Din holdning til stell av gravminner ?

[AnonymBruker]

Mange av de menneskene som vi hadde tette familiebånd til, og  betydde noe for  både meg, og vår  familie  har forlengst fått sin grav, og en  påminning om at livet har en begynnelse, og livet har en slutt. Det å kunne få ha en grav å gå til, og legge vekt på at gravminne ser pent å ryddig ut har gjitt  en mening.

  Synes samtidg det er trist å sjå mange igjenngrodde kravminner, og der ein vet det finnes pårørende som tilsynelatende ikkje bryr seg.  Det kan selvsagt vera ulike årsaker til at gravminner ikkje blir stelt som at  det  ikkje lenger finnes noen nære familiebånd som kan følge dem  opp.

 Er etterhvert blitt bekymra for at det er blitt en slags holdningsendring i takt med genrasjonskifte at  stell av gravminner er noe de yngre ikkje legg særleg vekt på.  Mange har vel å merke som tradisjon å  valfarter til gravminne jul-og nyttårsaften og setter ned eit lys, men glimerer med sitt fravær resten av året.     

 

  

Anonymkode: be8b8...8e9

[AnonymBruker]

Det er jo noe med å få de yngre generasjonene til å forstå viktigheten med gravstell og kanskje ta med de med på prosessen. Jeg har aldri blitt tatt med på noe slikt, så for meg er det unaturlig å starte med det hos de familiemedlemmene som har gravminne plass. 

Jeg mistet min far til kreft, og min farmor er den som steller graven idag. Da hun ønsket å både stå for regningen og ansvaret. Jeg er inneforstått med at når hun ikke lenger er tilstedet, er det min tur og min fars søsken å ta vare på graven der både min far og farmor vil ligge. 

Anonymkode: a38f9...2c8

[AnonymBruker]

De døde ligger jo ikke på et jorde under en sten, ts. De døde er døde. Vi velger hvor vi minnes dem (om vi har lyst å minnes dem. Ikke alle slektninger var hyggelige slektninger). Og kan derfor velge å minnes dem i egen hage, eller ved kjøkkenbordet eller på sofaen med en stor bolle full med deres yndlingssnack.

Mine besteforeldre etc insisterte og insisterer på gravsten. Den blir stående ustelt av meg, fordi en gravsten ikke har verken verdi eller betydning for meg. Men om det å velge stein har betydning for dem? Da er det helt ok. Jeg skal ikke protestere. Men jeg steller den ikke. Den døde er død, og tar ingen skade av forfall og forsvinning av gravstener. Min innsats for dødes vilje har null verdi for noen.

Jeg tenker nok at folk fremover i økende grad velger kremering og minneplate på felles vegg. Det eneste som gir mening. I den grad man trenger sitt navn på en plakett.

Anonymkode: b853f...ce5

[skreppamedleppa]

Jeg besøker skjeldent graven til folk. Jeg minnes de igjennom helt andre ting en å besøke en gravplass. Mange er for opptatt av å plante og stelle i frykt for hva andre tror og hva andre mener. Jeg har med meg mine som for lengst er døde på mine måter, å besøke en grav har ingen nytte for seg bortsett fra å please andre nyskjerrige mennesker som tenker mye om hva andre gjør, og at andre velger å gjøre ting eller å hedre og minnes de døde på andre måter. En er så livende redd for å gjøre noe andre ikke godkjenner "å familien til han eller hun var nok ikke glad i han/hun når det ikke er noe gravblomster", det er smålige tanker fra dømmende mennesker som ikke aner noenting om veldig mye. Jeg steller minner og mennesker men ikke ved døde gravplasser. Det betyr lite for meg. Andre kan gjerne gjøre hva de vil, legge ned både blomster og annet men en bør inneha respekten for at ikke alle har samme synspunkter om dette uten at det nødvendigvis er vi som ikke gjør dette som må endre oss.

For å sitere Anne Frank "Dead people receive more flowers than the living ones because regret is stronger than gratitude."

 

og et dikt jeg har mer sansen for enn noen form for gravstelling..

Do not stand at my grave and weep

I am not there. I do not sleep.
I am a thousand winds that blow.
I am the diamond glints on snow.
I am the sunlight on ripened grain.
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning’s hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry;
I am not there. I did not die.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

De døde ligger jo ikke på et jorde under en sten, ts. De døde er døde. Vi velger hvor vi minnes dem (om vi har lyst å minnes dem. Ikke alle slektninger var hyggelige slektninger). Og kan derfor velge å minnes dem i egen hage, eller ved kjøkkenbordet eller på sofaen med en stor bolle full med deres yndlingssnack.

Mine besteforeldre etc insisterte og insisterer på gravsten. Den blir stående ustelt av meg, fordi en gravsten ikke har verken verdi eller betydning for meg. Men om det å velge stein har betydning for dem? Da er det helt ok. Jeg skal ikke protestere. Men jeg steller den ikke. Den døde er død, og tar ingen skade av forfall og forsvinning av gravstener. Min innsats for dødes vilje har null verdi for noen.

Jeg tenker nok at folk fremover i økende grad velger kremering og minneplate på felles vegg. Det eneste som gir mening. I den grad man trenger sitt navn på en plakett.

Anonymkode: b853f...ce5

Nei, du har helt rett i at mange døde ligger ikkje på eit jorde under en stein. Mange  har fått en våt grav på havet, og de pårørende har  aldri fått en grav å gå til, men en "minnnestein" med navn. At eit  gravminne ikkje har noen  minneverdig symbolsk verdi for deg vitner om at du og dine besteforeldre som institerte på gravstein hadde ulike holdninger.

 

Anonymkode: be8b8...8e9

[AnonymBruker]

Tror ikke det nødvendigvis ligger på generasjonsskifte kanskje mer det at vi flytter mer på oss enn før? De eldre blir jo gjerne værende men i dagens Norge flytter jo folk hit og dit.

Anonymkode: 87a49...318

[AnonymBruker]

For meg personlig er det meningsløst. Steller heller i min egen hage. Den døde er jo død, så de bryr seg ikke. De fins jo ikke. 

Anonymkode: c4d6d...be0

[AnonymBruker]

Er nok mye med hva man har vokst opp med? Kan huske at jeg var med farmor å stelte en grav en gang. Thats it!

Var på morfars grav da mormor døde, og la ned blomster. Har kanskje vært der en gang etter de begge døde. Har aldri kjent noen form for ro eller hatt behov for å oppsøke gravene. Bor også langt unna alle gravene, så å dra dit for å stelle dem, vil kreve veldig mye tid. 

Når jeg selv dør håper jeg på å få asken min spredd, og at ingen føler de MÅ stelle noe for å gjøre meg glad. Enig med "do not stand at my grave and weep"-diktet... 

Anonymkode: a11d8...4ef

[Amossa]

Her jeg bor er det et par damer som frivillig har påtatt seg "ansvaret" for kirkegården.  Det er ikke sånn at de steller de gravene som er ustelte, men de vet hvem de er som egentlig burde..  Så kommer man dit blir man møtt med "så flott, endelig.."  

Kjenner jeg blir provosert av sånt.  Det er som om man har en plikt, og at min skikkelighet avhenger av dette. 

Jeg har mine foreldre liggende på kirkegården.  Vet godt at de ville sagt at jeg skulle prioritere jobben min, familien osv. framfor å bruke tiden min på å plante en blomst på graven deres.  De var sånn.  
Da er det ganske irriterende at andre legger seg opp i hvordan jeg setter pris må mine kjære som er borte.  

[AnonymBruker]

Jeg synes det er leit med gravsteder som ikke blir stelt. 

Er helt enig at man ikke må stå på gravstedet for å minnes den som er død. Men jeg synes allikevel det er noe trist over at folk ikke steller graver.

Var sist innom for 2 dager siden for å plante nye blomster. Det er noe med at navnet på den avdøde står på stenen og at det bør se pent ut der tenker jeg. Har forståelse for at ikke alle har muligheten. 

Anonymkode: 807b9...ab8

[AnonymBruker]

Amossa skrev (6 timer siden):

Her jeg bor er det et par damer som frivillig har påtatt seg "ansvaret" for kirkegården.  Det er ikke sånn at de steller de gravene som er ustelte, men de vet hvem de er som egentlig burde..  Så kommer man dit blir man møtt med "så flott, endelig.."  

Kjenner jeg blir provosert av sånt.  Det er som om man har en plikt, og at min skikkelighet avhenger av dette. 

Jeg har mine foreldre liggende på kirkegården.  Vet godt at de ville sagt at jeg skulle prioritere jobben min, familien osv. framfor å bruke tiden min på å plante en blomst på graven deres.  De var sånn.  
Da er det ganske irriterende at andre legger seg opp i hvordan jeg setter pris må mine kjære som er borte.  

Det tar ikke mange minuttene å plante en blomst. Det har alle tid til.

Anonymkode: 93957...08d

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at de fleste steller gravene fint på den store kirkegården der mine foreldre ligger begravet. Det er veldig fint og fredfullt der. Et sted å minnes, og med masse benker under store trær nær sjøen.

Jeg minnes de jeg har mistet hele tiden, men liker å pynte og ordne graven slik at den ser pen ut. Vet at foreldrene mine ville satt pris på at det er fint der, og det er en god atmosfære rundt hele stedet som gjør at det kjennes godt å være der.

Selv om jeg ofte har en travel hverdag, så finner jeg tid til å dra innom der minst en gang i måneden. Ikke noe problem. Da holder jeg alt vedlike, vanner plantene, luker bort visne blomster og tørker av gravstøtten om nødvendig. Tenner lys i lykten om høsten og vinteren. Det samme ser jeg blir gjort omtrent omtrent over alt, så det er ikke noe spesielt for vårt gravsted.

Jeg gjør det ikke for at andre skal tenke slik eller sånn. Jeg gjør det for min egen del, hva andre tenker er ikke så viktig for meg.

 

Anonymkode: e684d...66d

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en tradisjon som har utspilt sin rolle, i en tid hvor vi flytter på oss mye mer enn før. Er mest en kilde til baksnakking på bygda, hvor folk henger seg opp i sånt. I min familie har vi begynt å velge gravsteiner uten plass til plantede blomster, for å slippe dette, så kan man kjøpe en bukett eller potteblomst de gangene man vil gjøre det. Selv har jeg ingen barn eller andre nære, og skal kremeres og legges i umerket minnelund, så ingen skal føle på at de må innom, de som vil besøke meg etter jeg er død skal gjøre det fordi de har lyst. 

Anonymkode: 73590...b79

[AnonymBruker]

På min kirkegård er alle gravsted stelte, vi har gode ordninger som gjør at alle blir tatt vare på. 

For meg handler det om respekt for de avdøde, respekt og kjærlighet.

Hvis man har anledning så steller man graven. Mener jeg. Hvis man er der to ganger i året så er det bedre enn ingenting, det finns mange blomster som greier seg godt. 

 

Anonymkode: f81cf...543

[AnonymBruker]

Det er helt greit at denne skikken og tradisjonen har spilt sin rolle. Det blir vanligere med kremasjon og folk flytter mer enn før da en bodde hele livet på en plass. Det er mange måter å vise respekt på enn å stelle en gravplass og bygdedyret på (hva alle andre mener,) det er litt avdanket holdninger heldigvis 

Anonymkode: 3120b...32f

[Brunhilde]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

...

Jeg tenker nok at folk fremover i økende grad velger kremering og minneplate på felles vegg. Det eneste som gir mening. I den grad man trenger sitt navn på en plakett.

Anonymkode: b853f...ce5

Jeg håper og tror det samme som deg, og har gitt beskjed om at dette er hva jeg ønsker når den dagen kommer. Navn eller ikke er opp til de som blir igjen, for meg spiller det ingen rolle.

Når det kommer til gravsteder og stell, så syns jeg at om man velger å ha et gravsted, så bør det holdes i orden og har man ikke anledning til å stelle selv, så er det kanskje en ide og enten sette det bort eller slette gravstedet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det tar ikke mange minuttene å plante en blomst. Det har alle tid til.

Anonymkode: 93957...08d

Mange bor jo langt unna. 

Anonymkode: 872c1...e50

[AnonymBruker]

Farmor og farfar sin grav er rimelig ustelt, farfar har ikke engang fått navnet sitt på steinen... korset som ble satt ned når hans urne ble senket i jorden står der fremdeles over tre år senere...

Min far bryr seg dessverre ikke... jeg har ikke råd til å ta ansvar for graven deres, det er heller ikke et ansvar jeg vil ta når nærmeste pårørende faktisk er i live! Men er innom en gang eller to i løpet av året, og da rydder jeg litt om det er noe som er vissent. Når festetiden er over er jeg stygt redd for at graven forsvinner...😭

Anonymkode: 0bc17...e26

[Ulven]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Mange bor jo langt unna. 

Anonymkode: 872c1...e50

Men da er det alltid mulighet for å sette bort stellet. Det koster noen kroner, men da slipper iallefall gravstedet å se ustelt og forlatt ut.

Personlig er min mening at har man tatt på seg ansvaret for et gravsted så skal det se normalt pent ut. Det vil si enten stauder/planter som passer seg selv, eller kjøp av tjenester. Klarer man ikke dette er det bedre å slette gravstedet enn at det gror helt ned. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er jo noe med å få de yngre generasjonene til å forstå viktigheten med gravstell og kanskje ta med de med på prosessen. Jeg har aldri blitt tatt med på noe slikt, så for meg er det unaturlig å starte med det hos de familiemedlemmene som har gravminne plass. 

Jeg mistet min far til kreft, og min farmor er den som steller graven idag. Da hun ønsket å både stå for regningen og ansvaret. Jeg er inneforstått med at når hun ikke lenger er tilstedet, er det min tur og min fars søsken å ta vare på graven der både min far og farmor vil ligge. 

Anonymkode: a38f9...2c8

Nå skal jeg si noe som for deg høres helt brutalt ut.

Min far har ligget i graven i 11 år. Jeg pynter på graven for min mor er så sløv å holde graven i orden. Så for skammens skyld, når slekt besøker graven, prøver jeg å holde i orden der. Mine søsken gir blaffen for de er der kun julaften å da er graven nedsnødd. 

Men den dagen det har gått 20 år for både min far å min mor, når den dagen har kommet at innkreving av å måtte betale for gravplassen. Eller rettere sagt en jordhaug med en rådyr gravstein til nesten 30,000,- så er det stopp!

Har også sagt i fra at jeg viderefører ikke å betale på besteforeldre, tipp tipp oldeforeldre som min mor driver med. Like sløv å pynte på gravene der.

 

Minnene lever fordi! Betaler ikke flere tusen for en jordhaug. Personer som har ligget begravet i 20 år skal være helt bort.ingen bein eller noe. 

Jeg selv skal kremeres og asken strødd. Ønsker ikke kirkegårdplass. Ikke skal de få tjene på min død med verken gravstein eller dyr blomster som må plantes hvert år fra vår til høst.

 

Anonymkode: 113e3...ec7