Spørre om å få sitte på til jobb?

[AnonymBruker]

Hvor mye vet du om den/de det er aktuelt å spørre da? 
Reiser alltid rett hjem etter jobb? Starter alltid til samme tid? Skal ikke innom barnehage eller skole på noen vei? 
Kommer du godt overens med begge? 

Sånn jeg ser det, så bør du bli mye bedre kjent med de nye kollegaene dine før du vurderer å spørre. 
Først og fremst for å finne ut om det i det hele tatt ville fungert. 
Da kan du fort finne ut om dere faktisk reiser samme vei ca samtidig hver dag eller ikke. Og om det er en av dem du har bedre kontakt med enn den andre. 

Og så kunne du kanskje startet mer forsiktig da. Og spurt om å få sitte på hjem en dag dere uansett skulle gå samtidig. 
Hvis det går greit, vil personen selv tilby senere? 
Og om det skjer, så kan dere evt. snakke om å gjøre dette til en fast greie. 

 

Så lenge dere ikke kjenner hverandre ennå engang, så vil det kun oppleves som påtrengende og ubehagelig for den som blir spurt. 
"Hei, jeg er din ny kollega Lise. Jeg vet vi ikke har møtt hverandre før, men kan du kjøre meg til og fra jobb hver dag fra nå av? Jeg kan komme til deg, skal vi si 07.40 på mandag?"

Anonymkode: 98671...a8f

[hjärterdam]

Jeg bor rett ved noen kollegaer, vi bor ca 35 minutter fra jobb. Samkjører kun ved enkelttilfeller som om noen er uten bil i en dag eller tre. 

Har aldri snakket om fast samkjøring, men alle har barn, fleksitid osv, så tenker det sier seg selv litt at vi vil ha den fleksibiliteten. 

[AnonymBruker]

Alvario skrev (5 timer siden):

Er egentlig ganske overrasket over alle svarene her. Selv hadde jeg hatet å bli spurt, da jeg er sosial i alle timer på døgnet utenom de få minuttene jeg er i bilen til/fra jobb, men trodde jeg var unntaket og var ekstra sær🙈

De gangene jeg skal ha med meg noen i bilen føler jeg fort jeg mister fleksibiliteten jeg har med det å faktisk eie en bil. Plutslelig skal jeg levere noe på veien, kjøre/hente barn, bli kjørt av mannen fordi han plutslelig trenger bilen den dagen, sove i 10 min lenger fordi jeg kan++. 

Når jeg studerte samkjørte jeg med medstudent i 3 år og det gikk bare fordi hun er verdens mest tålmodigste. Hun kom til meg hver morgen og satt i bilen til jeg kom ut, så byttet vi på å kjøre annenhver dag. Hadde du TS stått utenfor døra mi hver morgen i de siste 5 min jeg stresser med å få lagt på siste sminke og få med meg morgenkaffien hadde nok stressnivået økt ennå mer.

Likevel klarer jeg ikke å komme vekk ifra at dette er egentlig ganske trist at 95 prosent av oss som har svart her er så sære. Jeg vil være inkluderende, miljøvennlig og raus, og irriterer meg grønn over motstanden jeg har for å si; ja, såklart kan du spørre, er jo bare koselig å drøse litt på veien! 

Ha ha, ja dette er typisk den politisk korrekte generasjonen. Flott å være miljøvennlig, raus og inkluderende - ja, for alle andre altså, ikke for meg!!! Men i prinsippet er jeg det også, bare ikke i virkeligheten.

Anonymkode: 0b0e6...d8c

[AnonymBruker]

Angående dette med fleksibilitet. Hadde det vært lettere å kjøre en kollega hjem fra jobb? Du er uansett ferdig, stikker hodet innom kollegaen og sier "jeg drar om to minutter, vil du sitte på"? 

Kunne det vært en løsning, da? Så kan man eventuelt avtale kjøring morgenen etter, hvis det passer for sjåføren.

Forutsatt at man blir enig om deling av utgifter osv. 

Anonymkode: c537c...505

[Queen of the North]

En gang innimellom -  helt ok.  Fast??  Den kjøreturen fra jobb og hjem er som oftest den eneste tiden jeg har helt alene bortsett fra når jeg er på do. Ville du ofret all alenetid for en kollega? 

[AnonymBruker]

Dropp det..

Anonymkode: aee9b...2ea

[AnonymBruker]

TA LAPPEN!

Anonymkode: 77e19...98c

[AnonymBruker]

Typisk norsk å verne om egentid = slippe å snakke med noen 🤣 

Og innrømmer gjerne at jeg heller ikke tilbyr kollega på veien å sitte på. Men tar henne med om jeg ser henne på bussholdeplassen (har spurt om hun ønsker det altså, eller om bussturen er egeneide, så hun føler seg ikke tvunget til å sitte på) 

Anonymkode: 21558...408