Jeg må bruke av mine penger når jeg jobber for restauranten

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er gode og fine prinsipper du har, applaus til deg for det. Jeg ville gjerne ansatt deg! Men slike "slagord" høres veldig malplassert ut for en ung student som har deltidsjobb i en luguber bransje. Dette med å være en hardtarbeidende person som investerer i jobben, tar en for laget, ser det store bildet, tenker positivt og ser på bedriftens beste i stedet for sitt eget, er en naturlig tankegang å ha hvis man er en voksen person i en godt lønnet jobb som krever høy utdannelse. De fleste studenter har ikke slike jobber. De har derimot slitsomme, utakknemlige, rutinepregede jobber med lav lønn og usikre forhold. Ofte blir de også dårlig behandlet av sjefen. Ikke mange blir inspirert til å være så storsinnede som det du skisserer med en slik jobb, og det synes jeg ikke man kan forvente heller. Jeg var selv student i en kjip deltidsjobb en gang. Sjefen viste tydelig at hun mente at selv vi som jobbet hver tredje helg og hadde status som et nødvendig onde på arbeidsplassen, skulle sette jobbens beste foran vårt eget og være ydmykt takknemlige for at vi fikk lov til å jobbe der. Beklager, men det er ikke helt realistisk. 

Anonymkode: a557d...966

Jeg kjenner meg ikke igjen i at det å være student skal gå på tvers av «fine prinsipper og slagord» som du sier det. Jeg har da også vært student uten utdannelse og hadde samme arbeidsmoral da som nå. Jeg har aldri hatt problemer med å få meg arbeid fordi jeg har hatt gode referanser fra dag en. Som student tror jeg nesten jeg var enda mindre kravstor enn hva jeg er i dag. Jeg var så fornøyd med å få en jobb, å få opplæring, å være en del av et arbeidsmiljø, få arbeidserfaring osv osv.

At TS jobber i en «luguber bransje» synes jeg også er rimelig nedlatende mot alle i service-  og restaurantbransjen. 
 

Min arbeidsplass har også studenter og de er faktisk nesten mer dedikert til jobben enn enkelte av de som har gått i samme tralten i 40 år, vi ser at studentene gir bra tilbakemelding på mange viktige områder.
 

Men det er store forskjeller. 

En fellesnevner ser ut til å være at de som har kommet inn på «gode hardtarbeidende» studier ofte er mer dedikerte, seriøse, fleksible og imøtekommende, og en god del av de som ikke har store fremtidsplanene for seg selv er ofte de som ønsker å yte minst mulig for mest mulig gevinst.

Det blir på en måte veldig gjennomgående i deres «karakter» og personlighet om de er late unnasluntrere som sutrer over den minste ting, eller dedikerte hardtarbeidende ansatte som engasjerer seg i jobben.

For det er vel til syvende og sist hva det koker ned til: hvor engasjert og dedikert er man egentlig? 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (25 minutter siden):

For det er vel til syvende og sist hva det koker ned til: hvor engasjert og dedikert er man egentlig? 

Jo, nettopp. Og da står jeg fast ved at det blir urealistisk å forvente at eksempelvis en 21 år gammel medisinstudent som ikke har fått studierelevant deltidsjobb skal engasjere seg helhjertet i lørdagsjobben på McDonalds eller Foodora. Alminnelig arbeidsmoral bør være en selvfølge, at man møter opp presis, oppfører seg profesjonelt og gjør jobben skikkelig. Men noe mer dedikasjon enn det synes jeg ikke det er rimelig å forvente i slike tilfeller. 

Anonymkode: a557d...966

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jo, nettopp. Og da står jeg fast ved at det blir urealistisk å forvente at eksempelvis en 21 år gammel medisinstudent som ikke har fått studierelevant deltidsjobb skal engasjere seg helhjertet i lørdagsjobben på McDonalds eller Foodora. Alminnelig arbeidsmoral bør være en selvfølge, at man møter opp presis, oppfører seg profesjonelt og gjør jobben skikkelig. Men noe mer dedikasjon enn det synes jeg ikke det er rimelig å forvente i slike tilfeller. 

Anonymkode: a557d...966

Da er vi enig. Vil dog påpeke at hva som er «alminnelig arbeidsmoral» er nok varierende fra person til person, og mange mener vel selv de har dette uten at det nødvendigvis er 100 % tilfellet.

TS har kun vært i arbeidslivet i fem måneder.
 

At hun ikke vet at det kan innebære å bruke egne sko og tøy, og kanskje mobil av og til, er for så vidt greit det, men da handler det også om nettopp det å lære seg at dette er faktisk normalt, og å lage en stor greie utav at man kanskje bruker noen tikroner i måneden til GB, er etter min mening ikke «allminnelig arbeidsmoral».
 

Men når man ikke vet hva som er vanlig eller ei er det greit å spørre, og da får hun svar.