Jeg har så lyst å gifte meg med han❤️ Men føler ikke han kommer til å fri

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

jo jo, men noen menn kan holde tilbake med å fri i frykt for et nei. Litt annet med blomster

Anonymkode: 829c9...f2d

Tja.. vi er vel forskjellige. Jeg hadde ikke likt det uansett. Det føles som mas og tvang for meg. De har jo snakket om de vil bli gift eller ikke, som i dette tilfellet at man vil stå hvit brud, men likevel frir ikke mannen som kvinnen ønsker. Hvis man da må begynne hinte om det, ta det opp, ikke vil fri selv heller - hvor spesielt blir det frieriet egentlig? Slik føles det hvertfall ut personlig for meg  Jeg hadde ikke klart «Åååå han fridde til meg» vitende om at «Jeg fikk han til og fri».

Anonymkode: b3c75...d6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvis man ikke liker blomster. Da er det jo ganske teit at han kommer med blomster, og man må spille glad.

Så man bør jo være ærlig om at blomster er noe man liker, og ønsker seg, før han dukker opp med buketten. 

Anonymkode: 03862...870

Ja, men hvis jeg elsker blomster og har håpet på blomster i to år, og må si det, og blomstene plutselig dukker opp, da er det ikke så spesielt lenger for meg. 

Anonymkode: b3c75...d6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette hørtes ikke bra ut.

Du er bare 26år, vært sammen så lenge. Dette er dødsdømt i lengden, dere var altfor unge når dere ble sammen. Så går ikke mage år etter dere gifter dere før dette er over.

Sorry, sånn er virkeligheten.

Anonymkode: 3d0b7...f81

Ikke enig. Alle gifte i vår venne og omgangskrets  var tenåringer når de ble sammen, og er nå fortsatt godt gift med barn i 30 årene.

Anonymkode: b387f...632

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette hørtes ikke bra ut.

Du er bare 26år, vært sammen så lenge. Dette er dødsdømt i lengden, dere var altfor unge når dere ble sammen. Så går ikke mage år etter dere gifter dere før dette er over.

Sorry, sånn er virkeligheten.

Anonymkode: 3d0b7...f81

Jeg er i 40 årene, og har vært med mannen i 22 år. 

Selvfølgelig kan man vokse fra hverandre. Det som har skjedd med oss er imidlertid at vi har vokst sammen. Det er noe helt spesielt å være i et forhold uten bagasje, i et forhold der man har formet livet sitt sammen fra man ikke eide noe, der man bare ved et blikk eller et ord vet hva den andre egentlig tenker og føler. 

Jeg håper virkelig jeg aldri må ut på markedet igjen. For det jeg ser hos venninner i samme alder er at man treffer noen som også har levd sitt voksenliv, og at det er forskjeller som gjør at man aldri vil klaffe fullt ut, ofte aldri vil like å bo sammen en gang. Så blir det bare konflikter og misforståelser, og så brudd. 

Anonymkode: 03862...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, men hvis jeg elsker blomster og har håpet på blomster i to år, og må si det, og blomstene plutselig dukker opp, da er det ikke så spesielt lenger for meg. 

Anonymkode: b3c75...d6f

Så mannen din er tankeleser? 

Anonymkode: 03862...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så mannen din er tankeleser? 

Anonymkode: 03862...870

Nei, vi har snakket sammen, og han vet hva jeg ønsker og føler, og det samme andre vei, så jeg bruker ikke energi på og håpe på blomster for jeg vet han er ikke personen til og kjøpe blomster. Jeg ville aldri lagt opp til at jeg må ha blomster, og latet som om det var det beste som hendte meg, og delt med andre at mannen min er SÅ romantisk. Det hadde vært nedtur for meg. 

For at vi ikke skal rote oss for mye inn i blomster, det var bare et eksempel på hva jeg ikke ville likt, blomster eller frieri: enten snakker man om tema som ekteskap sammen, og man vet hvor man står etter mange år sammen, og godtar at man blir fridd til eller ikke. Eller så frir man selv hvis man har lyst og være gift. Man bruker ikke år og dager på og håpe på noe som man ikke tror vil skje; også legger opp til «Jeg vil du skal fri til meg». Det hadde ikke vært noe spesielt for meg. 

Anonymkode: b3c75...d6f

[AnonymBruker]

Men det kan jo hende TS sin mann frir på middagen, eller at de kommer inn på tema helt naturlig som leder til noe. Krysser fingrene det går TS sin vei  

Anonymkode: b3c75...d6f

[Navani]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Nei, men jeg nevnte for 2-3 år siden at jeg hadde lyst å stå hvit brud engang ❤️ 👰‍♀️Men ellers har vi ikke snakket noe om det.

Anonymkode: e4c57...16e

Da ville jeg pratet om det. Ingen er tankelesere, han tror kanskje du er kjempefornøyd slik ting er nå og ikke tenker så mye på det.

Aldri forvent at partner tar hint. Har spart oss for mye misforståelser. Å kunne prate om alt er så viktig for et forhold som skal vare

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, vi har snakket sammen, og han vet hva jeg ønsker og føler, og det samme andre vei, så jeg bruker ikke energi på og håpe på blomster for jeg vet han er ikke personen til og kjøpe blomster. Jeg ville aldri lagt opp til at jeg må ha blomster, og latet som om det var det beste som hendte meg, og delt med andre at mannen min er SÅ romantisk. Det hadde vært nedtur for meg. 

For at vi ikke skal rote oss for mye inn i blomster, det var bare et eksempel på hva jeg ikke ville likt, blomster eller frieri: enten snakker man om tema som ekteskap sammen, og man vet hvor man står etter mange år sammen, og godtar at man blir fridd til eller ikke. Eller så frir man selv hvis man har lyst og være gift. Man bruker ikke år og dager på og håpe på noe som man ikke tror vil skje; også legger opp til «Jeg vil du skal fri til meg». Det hadde ikke vært noe spesielt for meg. 

Anonymkode: b3c75...d6f

Men det er jo omtrent det jeg skriver. Så vi snakker nok bare rett forbi hverandre. 

Jeg skriver ikke at TS skal si; Jeg vil gifte meg neste år, og jeg vil du skal fri, og det skal være slik og slik.

Jeg sier at i et sunt forhold er det naturlig å snakke åpent om neste steg, ønsker for fremtiden, preferanser (uansett om det er frieri eller blomster). Det er slike temaer vi stadig besøker. Så både barn, ønske om ekteskap, bosted, med mer, et tema som det var naturlig å berøre innimellom allerede fra tidlig i forholdet.

Nå i 40 årene er vi allerede godt i gang med pensjonsårene i samtalene våre, og har også berørt ønsker for begravelse 🙈 😂

Anonymkode: 03862...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Men det er jo omtrent det jeg skriver. Så vi snakker nok bare rett forbi hverandre. 

Jeg skriver ikke at TS skal si; Jeg vil gifte meg neste år, og jeg vil du skal fri, og det skal være slik og slik.

Jeg sier at i et sunt forhold er det naturlig å snakke åpent om neste steg, ønsker for fremtiden, preferanser (uansett om det er frieri eller blomster). Det er slike temaer vi stadig besøker. Så både barn, ønske om ekteskap, bosted, med mer, et tema som det var naturlig å berøre innimellom allerede fra tidlig i forholdet.

Nå i 40 årene er vi allerede godt i gang med pensjonsårene i samtalene våre, og har også berørt ønsker for begravelse 🙈 😂

Anonymkode: 03862...870

Da er vi nok enige 😄 Og det høres ut som oss!

Anonymkode: b3c75...d6f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Nei, men jeg nevnte for 2-3 år siden at jeg hadde lyst å stå hvit brud engang ❤️ 👰‍♀️Men ellers har vi ikke snakket noe om det.

Anonymkode: e4c57...16e

 

1. En bemerkning om at du gjerne vil stå hvid brud forteller ham faktisk ikke mer enn at du vil ha hvid kjole på når du gifter deg. Ikke at det skal være kirkebryllup. Ikke hva slags bryllupsfest du ønsker. Ikke at han skal gå ned på kne og fri til deg som i amerikansk filmer. Heller ikke at det er ham du vil giftes med, faktisk. 

2. Hvis han hadde sagt noe een gang for flere år siden, som at han godt kunne tenkte seg å prøve å kjøre på mountainbike, og han aldri noensinne hadde nevnt det igjen, ville du så tro han gikk rundt og holdt på å dø av lengsel etter å prøve mountainbiking? Sånn motsetning til hvis han uoppfordret tok det opp tre ganger i uken og plapret i vei om utstyr, steder, optimalt dekktrykk, osv. (Ville du overhodet huske det?)

Anonymkode: 607ae...142

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min samboer i 13 år. Vi har barn på 4 og 5. For to år siden fridde han og vi gifter oss på lørdag. 

Jeg ble så sjokkert når han fridde. Jeg har alltid drømt om bryllup, men jeg forsto for mange år at det ikke sto like høyt hos han, så etter at vi snakket om det en gang for lenge siden og jeg forsto at det ikke helt var greia, la jeg det egentlig på is. Samboeren var viktigere for meg enn et eventuelt bryllup. 

Men så fridde han altså tilslutt allikevel, og nå blir det bryllup. Så jeg vil ikke si at alt håp er ute, ts. 

Anonymkode: 89e52...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette hørtes ikke bra ut.

Du er bare 26år, vært sammen så lenge. Dette er dødsdømt i lengden, dere var altfor unge når dere ble sammen. Så går ikke mage år etter dere gifter dere før dette er over.

Sorry, sånn er virkeligheten.

Anonymkode: 3d0b7...f81

Tull. De fleste parene i min omgangskrets har vært kjærester siden tenårene, dvs. i 40-45 år.

Anonymkode: a4544...0b3

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du kan jo fri... 

Anonymkode: 61580...019

Dette.

 

En venninne var lei av å vente og fridde til sin samboer som sa ja. De gifter seg nå i oktober 😄

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Dette hørtes ikke bra ut.

Du er bare 26år, vært sammen så lenge. Dette er dødsdømt i lengden, dere var altfor unge når dere ble sammen. Så går ikke mage år etter dere gifter dere før dette er over.

Sorry, sånn er virkeligheten.

Anonymkode: 3d0b7...f81

Og i min familie har "alle" vært sammen siden ung alder, inkludert oss. Det samme gjelder faktisk mine nærmeste venninner også. Kan ikke snakke for de andre parene, men vi har det fortsatt veldig fint sammen etter et par titalls år. Det er ingen som kan spå fremtiden, men jeg nekter å kaste bort noe som fungerer bra nå fordi det kan gå til helvete.

 

TS: Vi var sammen i 12 år før vi forlovet oss. Giftermål var noe vi snakket mye om i løpet av årene sammen, både om vi skulle gifte oss (tradisjon i min familie, ikke i hans) og hvordan et eventuelt bryllup skulle foregå. Vi snakket også mye om rettigheter og plikter som gift, f.eks. forsørgerplikt. Hadde vi ikke hatt disse samtalene ville vi neppe vært gift i dag. Jeg ønsket først og fremst at han skulle fri fordi jeg da visste at han var klar for det. Samtidig hadde vi en åpen dialog om at bryllup ikke var høyeste prioritet i perioder med utdanning, uten faste arbeidsforhold etc.. 

Anonymkode: d8df3...b3e

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hehe, er ikke amerikansk. Ja, kanskje jeg skal ta det opp under middagen ❤️ 

Anonymkode: e4c57...16e

Ta det opp med han ja ! Når det passer! Skal jeg gifte meg igjen kommer jeg aldri til å fri. Da tar jeg heller den varianten at vi diskuterer det og kommer fremt til en felles avgjørelse som to partnere. Om hun mener det er lite romantisk er det hennes problem  Men alvorlig talt da! Det er jo faktisk den enste rette måten å gjøre det på. Det er absurd der den ene bare frir på direkten, så blir det nei   Snakk om nedtur. Aldri om jeg utsetter meg for noe slikt.

[AnonymBruker]

Skjønner ærlig talt ikke forskjellen på om du frir selv, eller at du nærmest på be han om å gjøre det. Det er jo ikke romantisk når det skjer fordi du spør om det heller. 

Hadde enten fridd selv eller bare tatt en samtale om det og blitt enige 🙂

Anonymkode: 30537...817

[AnonymBruker]

Hvis han tar opp temaet barn så kan du jo si at du ønsker veldig at dere skal få barn, men at du vil være gift først og han har ikke fridd enda.

Anonymkode: 5bee5...47e

[mingus]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2022 den 14.25):

Dette hørtes ikke bra ut.

Du er bare 26år, vært sammen så lenge. Dette er dødsdømt i lengden, dere var altfor unge når dere ble sammen. Så går ikke mage år etter dere gifter dere før dette er over.

Sorry, sånn er virkeligheten.

Anonymkode: 3d0b7...f81

🙄🙄🙄

[AnonymBruker]

Hvis han tar opp temaet barn, så kan du jo si noe om at man kanskje bør være forlovet før man planlegger barn? Det er mye mer romantisk å bli enige om å gifte seg enn at mannen skal få lov til å bestemme at dere skal gifte dere. 

Her i gården gikk det feil vei. Samboeren min ønsker ikke ekteskap, og jeg er stuck som frøken og ikke fru. Siden vi har barn føler jeg ikke at jeg kan la noe så "trivielt" som en tittel og et etternavn ødelegge familien. 

Anonymkode: fecb1...a40