye spørsmål om ting jeg ikke har spiurt Om..

Anonymkode: 642f8...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Fordi man går glipp av mye om man ikke er det, synes JEG. Hvorfor så mye spørsmål om ting jeg ikke har spiurt Om..

Anonymkode: 642f8...f55

Prøver å hjelpe deg da ...................

 

 

 

 

Anonymkode: 35b5b...350