Unge barnehageansatte rømmer fra yrket sitt - et fremtidig samfunnsproblem?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.9.2022 den 16.25):

Du kan gjerne spørre deg undrende til on der virkelig er så ille å jobbe i barnehage, men det er tydelig at du aldri har hatt ansvar for 15 barn alene i 2 timer fordi ansatt nr 2 er syk og nr 3 har senvakt, og du har et barn med autisme + utviklingshemning på avdeling som stikker av, gråter og sparker/slår/biter deg i ett sett. Vikar settes ikke inn, for det har man ikke råd til.

Og ja, dette er fullt reelt, har skjedd gjentatte ganger.

Anonymkode: 9775f...7f6

Dette forekommer så absolutt hyppig! Har selv jobbet alene i opptil 2 timer både på starten og slutten av dagen med bortimot 20 barn på det meste. Som du nevner har man alltid 2-5 krevende barn på en normalavdeling. Biting, spytting og annen problemfylt adferd florerer. Mens man skifter bleie på ett barn, har døra til avdelingen på gløtt for å lytte til stemningen på avdelingen. Man må hele tiden drive med brannslokking og sørge for at alle er rene og har det greit nok. Mange barn «maser» om oppmerksomhet (hvilket er helt normalt for barn), mens man er opptatt med å skrifte på ett barn eller å bryte opp en slosskamp mellom to andre. Man frarøves på denne måten muligheten til å gjøre jobben sin på en god måte. Resultatet er at man blir tvunget til å avvise barn i deres søken etter oppmerksomhet. Man får ikke stimulert barna kognitivt, språklig eller følelsesmessig. Noe annet MÅ jo gjøres istedenfor. Prioritering, prioritering og mer prioritering. 
Samtidig skal alt dokumenteres og foreldrene møtes og forstås til man dør! Man får klager i retur, hvilket er forståelig på sett og vis! 
 

Pauseavvikling er noe dritt. Da blir man fort gående med 12 barn på nytt. Er det meldt 15 minusgrader og man må være inne hele dagen blir dagene forferdelige. Utearealet maskerer vanligvis mye av problemet og gjør dagene slitsomme, men mulige. 
 

i lengden forsvinner vi jo fra yrket. Selvsagt gjør vi det! Det er veldig synd! Vi valgte jo å jobbe i barnehage fordi vi er så glade i barn, ja faktisk alle barn, også de med adferdsvansker. Når vi tvinges til å svikte dem vi valgte jobben for å hjelpe blir det svært tungt. Det alle vanskeligste er kanskje følelsen av at man gjør en drittjobb rent pedagogisk. Man jobber til man stuper, men gjør en drittjobb. Sånt tærer på i lengden

Anonymkode: 71bf1...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette forekommer så absolutt hyppig! Har selv jobbet alene i opptil 2 timer både på starten og slutten av dagen med bortimot 20 barn på det meste. Som du nevner har man alltid 2-5 krevende barn på en normalavdeling. Biting, spytting og annen problemfylt adferd florerer. Mens man skifter bleie på ett barn, har døra til avdelingen på gløtt for å lytte til stemningen på avdelingen. Man må hele tiden drive med brannslokking og sørge for at alle er rene og har det greit nok. Mange barn «maser» om oppmerksomhet (hvilket er helt normalt for barn), mens man er opptatt med å skrifte på ett barn eller å bryte opp en slosskamp mellom to andre. Man frarøves på denne måten muligheten til å gjøre jobben sin på en god måte. Resultatet er at man blir tvunget til å avvise barn i deres søken etter oppmerksomhet. Man får ikke stimulert barna kognitivt, språklig eller følelsesmessig. Noe annet MÅ jo gjøres istedenfor. Prioritering, prioritering og mer prioritering. 
Samtidig skal alt dokumenteres og foreldrene møtes og forstås til man dør! Man får klager i retur, hvilket er forståelig på sett og vis! 
 

Pauseavvikling er noe dritt. Da blir man fort gående med 12 barn på nytt. Er det meldt 15 minusgrader og man må være inne hele dagen blir dagene forferdelige. Utearealet maskerer vanligvis mye av problemet og gjør dagene slitsomme, men mulige. 
 

i lengden forsvinner vi jo fra yrket. Selvsagt gjør vi det! Det er veldig synd! Vi valgte jo å jobbe i barnehage fordi vi er så glade i barn, ja faktisk alle barn, også de med adferdsvansker. Når vi tvinges til å svikte dem vi valgte jobben for å hjelpe blir det svært tungt. Det alle vanskeligste er kanskje følelsen av at man gjør en drittjobb rent pedagogisk. Man jobber til man stuper, men gjør en drittjobb. Sånt tærer på i lengden

Anonymkode: 71bf1...c72

Det er ganske ironisk at regjeringen ønsker at 50% av barnehageansatte skal være barnehagelærere, når vi ikke får brukt noe særlig av det vi lærer gjennom studiet pga for lav bemanning.

I tillegg vet vi så godt hvor skadelig det er for barna å ikke bli sett eller hørt...

Mange barn har det bedre hjemme.

Anonymkode: cac33...485

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2022 den 1.43):

Det er ganske ironisk at regjeringen ønsker at 50% av barnehageansatte skal være barnehagelærere, når vi ikke får brukt noe særlig av det vi lærer gjennom studiet pga for lav bemanning.

I tillegg vet vi så godt hvor skadelig det er for barna å ikke bli sett eller hørt...

Mange barn har det bedre hjemme.

Anonymkode: cac33...485

Nettopp! Man kan godt være opptil 3 pedagoger på en og samme avdeling uten at det hjelper noe som helst dersom det kun er de tre som jobber med 24 barn hver dag. Pedagogisk innhold krever jo et minimum av arbeidskraft og «velstand» på avdelingen. Ped er det første som ofres når det koker og man er kronisk underbemannet. Har vel skrevet ca 5-6 dagsrapporter siden 1. august pga sykefravær. Bare et av mange grelle eksempler på konsekvensene av for få folk på jobb.

Anonymkode: 71bf1...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nettopp! Man kan godt være opptil 3 pedagoger på en og samme avdeling uten at det hjelper noe som helst dersom det kun er de tre som jobber med 24 barn hver dag. Pedagogisk innhold krever jo et minimum av arbeidskraft og «velstand» på avdelingen. Ped er det første som ofres når det koker og man er kronisk underbemannet. Har vel skrevet ca 5-6 dagsrapporter siden 1. august pga sykefravær. Bare et av mange grelle eksempler på konsekvensene av for få folk på jobb.

Anonymkode: 71bf1...c72

Men er det ikke litt "chill" å nærmest jobbe som assistent, med pedagog lønn da?

Anonymkode: 530f2...013

[AnonymBruker]

Jeg er helt rystet over hvordan barnehagene drives i dag, blir oppriktig lei meg på barnas vegne, magien av barndom forsvinner jo i møter, dokumentasjon, og kaos. har ikke ord lenger over hvor utakknemlig, utmattende, skadelige jobben det er.

Anonymkode: 0fe3b...ed9